Edvard Moser om veien fra Haramsøya til Nobelinstituttet

Livet leves uten fasit. Man følger sine lidenskaper. Om man fikk velge opp igjen kunne man komme til å velge noe annet. Edvard Moser, for eksempel, er ikke sikker på om han da ville valgt å bli forsker, fortalte han i sin sommerprat søndag 5. juli.

” Hei. Mitt navn er Edvard Moser.”

Slik begynte nobelprisvinneren, NTNU-professoren Edvard Moser sin sommerfortelling i Sveriges Radio. En nedkortet versjon ble sendt på NRK.

Mange kjenner ekteparet Edvard og May-Britt Moser. Grunnleggere av Kavli-senteret, verdenskjente hjerneforskere, og innehavere av Nobelprisen.

Nobelprisen er en stor utmerkelse. I det svenske ”folkhemmet” henger statusen som ”Sommarpratare” ikke mye lavere. De senere år har Petter Stordalen, Karl-Ove Knausgård og Beate Grimsrud blitt beæret med invitasjonen. Nå sto Edvard for tur.

Vi tror vi vet ganske mye om hjerneforskningen deres. Dette viet han også store deler av foredraget til.

Men hva driver en mann som  Edvard Moser når han ikke forsker eller sover? Hva brenner han for? Det er flere ting, fikk vi vite.

Blant annet vulkaner.

Forlovet på Kilimanjaro

Interessen ble vekket etter en tur til toppen av Kilimanjaro, fortalte han. Der forlovet han og May-Britt seg, på kanten av krateret, i 20 minus og med kraftig høydesyke.

- Turen på Kilimanjaro var begynnelsen på en voksende interesse for vulkaner. Aktive vulkaner, fortalte han.

Neste vulkanprosjektet ble en overnatting på Stromboli, nord for Sicilia, en av de mest aktive vulkaner i verden.

- Å overnatte på et fjellplatå rett ved siden av, og litt over, krateret på Stromboli, er en av mitt livs opplevelser. May-Britt og jeg hadde med oss sovepose og liggeunderlag. Liggeunderlaget begynte å smelte, og vi ble vekt av drønn og lavasprut hvert 20 minutt. Opplevelsen av varme madrasser og risting i berggrunnen, sammen med rød lava som ble kastet opp i været, gjorde et uutslettelig inntrykk, og siden har jeg søkt vulkanske opplevelser alle steder der det er mulig. Man kan naturligvis lure på hva som er attraktivt med å oppsøke slike steder. Men noe er det kanskje greit å ikke helt forstå, fortalte han, før han berettet om en reise til Island året etter at de satt askefaste i Beijing. De ville studere på nært hold denne Eyjafjallajökull som forårsaket alt flykaoset.

HØR SOMMARPRATEN HER

Engasjementet

At både Edvard og May-Britt har et sosialt, og politisk, engasjement, fikk man et signal om da de nylig inviterte den palestinske forskeren Mohammad Herzallah til den første nordiske konferansen om hjerneforskning i Trondheim. Engasjementet fikk et eget uttrykk mot slutten av fortellingen.

- Selv om jeg tror forskningen vår er viktig, lurer jeg jo iblant på om jeg ville ha gjort det samme i mitt neste liv. Kanskje skal jeg heller bli politiker hvis jeg får en ny sjanse. Godene er så ulikt fordelt i verden, og jeg kunne ha gjort noe der. En av opsjonene da jeg måtte velge livsløp for 30 år siden var å reise til et u-land og hjelpe dem å bygge infrastruktur.  Men det får bli i mitt neste liv.

Tvileren Edvard

Tidlig i livet meldte Edvard seg ut av statskirken. Noen år senere meldte han seg inn igjen. Hvor befinner han seg i dag?

- Jeg er fremdeles i et agnostisk vakuum. Jeg tror det finnes mer mellom himmel og jord enn hva vi klarer å forklare i dag. Det er ikke vanskelig å falle på et slikt standpunkt når man ser hvor raskt utviklingen går innenfor naturvitenskapene, og spesielt i forståelsen av vårt eget sinn. Det utrolige blir trolig hele tiden, sa han, og kom med et lite spark mot de som ikke kjenner grunn til tvil.

- Det som forundrer meg mer er hvor skråsikre de troende kunne være. Det er vel det som kalles tro. Men jeg har aldri forstått hvor de troende får sikkerheten sin fra. Jeg har alltid vært en tviler, fortalte han, og la til:

- Kanskje er det å være en tviler noe av det som skal til for å være forsker.

Musikkentusiasten

Edvard  er stor fan av Pink Floyd, og spilte flere låter av bandet. Han har også et nært forhold til lyrikeren Jan Erik Vold.

- Han har revolusjonert norsk lyrikk. Jeg liker den totale frigjøringen fra regler og normer, og lysten til å gå egne veier. Jeg synes jeg kjenner meg igjen litt der, sa han.

Hvor fantes gnisten?

Edvard er født i 1962, på Haramsøya, ei øy ytterst ute på Sunnmørskysten, nær grensa til Romsdal. Det bodde 571 mennesker på øya i fjor. Hvordan ser veien ut fra Haramsøya til Nobelinstituttet i Stockholm? Med hans egne ord:

- Hvilke hendelser var det som tente forskerspiren i unge Edvard Moser? Lå det i genene, eller var det spesielle hendelser som satte det hele i gang?

Foreldrene hans flyttet dit fra Tyskland en gang på femtitallet. Faren bygde orgler. Han kom fra en prestefamilie i syv generasjoner. Moren var oppvokst i Essen, storbymenneske, drømte om å bli interiørarkitekt i unge år, fikk seg jobb i AEG, sa den opp og flyttet med mannen ut i havgapet på Mørekysten.

Siden flyttet de til tettstedet Hareid, hvor Edvard begynte på skole. Var det her vitenskapsinteressen oppsto?

Kanskje ikke.

Å lure på det man ikke forstår

- Hareid skule var en bra skole, med flinke lærere, men jeg ble nok rammet av at det ikke akkurat var klima for differensiering den gangen tidlig på 1970-tallet. Det beste man kunne håpe på hvis man var over gjennomsnittet begavet, var å bli tilvist noen nøtteknekker-oppgaver i matte-boka når man var ferdig med standardoppgavene. I de andre bøkene hadde man ikke en gang tenkt på ekstraoppgaver. Det fantes ikke noe systematisk opplegg for dem som avvek fra gjennomsnittet, fortalte han.

Interessen for vitenskap oppstod nok derfor heller i foreldrehjemmet.

- Hjemme var et bokhav, og jeg slukte den ene populærvitenskapelige boka etter den andre. Jeg fikk bøker om geologi, vulkanologi, meteorologi, zoologi, evolusjon, paleontologi, astronomi – og jeg ba om å få mer og mer. Til slutt måtte min mor reise til Tyskland for å skaffe det jeg ønsket.

Bøker, poesi, populærvitenskap, kunnskapstørst – viktige faktorer, fortalte han. Pluss noe mer.

Til syvende og sist var det kanskje grenselandet mellom tvil og tro som tente forskergnisten i den unge Edvard Moser. Med hans egne ord:

- Ofte har jeg tenkt at det å vokse opp i krysningspunktet mellom det tradisjonelle bibelbeltet og den mindre tradisjonelle teologien fra min farsside kan ha vært med på å utvikle interessen for det ukjente og det uforståtte. Å lure på det man ikke forstår, og å strekke seg mot det hinsidige, kan kanskje være bra.

UA vil gjerne ha dine kommentarer. Kommentarer fra anonymiserte brukere og kommentarer med personangrep vil bli slettet.
comments powered by Disqus
Siste fra forsiden

What's in a name? Blant prosenter og dofessorer

«Hva er det med navn? Vil «dosent» noen gang i vår bransje lukte likestilt med «professor»? Jeg tror jeg vet svaret, og er heller ikke alene om det» skriver Dag Waaler i denne ytringen.

Ytringsfrihet og ytringsansvar

La det ikke være noen tvil: NTNU skal kompromissløst forsvare ytringsfriheten og den akademiske friheten. Samtidig vil jeg minne om at god ytringskultur også handler om det enkeltes ytringsansvar, skriver Marit Reitan i denne ytringen.

Campusservice topper fremdeles statistikken over sykefravær

Avdeling for campusservice har fortsatt høyt sykefravær, men trenden er nedadgående.

- Jeg regner med dette betyr at tvangsflyttingen oppheves

Tvangsflyttingen av Kristian Steinnes var begrenset i tid ut nåværende instituttlederperiode. Når instituttlederen nå trekker seg mener han tvangsflyttingen nå må oppheves.