Østerlie på en fredag:

La skole få være skole

La læreren få være lærer skriver Trond Giske. Kjøpte boka hans for en tid tilbake men fortsatt ikke lest den. Jeg blar litt i den nå for å se hva dette egentlig dreier seg om. Ganske smart fyr han der Giske syns jeg. Det er viktig at lærere skal få være lærere. Hva skal de ellers være liksom? Fint at stemmer reises for å bevare den integriteten som lærere har eller bør ha.

Skolen får mye tyn og lite skryt

De siste årene syns jeg imidlertid få har hevet stemmen for selve skolen og jeg observerer at skolen blir pålagt mer og mer ansvar og får tillagt fler og fler oppgaver. Mange av disse oppgavene tillegges skolen ubevisst, men det fjerner oss ikke fra det fakta at det blir en gjengs oppfatning om at disse oppgavene faktisk er skolens ansvar. Men hva skal egentlig skolen drive med? Bør ikke også skole få være skole?

Det er få institusjoner i vårt samfunn som får så mye tyn og så lite skryt som skolen. Det utbasuneres i aviser og sosiale media når ting ikke fungerer og det er få individer i vårt langstrakte land som ikke har oppskriften på hva skolen skal gjøre og hvordan. Men er det så lett? Noen saker har fått medienes klamme, neongule lys tredd over seg i det siste:

Mange utbrudd om fravær

Denne høsten har vært preget av mange hyperventilerte opprop og utbrudd omkring fravær i videregående skole og den nye grensen for hvor mye som tolereres av udokumentert fravær før man mister retten til vurdering i det eller de fag der fraværet er for stort. Retten til vurdering vel og merke, ikke retten til å delta i undervisningen (som mange syns å ha glemt). Elevorganisasjonen, bloggere og mer eller mindre opplyste sjeler har gått så langt som å kalle dette en skandale med uante konsekvenser for så å si alle elever i skolen. Jeg har bare en kommentar til denne saken. Her har dere gått hen og gjort årets største sak være en sak om å bevare retten til å IKKE gå på en frivillig skole når vi vet at i verden er det nesten 60 millioner barn som ikke har tilgang til utdanning. Shame on you!

Skolen får oftest skylden

Hvorfor er det da mye fravær i videregående skole? Det er rett og slett ikke plass til alle i boksen «videregående utdanning» slik som denne institusjonen er oppbygd og slik den fungerer i dag. Før kunne man gjøre mye annet enn å starte på videregående skole, og det var helt greit! Du kunne dra på sjøen, jobbe, gå i lære og så videre. Det er ikke greit i dag. Starter du ikke på videregående etter grunnskolen er du en taper med en gang i dagens samfunn, derfor starter «alle».

Vi vet også at bare litt over halvparten av de som starter på videregående fullfører på normert tid. Det tyder på at videregående opplæring ikke helt favner det mangfoldet av unge vi har. «Pøbelprosjektet» og «Sjøhuset» i Stavanger er jo fantastiske tiltak og eksempler på gode alternative arenaer for unge mennesker som ikke passer inn i videregående opplæring eller som har falt utenfor arbeidslivet og sliter med å komme seg inn igjen.

Problemet er at de aller fleste de tar vare på har jo først mislyktes i videregående utdanning, stemplet som unormale og tilsidesatt. Og hvem sitt ansvar er dette? Hvem får skylden? Skolen. Den dagen skolen selv får drive utdanningspolitikken og bestemme over seg selv kan skolen ta ansvaret, men fram til da må politikerne som legger rammene for hva unge mennesker kan gjøre etter grunnskolen ta ansvaret. Skolen gjør nok så godt de kan ut fra de forutsetninger, lover og evner de har.

Skolen skal favne over alt og alle

Ludviksen-utvalget sin rapport om framtidens skole maner til smalere fagprofiler og mer dybdelæring mens fler og fler interesseorganisasjoner samtidig vil ha sine fanesaker inn som pensum i skolen. Trafikkopplæring, mer om overgrep og seksualitet, mer om mental helse og mer om beredskap. Skolen, og da lærerne, blir tilegnet kompetanser de langt fra besitter og slettes ikke skal besitte. Det er ikke plass til alt i skolen, og skolen må få gjøre det de har kompetanse på og i dagens skole ligger nok forventningene om hva skolen skal ha kompetanse på og reell kompetanse ikke helt på samme hylle.

Kroppsøving er mer enn integrering

Et siste sukk, og dette gjelder faget kroppsøving som er mitt fag. Agendautvalget gav i høst ut sine 10 bud for bedre integrering. De foreslår å forby kjønnsdelt undervisning i svømming. De sier med det at kroppsøvingslærere ikke er kompetente nok til å vurdere hvordan man skal organisere undervisningen på best mulig måte for å oppnå kompetansemålet om svømmedyktighet.

Undervisning i vann er ikke et integreringstiltak, det er opplæring av livbergende ferdigheter og ett av mange kompetansemål i faget kroppsøving! Når vi vet at elever får så lite som 10 timer svømmeopplæring i løpet av grunnskolen mange steder, og de aller fleste av disse timene gis i løpet av de fire første årene sier det seg selv at dette ikke skal være grunnmuren i integreringsarbeidet, men selvsagt en del av en helhetlig tenkning i skolen.

Skolen er en veldig viktig arena for danning av unge mennesker, men ansvaret er ikke ene og alene her. Heim og samfunn må også innse sin viktige rolle og i større grad la skole få være skole.

Det er viktig at lærere skal få være lærere. Hva skal de ellers være liksom?

Ove Østerlie
 
        
            (Foto: Solveig Mikkelsen)

  Foto: Solveig Mikkelsen

  • Ove Østerlie er universitetslektor i kroppsøving ved Fakultet for samfunns og utdanningsvitenskap.
  • Før han kom til NTNU (tidligere HiST) for tre år siden, jobbet han i 12 år som allmenlærer, både i norsk skole og ved en internasjonal skole i Spania.
  • Han har blant annet forsket på Flipped Classroom-undervisning, og skrevet et kapittel om dette i en lærebok utgitt i Kroatia.
  • Østerlie har også forsket på mangfold i kroppsøving, og er i ferd med å publisere et bokkapittel om dette i en ny lærebok.
  • Han er også leder for en eksternt finansiert forskningsgruppe som jobber med skytetrening for elever med konsentrasjonsvansker.
UA vil gjerne ha dine kommentarer. Kommentarer fra anonymiserte brukere og kommentarer med personangrep vil bli slettet. Kommentarer som inneholder lenker må godkjennes manuelt. Det kan derfor ta noe tid før slike kommentarer dukker opp i kommentarfeltet.
comments powered by Disqus
Siste fra forsiden

Selvbetjent servering skal gi mat til flere

For å møte etterspørselen fra små campuser har Sit dratt igang selvbetjente matstasjoner. Nå ønsker de å utvide tilbudet slik at det blir mulig å kjøpe seg lunsj til alle døgnets tider.

Regjeringen vil la noen studenter få vende tilbake

Universiteter, høyskoler og fagskoler åpner for noen studenter og ansatte, sa statasminister Erna Solberg på en pressekonferanse tirsdag ettermiddag.

Nettbasert undervisning:

– Litt anarki i valg av digitale løsninger

Professor Rune Hjelsvold har sett på hvordan det egentlig går med den nettbaserte undervisningen på NTNU. – Underviserne bruker 28 ulike verktøy, det blir uoversiktlig, sier han.

Store forskjeller mellom fakulteter:

SU gir bokstavkarakterer til nesten alle studentene

NTNU har besluttet å endre 370 emner hvor det avlegges eksamen denne våren fra bokstavkarakter til enten bestått eller ikke bestått. Ved Fakultet for samfunns- og utdanningsvitenskap (SU) endrer de bare tre emner.