Barland på en fredag:

De jakter på mine studenter

«Hei, har du en student som …?» Noen ganger kan dette være drømmetelefonen å få for en som underviser.

Headhunterne som jakter på mine studenter. Da hender det jeg noen ganger må kjenne etter. Vi snakker tross alt om studenter i mediefag, en bransje med tøffe nedskjæringer. Men som jeg stadig sier: «Det er flere mediejobber enn noensinne. Men de er utenfor media.»

I dagens spalte vil jeg skrive om hvordan vi gjør mediestudentene attraktive i et arbeidsmarked som endrer seg hurtig, hvordan vi bygger bro fra studieplassen til arbeidsplassene, og også om hvordan NTNU har spesielt gode forutsetninger for å lykkes med slike studieløp.

Jobbene flytter seg

Som nevnt krymper mengden arbeidsplasser i media. Flere av NTNUs institutter tilbyr ulike mediestudier. Flere studier med «media» i navnet har dessuten hatt motvind i søkertallene de siste årene.

Digitaliseringen har gjort at «alle» (med hjemmesider e.l.) nå publiserer medieinnhold. Alt dette blir dessuten stadig mer profesjonalisert. Derfor trenger etter hvert alle bedrifter, organisasjoner, institusjoner og virksomheter mediekyndige folk til å utvikle sine nettflater, fylle dette med innhold og røkte det de gjør i sine sosiale medier. Det samme gjelder ressursene større virksomheter legger i den interne kommunikasjonen i digitale kanaler.

Den store veksten av mediearbeidsplasser skjer nå utenfor mediebransjen. Eksempler på slike virksomheter som mine studenter og jeg har vært involvert er Handelsbanken, NHO, Turistforeningen, Eirawater, Gjøvik kommune, Larvik kommune, fotballklubben Start og Norsk Tipping. Disse driver medier – utenfor mediebransjen.

Utfordringen nå er å finne frem til disse arbeidsplassene – eller oppdragene for de av studentene som starter opp egne bedrifter.

Studenter rett ut i jobb

Jeg «arvet» en linje i medieledelse fra en forgjenger som allerede hadde etablert godt nettverk i bransjen. Det har vi bygget videre på. Nå har vi laget en rød tråd gjennom tre-fire semestre som ender opp med praksis sammen med et bachelorprosjekt som skal gjøres ute i en virksomhet.

Å studere «noe innen media» er veldig generelt. Hva kan man egentlig da? Allerede halvveis i studiet pusher jeg studentene: «Du må velge ut noe du vil bli ekspert i slik at du har en historie å fortelle om deg selv.» Les stillingsannonser. Snakk med noen du kjenner som har en morsom jobb. Kjenn litt på hva du har lyst på.

Og videre: «Når de i ansettelsesintervjuet spør deg om hva du egentlig kan, så skal du fortelle om bachelorprosjektet ditt.» Derfor må de velge et bachelorprosjekt som gir dem akkurat den spesialiteten de ønsker seg. Gjelder selvsagt også for master.

Vi vil at de skal velge spesialitet så tidlig at de kan ta et mindre, egenvalgt prosjektarbeid tidligere i studiet som forprosjekt og oppvarming til bachelorprosjektet. Og at de tar emnet Veiledet praksis samtidig, gjerne på samme arbeidsplass som bachelorprosjektet. Det gir dypere forståelse for problemstillingen, det gir dem nettverk på en arbeidsplass, gode referanser – og for noen også jobb.

I fjor hadde jeg med en gjeng studenter på studietur til noen som lager verktøyene som brukes til å drive digital og personalisert markedsføring. Disse kunne fortelle at kundene som kjøpte dette også trengte noen til å betjene systemene. Men slik arbeidskraft var ikke å oppdrive. «Velg dette, og dere får jobb.» En håndfull gjorde nettopp det. Så langt jeg vet går alle disse nå rett fra studiet og ut i slike jobber.

NTNU har de beste forutsetninger

De tekniske utdanningene som er forhistorien til dagens NTNU har lange røtter i samarbeid med industri og arbeidsliv. Vi skiller oss fra andre universiteter ved at vi jobber tett med bedrifter og virksomheter. Det er kanskje en av NTNUs tydeligste profiler sammenlignet med andre universiteter og høgskoler i Norge.

Og NTNU har så god standing ute i arbeidslivet at jeg så langt knapt har opplevd at bedrifter sier nei til å ta imot studiebesøk, en praksisstudent eller om vi kan få gjøre et ordentlig prosjekt hos dem som studiearbeid. (Og bare for å nevne det, akkurat samme erfaring hadde jeg med Høgskolen i Gjøvik, da den het det.)

Stort sett har bedriftene også gitt gode tilbakemeldinger etter involvering med oss. Ja, flere liker å få en slik oppmerksomhet og stiller villig opp.

Det kan være vanskelig for bedrifter utenfor media å finne riktige medarbeidere som kan media. Det blir litt på bortebane. Bemanningsbyråer har spesialisert seg her, og et par av dem har kommet til oss for å lete etter talenter. Og har funnet dem.

NTNU og praktisk orienterte studier har rett og slett vist seg å være perfekt match – i hvert fall der jeg har vært.

Riktignok blir det da slik at mestring av Googles «AdWord» gir bedre uttelling enn å kunne sin Bourdieu. Kanskje litt leit, kan vi tenke, når vi ønsker oss filosofisk glitter. Men jeg har bestemt meg for å sette aller størst pris på å forme studenter som arbeidslivet suger til seg.

Riktignok blir det da slik at mestring av Googles «AdWord» gir bedre uttelling enn å kunne sin Bourdieu.

Gjesteskribenten
(Foto: Jan T. Øverstad)

Foto: Jan T. Øverstad

  • Jens Barland er førsteamanuensis i medieledelse og innovasjon ved Institutt for design med arbeidssted NTNU i Gjøvik.
  • Spesialfeltet hans er det som skjer i skjæringspunktet mellom medier og journalistikk på den ene siden, og kommersiell og digital utvikling på den andre siden. Hvordan endrer mediene seg i en tid med digital transformasjon og markedsmessige omveltninger? Og hva slags innovasjoner skjer i media i denne utviklingen? Medielederens perspektiv er ofte fremtredende Barlands forskning.
  • Barland har doktorgrad i medievitenskap fra Universitetet i Oslo. Han har vært sjefredaktør og administrerende direktør i Stavanger Aftenblad, samt lederstillinger i Aftenposten og Dagbladet.
  • Jens Barland har tidligere fått «Prisen for fremragende studiekvalitet» av Høgskolen i Gjøvik, en utmerkelse populært omtalt som «årets beste lærer».
UA vil gjerne ha dine kommentarer. Kommentarer fra anonymiserte brukere og kommentarer med personangrep vil bli slettet.
comments powered by Disqus
Siste fra forsiden

UHR-konferansen 2018:

Pris for kvalitet i utdanningen gikk til Høgskolen på Vestlandet

Oslo: Utdanningskvalitetprisen 2018 går til ePraktisk ved Høgskolen på Vestlandet.

Stipendstriden:

- De sviktet oss på målstreken

Regjeringens forslag til ny konverteringsordning for studiestøtte overlevde budsjettforhandlingene med Krf. - Vi er veldig skuffet, sier Håkon Randgaard Mikalsen, leder for Norsk studentorganisasjon.

HF-fakultetet må trekke i de økonomiske bremsene

Lavere bevilgninger gjør at Det humanistiske fakultet må vise økonomisk måtehold fremover, med med 26 millioner på bok kan de glatte ut de verste duppene. - Det er ingen krise, men vi må være forberedt på at vi får en liten dupp i økonomien, sier dekanen.