Forskning lønner seg for bedrifter

Oslo (NTB) - Dette er svært interessante funn, og det er gledelig at rapporten bekrefter at forskning lønner seg både for samfunnet og for bedrifter, sier Arvid Hallén, administrerende direktør i Norges forskningsråd:

- Et mer forskningsorientert næringsliv er nødvendig for å sikre verdiskaping, konkurranseevne og effektiv utnyttelse av ressurser, og Forskningsrådet vil stimulere til mer forskningsbasert innovasjon i alle deler av næringslivet,

Rapporten, som er bestilt av Nærings- og Fiskeridepartementet, ble offentliggjort fredag.

Forskning gir avkastning

SSB-rapporten "Innovasjons- og verdiskapningseffekter av utvalgte næringspolitiske virkemidler" har sett på effekten av støtte gitt til næringslivet gjennom Norges Forskningsråd, herunder SkatteFUNN, og Innovasjon Norge. Ifølge estimatene i analysen, er den gjennomsnittlige effekten per million kroner i prosjektstøtte for etablerte foretak fra enten Forskningsrådet eller Skattefunn i underkant av to nye årsverk og 1,8 millioner kroner i økt årlig verdiskaping målt etter tre år. I analysen kommer det også frem at nettoavkastningen fra offentlig finansiert forskningskapital er på 7 prosent, mens avkastning fra prosjekter uten offentlig støtte er om lag tre prosentpoeng høyere.

- Det er naturlig at avkastningen på offentlige forskningsmidler er noe lavere enn på private midler. Dette tyder på at det offentlige gjør som vi skal, nemlig støtte prosjekter med større risiko og prosjekter som bedriftene kanskje ikke ville gjennomført uten offentlig støtte. Samtidig viser tallene at forskning har positiv bedriftsøkonomisk effekt, og dette kommer på toppen av mindre målbare effekter som økt kunnskap i bedriftene og samfunnsnytten av forskningen, sier Arvid Hallén.

Virkemidlene utfyller hverandre

Den ferske SSB-rapporten har også sett på hvordan de offentlige virkemidlene for innovasjon og verdiskapning i næringslivet utfyller hverandre. Rapporten viser at det i liten grad er overlapp mellom støtte fra både Forskningsrådet og Innovasjon Norge. Rapporten viser også at effektene er størst der bedriftene får de største støttebeløpene, hvilket gjerne er bedrifter som får både Skattefunnstøtte og annen støtte. Rapporten viser positive effekter for alle virkemidlene på indikatorer som vekst, verdiskaping, salgsinntekter eller antall ansatte.

- Dette bekrefter vårt inntrykk, som er at i den grad enkeltbedrifter får støtte fra både Forskningsrådet og Innovasjon Norge er dette ofte i ulike faser av et innovasjonsløp. Vi er også opptatt av et godt samarbeid mellom aktørene, slik at næringslivet skal oppleve at de ulike støtteordningene er lett tilgjengelige og enkle å sette seg inn i, sier Arvid Hallén.

Noen hovedkonklusjoner:

• Når en bedrift får pengestøtte, skalerer den opp virksomheten. Salgsinntektene øker, og det gjør også antall ansatte. Beregningene viser at én million kroner i støtte gir mellom 1,2 og 1,7 nye årsverk gjennom Skattefunn.
• Én million kroner i støtte fra Skattefunn øker verdiskapingen i en bedrift med 1,8 mill. kroner årlig sammenlignet med lignende foretak som ikke har fått støtte.
• Forskningskapital i næringslivet som Forskningsrådet har vært med å bygge opp har en privatøkonomisk avkastning på 7 prosent.
• Støtte til under kr 500.000 gir ingen dokumenterbare effekter.
• Støtte til over 1,5 millioner kroner gir de største effektene.
• Skattefunn-ordningen kommer veldig godt ut – den har også god effekt på unge bedrifter.

**** Dette stoff formidler NTB for andre - se www.ntbinfo.no ****