«NTNU driver ikke med utenrikspolitikk.» - Ikke det?

At NTNU ikke fører utenrikspolitikk: Dette har rektorer og prorektorer gjentatt over år. – Stemmer det? spør Siri Granum Carson.

- Formelt er det riktig at NTNU ikke driver utenrikspolitikk, det er det nasjoner som gjør. Men man forholder seg til politiske aktører, og man agerer på en måte som har en politisk effekt, sier Siri Granum Carson.
Publisert Sist oppdatert

Hvor legitimt er det at NTNU-forskere deltar i forskningsprosjekter hvor man samarbeider med kinesiske forskere som ikke lenger har tankefrihet som kjerneverdi? Eller hvor man er involvert i israelsk oljeboring på palestinsk territorium? Eller hvor man kan mistenkes for å bidra til utvikling av våpenssystemer i Iran?

Kan man forvente at NTNU-ledere tar selvstendig stilling når man blir konfrontert med at universitetet driver samarbeid i land styrt av regimer som bedriver brudd på menneskerettighetene? Eller holder det å gjenta at NTNU driver ikke med utenrikspolitikk.

LES OGSÅ: - NTNU umoden på etikk

LES OGSÅ: Bekymrer seg for Kinas syn på akademisk frihet.

- Ikke så enkelt

Så enkelt er det ikke, framholdt Siri Granum Carson, professor i anvendt etikk og direktør ved NTNU Havrom. Carson var invitert til å innlede over temaet Etikk og internasjonalt samarbeid under onsdagens seminar for ledere og styremedlemmer ved universitetet.

Overfor UA utdypet hun dette slik:

- Formelt er det riktig at NTNU ikke driver utenrikspolitikk, det er det nasjoner som gjør. Men man forholder seg til politiske aktører, og man agerer på en måte som har en politisk effekt. For eksempel kom NTNUs forrige rektor med en rad uttalelser av etisk art om forskningssamarbeid med nasjoner som Iran, og dette fungerer i en politisk kontekst, sier Carson.

Carson innledet ved å legge på storskjermen tre UA-intervjuer fra to rektorer og en prorektor ved NTNU: Torbjørn Digernes i 2010 og Gunnar Bovim i 2018, med prorektor Johan E. Hustad innimellom. Alle besvarer spørsmål om etikk og NTNUs agerende i utlandet med credoet «NTNU driver ikke med utenrikspolitikk.»

Forskning har politisk effekt

I dagens verden er NTNU en global aktør. Da kan man ikke si at politikk er noe man ikke skal være borte i, understreker hun.

- På samme måte som at et konsern som Equinor ikke kommer unna i dag med å si at 'vi driver bare med å tjene penger' kan ikke NTNU forvente aksept for at man bare driver og forsker og underviser.

I De generelle forskningsetiske komiteenes retningslinjer står det blant annet å lese at forskingsinstitusjoner bør bidra til å motvirke global urettferdighet og bevare biologisk mangfold.

- Bør NTNU sette grenser for typer forskning egne forskere driver med, for eksempel innen genteknologi, av hensyn til eget renommé? Bør man helt enkelt slå fast at 'dette driver ikke vi med'?

Dette er viktig når det gjelder pågående internasjonalisering, og mulige uheldige utslag av aktiviteter vitenskapelig ansatte ved NTNU engasjerer seg i, understrekte Carson.

Dagens globale utvikling utfordrer dette credoet. Grensen mellom vitenskap og politikk kan måtte gåes opp på nytt. Kanskje trenger NTNU en egen utenrikspolitikk likevel, undret etikkprofessoren og forskningsdirektøren.

- NTNU etisk umoden

I et UA-intervju for to år siden i forbindelse med forrige gang styret holdt etikkseminar, uttalte daværende styremedlem Nils Kristian Nakstad at «NTNUs forhold til etikk er preget av umodenhet.»

- Det er for eksempel symptomatisk at på vårt neste punkt på dagsordenen, NTNUs internasjonale handlingsplan, hvori opptatt blant annet samarbeid med virksomheter rundt om i verden, er ikke etikk nevnt med et ord, sa styremedlem Nakstad den gangen.

Carson gir ham rett i den forstand at det private næringslivet som driver i andre land tradisjonelt har utviklet mer tenkning omkring slike problemstillinger.

- Globale konsern er mer trent i slik tenkning. Det betyr ikke nødvendigvis at de agerer mer etisk, men de har jevnt over praksis med å reflektere omkring slike problemstillinger, sier Siri Granum Carson.

I dag leder Nakstad NTNUs styre. På spørsmål fra UA om han står ved karakteristikken av NTNU som etisk umodent, svarer han at det har skjedd en utvikling i positiv retning. Han viser til dagens seminar, hvor man har diskutert etikk både i forhold til akademisk ytringsfrihet og når det gjelder internasjonalt forskningssamarbeid.

- Mener du at NTNU har gjennomgått en etisk modningsprosess?

- Absolutt, jeg opplever åpne og gode refleksjoner knyttet til mange vanskelige spørsmål og det er bra, sier NTNUs styreleder Nils Kristian Nakstad.

I denne situasjonen er det viktige å legge forholdene til rette for løpende refleksjon heller enn å designe et stramt regelverk, sa styrelederen da han skulle oppsummere dagen.

- Debatten er viktigere enn konklusjonene. Det vesentlige er å skape trygge forhold for at folk kan resonnere og tenke sammen.