Gjesteskribenten:

«Dette burde være rene gavepakken å selge til unge, ambisiøse personer»

Den lave gjennomstrømmingen av ph.d.stipendiater er et problem som fortjener å bli tatt på alvor, skriver UAs gjesteskribent Kine Berild Norheim.
Det ble holdt 1410 disputaser i Norge i 2016. Bildet er fra en doktorpromosjon ved NTNU.

Det ble holdt 1410 disputaser i Norge i 2016. Bildet er fra en doktorpromosjon ved NTNU.

Det er ingen hemmelighet at vi i Norge strever med å få gjennom nok PhD-kandidater. I Norge i 2016 ble det holdt 1410 disputaser, det laveste tallet på fem år. NTNU var et av universitetene som skilte seg ut, med en økning på drøyt syv prosent. Målet med denne teksten er todelt: dersom du som leser dette er et talent med stor arbeidskapasitet- og vilje, så skal du bli «gira» på å ta en doktorgrad. Det andre målet er at dersom du som leser er en av de som har påvirkning i forhold til å ansette PhD-kandidater, så engasjerer denne teksten til handling eller i hvert fall inspirasjon.

NIFU (Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning) skrev i rapporten «Noen er innom, få blir, enkelte når helt til topps» at alderen ved disputas er for høy, gjennomstrømmingen for lav og så mye som en tredjedel fullfører aldri. Bare rundt 65 prosent er ferdig seks år etter de starter på en doktorgrad i følge Kunnskapsdepartementet, og er det ikke forbausende lite oppmerksomhet rundt at vi som samfunn lønner skarpe hoder for å ta en doktorgrad de ikke fullfører?

Doktorgradsstudent da og nå

Tidligere var et doktorgradsstipend noe man gjorde seg fortjent etter mange års tro tjeneste, og man «kronet» verket av en flott karriere. I dagens samfunn er doktorgraden er forskerutdannelse; en øvelse på å tre inn og forstå hva forskning og kritisk tenkning kan være. Man må typisk reflektere over praktiske implikasjoner for «den virkelige verden» og det er et økende fokus på forskningsformidling. Som akademikere har vi ansvar for å spre kunnskapen vi utvikler og delta aktivt i samfunnsdebatten.

Merkevaren doktorgradsstudent

Med noen få, små fag i markedsføring, men med en del praktisk arbeidslivserfaring fra rekruttering, markedsføring og merkevarebygging lar jeg meg overraske over hvordan Norge velger å la være å bygge merkevaren «doktorgradsstudent». Det burde være rene gavepakken å selge til unge, ambisiøse personer som ønsker rom for å utvikle seg både faglig og personlig, verdsetter stor grad av frihet og ikke minst ønsker å være med å gjøre verden til et litt bedre sted. Dagens unge talenter velger jobber og karriereveier som kan bidra til å gjøre verden mer bærekraftig, med mindre forskjeller, mer blå og grønn og hvor man kan etterlate seg et positivt fotavtrykk.

Jeg har et lite eksempel på en «formel» som virker. Jeg har bias i fortellingen gjennom å være deltaker, men det er også del av beviset for at det fungerer. Som en del av den norske forskerskolen i innovasjon (NORSI PIMS) får vi erfare det ypperste en forskerutdannelse på vårt felt kan tilby; vi får lære av verdens fremste forskere, vi tilbringer mye tid med ledere fra industrien, vi har et unikt fellesskap og forskerskolen gir oss både struktur og tilgang til et verdifullt, internasjonalt fellesskap og nettverk. For meg ble valget enkelt i det jeg fikk vite vi skulle være en «klasse» - og resten var heller ikke å fornekte. Vi er en gruppe på tolv svært ulike personer med ulik bakgrunn, nasjonalitet og motivasjon for å ta en doktorgrad – men vi har alle indre driv om at arbeidet vårt skal gjøre verden til et litt bedre sted.

Det er relativt kostbart å ha forskerskoler. Mange som sitter i posisjon til å påvirke hvordan doktorgradsutdanninger skal være tenker at dette er for dyrt til å la seg gjennomføre. Men er det egentlig det dersom man gjør regnskapet opp mot 100% fullføring, i stedet for en knapp tredjedel? Det er få om noe som bidrar mer i kassa til en slunken instituttøkonomi en gjennomføring av doktorgradskandidater.

Jeg har en idé!

De siste ukene har jeg vært i dialog med den profesjonelle og engasjerende gjengen som organiserer Forsker Grand Prix (FGP) på NTNU. Allerede tidlig i fasen har jeg lært mye om formidling av min egen forskning til et publikum som ikke er fagfeller. Slik det fungerer i dag kan de doktorgradsstudenter som ønsker det melde sin interesse om å delta i de innledende rundene, før ti heldige kandidater får presentere på Studentersamfundet til høsten og konkurrere om å delta i den nasjonale finalen. Dette innebærer umåtelig viktig læring for de som får denne opplevelsen, og det trigger en idé hos meg: Organiser FGP slik at alle stipendiater i løpet av sin periode delta i de innledende rundene, altså å fortelle om sin forskning i et populærvitenskapelig format hvor man har fire minutter til å overbevise publikum eller jury på.

Hvorfor, tenker du? Og hvordan skal man få til noe slikt?!

1. Dette vil gi bredde i øving på forskningsformidling,

2. Det vil bygge intern stolthet,

3. Man kan for eksempel bruke masterstudenter som publikumsjury. Masterstudenter som publikumsjury gir en tilgjengelig smakebit på hva en PhD er, som kan bidra til økt oppmerksomhet, attraktivitet og dermed rekruttering allerede i masterløpet.

4. Det bør arrangeres delfinaler institutt eller faktultetsvis, som igjen sender representanter til NTNUs interne finale

5. I tillegg bør kommunikasjonsavdelingen har tilgang til å velge ut noen for å sikre bredde og balanse

Vi er Norges største universitet – vi kan godt gå foran som et godt eksempel også her. Den lave gjennomstrømmingen av ph.d.stipendiater er et problem som fortjener å bli tatt på alvor, og potensialet for å bygge mer rundt rekrutteringen er lavthengende frukter.

Gjesteskribenten
(Foto: PRIVAT)

Foto: PRIVAT

  • Kine Berild Norheim er stipendiat ved Institutt for havromsoperasjoner og byggteknikk ved NTNU i Ålesund og Institutt for industriell økonomi og teknologiledelse ved NTNU i Trondheim.
  • Kandidat hos den norske forskerskolen i innovasjon (NORSI PIMS).
  • Forsker på innovasjonsevne. Nærmeste bestemt betydningen av kunnskapsdeling, holdninger til læring og nettverk i forhold til innovasjonshastighet. Konteksten for forskningen finner i stor grad plass i næringsklyngene på Møre, med et spesielt fokus på toppledelsen.
  • Tidligere entreprenørskapsgartner ved NTNU i Ålesund.
UA vil gjerne ha dine kommentarer. Kommentarer fra anonymiserte brukere og kommentarer med personangrep vil bli slettet.
comments powered by Disqus
Siste fra forsiden

UHR-konferansen 2018:

Pris for kvalitet i utdanningen gikk til Høgskolen på Vestlandet

Oslo: Utdanningskvalitetprisen 2018 går til ePraktisk ved Høgskolen på Vestlandet.

Stipendstriden:

- De sviktet oss på målstreken

Regjeringens forslag til ny konverteringsordning for studiestøtte overlevde budsjettforhandlingene med Krf. - Vi er veldig skuffet, sier Håkon Randgaard Mikalsen, leder for Norsk studentorganisasjon.

Flere utdanninger får gi tilleggspoeng til menn

Neste år kan mannlige søkere til psykologiutdanningen ved UiO og UiB og på barnevernspedagogutdanningen ved Oslomet få tilleggspoeng.

HF-fakultetet må trekke i de økonomiske bremsene

Lavere bevilgninger gjør at Det humanistiske fakultet må vise økonomisk måtehold fremover, med med 26 millioner på bok kan de glatte ut de verste duppene. - Det er ingen krise, men vi må være forberedt på at vi får en liten dupp i økonomien, sier dekanen.