Flor på en fredag

Nå må jeg av-akademiseres

"Jeg er redd det finnes strukturelle elementer i høyere utdanning som gir næring til skråsikkerhet og arroganse", skriver gjesteskribenten, som minner seg selv om at de mest kunnskapsrike oftest er de mest ydmyke.

På mange vis er universitet en øvelse i å briljere. Det går sport i avansert fagterminologi og innfløkte spørsmål. Stadig tykkere bøker og fyldigere begrepsapparat. Samtidig lærer vi lite om å evaluere våre feilsteg, korrigere blundere og ta i mot korrigerende tilbakemeldinger. Hva skjer når de stappfulle, feilfrie hodene våre skal tilbakeføres til samfunnet – blir vi arrogante akademikere eller kan vi spre undring og nysgjerrighet?

Jeg er redd det finnes strukturelle elementer i høyere utdanning som gir næring til skråsikkerhet og arroganse, mer enn det stimulerer til nyanser og ydmykhet.  Studentene uteksamineres med finkvesset argumentasjonsteknikk og lange referanselister, klar til å møte ethvert kritisk spørsmål fra øvrigheten.

Vi kjenner det så godt fra undervisningssituasjonen. Stikk i strid med ordtaket, finnes dumme spørsmål som gjør at medstudentene sukker oppgitt eller foreleser himler med øynene. Studenter er smertelig klar over hvor mye galt som kan skje på en eksamen, og hvilke konsekvenser dette får. Uten tilbakemeldinger risikerer de imidlertid å fortsette å gjøre de samme feilene. Dårlige prestasjoner blir sjeldent fremhevet, men i stedet gjemt bort i skamfullhet. Muligheten til  gullkantet læring forsvinner like raskt som prestasjonsangsten når kandidatene forlater eksamenslokalet.

De negative følelsene knyttet til feilsteg har vi hatt med oss siden barndommen, fra foreldre og lærere som roser og berømmer flinkhet, dyktighet og gode resultat. Selvfølelsen knyttes til prestasjon fremfor nysgjerrighet og undring. Tendensen fortsetter med uforminsket styrke i skolen, forsterket av overflatiske evalueringer og vurderinger - uttrykt som tall, bokstaver eller til nøds korte kommentarer. Selv blant forskere legges negative resultater i skuffen.

Skråsikkerheten ligger nedfelt i vår menneskelige natur. Nettopp derfor må den utfordres på systematisk vis. Vi behøver større presisjonsnivå når vi utforsker våre feil. En dårlig eksamensbesvarelse skyldes ikke tilfeldigheter, men har konkrete årsaker det er nødvendig å kjenne til. For lite kunnskap, feil tolkning av oppgaven eller sviktende gjennomføring fordrer vidt forskjellige tiltak. Og dette er naturligvis ikke begrenset til teoretiske eksamener. Feil gjøres i samtaleterapi, blant kirurger og i klasserom landet rundt.

Jeg tror universitetet alltid vil og bør ha et snev av elitisme. Etter ti år i nerdenes høyborg skulle det bare mangle at jeg har mer kunnskap om psykologi enn menigmann. Kunnskap om hvordan mennesker søker etter bekreftelser på sine antakelser, fremhever egen briljanse og unngår kritiske røster.

Samtidig vet vi også at de mest kunnskapsrike er de mest ydmyke, fordi de har større oversikt over alt de enda ikke vet. Slik de fleste av oss vil oppdage hvor mye vi kan så lite om når vi vandrer langs hyllene i et omfangsrikt bibliotek. Jeg skulle ønske ti år med utdanning hadde gitt større romslighet for naiv undring og mer tid til å lære av dårlige besvarelser. Nå skal jeg ut i verden og dumme meg ut.

null
Gjesteskribenten
 
        
            (Foto: Kristoffer Furberg)

  Foto: Kristoffer Furberg

UA har invitert et knippe personer til å resonnere over fritt valgt tema, forutsatt at det har noe med den verdenen NTNUs ansatte og studenter beveger seg i. Mye skiller våre gjesteskribenter. På en eller annen måte har samtlige en relasjon til NTNU.

Vi presenterer én ny tekst hver fredag. Denne ukas spaltist er Jørgen Flor.

  • Flor uteksamineres som psykolog i 2016 etter nesten 10 år på skolebenken.
  • Halvparten av disse brukte han, etter eget sigende, på å nå de tøffe inntakskravene på profesjonsstudiet.
  • Andre gjesteskribenter: Unni Eikeseth, Aksel Tjora, Nora Warholm Essahli, Halvard Trætteberg og Monica Rolfsen.
Relaterte artikler

Heller PED enn MED for psykologi?

At ledelsen ved psykologisk institutt ønsker seg til et læringsfakultet, får denne ukes gjestespaltists entusiastiske tilslutning.

– Vi får ikke tilbakemeldinger

"Norske studenter er sulteforet på professorkontakt", skriver gjesteskribent Jørgen A. Flor.

Et informert studievalg

Hva er NTNU beskjed til rådvill ungdom? Er det dette: Velg oss. Velg hva som helst, bare du velger oss?

Lesesalen er formidlingsfri sone

"Motvilligheten til formidling nedarves fra foreleser til student. Er det på tide å sette formidling på timeplanen til landets håpefulle?" Spør gjesteskribent Jørgen Flor.

Fusjonering på bakrommet

"Eposten jeg fikk forrige fredag bad om innspill fra studenter og ansatte om hvordan den nye fakultetsstrukturen bør være. Høringsfristen var påfølgende mandag klokken 10."

UA vil gjerne ha dine kommentarer. Kommentarer fra anonymiserte brukere og kommentarer med personangrep vil bli slettet. Kommentarer som inneholder lenker må godkjennes manuelt. Det kan derfor ta noe tid før slike kommentarer dukker opp i kommentarfeltet.
comments powered by Disqus
Siste fra forsiden

Konflikten ved IHS:

Undersøkelser av arbeidsmiljø og konflikter får krass kritikk

- Jeg er ganske kritisk til hva som skal komme ut av dette. Jeg tror ikke de finner noen sannhet. Dette er ikke en objektiv undersøkelse, sier professor Håkon With Andersen ved NTNUs Institutt for historiske studier (IHS).

- Fakultetene er neppe den beste måten å organisere på, men det er det beste vi har

Nord universitet mener fakultetsmodellen er riktig i den oppbyggingsfasen de er inne i, mens Universitetet i Oslo nå ser på hvordan de skal tilpasse ledelse og organisasjon for å gjøre den jobben de skal. - Strukturer kan hindre tverrfaglighet, men man må akseptere den strukturen man har, sier Oslomet-rektor Curt Rice.

Ytring:

Campusprosjektet er både en trussel og en mulighet

En fortetting uten at det planlegges for hvordan vi skal videreutvikle eksperimentell infrastruktur vil svekke NTNU på sikt, skriver forfatterne av denne ytringen.

Foreslår å fjerne musikk, kunst og medievitenskap fra KAM-senteret for å bevare trehusene

Institutt for arkitektur og teknologi åpner for å splitte opp KAM for at de skal få nok plass i Høgskolebakken.