Erfaringer etter en måneds kamp mellom de ulike bærekraftsmålene

"NTNU er interessert, her er det forståelse for at Afrika er det neste viktige kontinentet," skriver vår gjestekommentator, som har permisjon fra varaordførerjobben i Trondheim for å jobbe med bærekraft for regjeringen i Ghana.

I en måned nå har jeg startet dagen I endeløse bilkøer for å komme til et overopphetet kontor for å jobbe med å omsette FNs bærekraftsmål til praktisk politikk. Det store daglige spørsmålet er: Hva virker i dag? Virker nettet, er sannsynligheten stor for at kaldluftsanlegget har slått seg vrang. E-poster til kollegaer kommer i retur, så noen springer rundt med lapper for å informere om hvor neste møte skal være, for å sikre at alle får beskjed. Kontorene er så mange at enda vedkommende har kommet rundt til alle, er møterom byttet og nye lapper må sendes rundt.

Ut av dette tilsynelatende kaoset skjer det ting, og det er tilsynelatende store ting. Og ofte er det en NTNU alumni som er involvert. Trondheim og NTNU er kjent i departementskretser, de fleste har hørt om eller kjenner til noen som har studert her. Ikke få samtaler de siste ukene har startet med «Hvordan har du det»? NTNU har vært med å gjøre en forskjell i dette landet, gjennom kvotestudent-programmet som startet på 1980-tallet og som nå videreføres I andre rammer.

Følg UA på  FacebookTwitter  og  Instagram.

Eget budsjett for bærekraftmål?

Vi er i innspurten på budsjettarbeidet. Blir Ghana det første landet som har et eget budsjett rundt bærekraftsmålene? Jeg har påstått det, og burde skjønt at med det kom også et ansvar for å sørge for at det blir slik. Finansministeren er svært dedikert, og klarte ikke å holde seg unna når komiteen som jobber med denne konseptualiseringa – komiteen består bare av damer – hadde møte i går. «Gender Equality» er litt på siden av finansministerens viktigste tema, derfor er det ikke bare mange damer i departementet, men også kvinnelige ledere. Hele budsjettprosessen ledes av en myndig dame. Ambisjonene og viljen er stor for å gjøre en forskjell.

«Vi har så mange fine ord i dette landet, nå må vi handle», fikk jeg høre da jeg kom. Men kanskje var denne rådgiveren de hadde hentet inn fra Norge litt vel ivrig? Ideen om grønne investeringer og finanssystemer gikk ikke hjem, dette hadde de ikke tid til å beskjeftige seg med nå, i et land som har som mål å gå forbi bistandsstadiet. Her skal rollemodellen for det nye frigjorte Afrika utvikles – «beyond aid».

Ghana ledet som kjent an i løsrivelsen fra kolonimaktene på det Afrikanske kontinentet, nå har kampen startet for å løsrive seg fra det som oppleves som en undertrykkende bistandsstruktur. Klima og miljø kan de jobbe med I Miljøverndepartementet.

«De har en stor satsning på nasjonalparker.» Dette var mantraet for en måned siden. Jeg fikk klar beskjed da jeg la fram mine ideer om en grønn transformasjon av økonomien: «choose your battles» Underforstått: jobb med å jevne ut kjønnsforskjeller slik vi snakket om før du kom. Det er det viktigste i årets budsjett. Bærekraftsmål nummer 5.

Som hos en liten unge som ikke får lov til noe, er en slik avvisning egnet til mobilisering. «I choose my battles». Likestilling er selvsagt, men familiene trenger forutsigbarhet – livsgrunnlaget er her enda mer truet av uforutsigbart regn, varmere hav, flom og naturødeleggelser enn hjemme. Kvinnene rammes hardest. Siden da har det vært møter og telefonmøter med Erik Solheim i UNEP for å få stemmer utenfra til å bekrefte fordelene med tydelige rammebetingelser for privat næringsliv på klima, med oppfølging fra de ulike avdelingene I UNEP, moter med investorer i Washington og andre aktorer. Hver gang epostsystemet har virket, har et nytt memo med «initiative» og grønn fond havnet i ministerens innboks.

Sjokkerte sekretærer

Så der rundt damebordet kommer ministeren med mer eller mindre sjokkerte sekretærer i hælene, de er ikke vant med å forlate kontoret. Han skjærer gjennom på noen avgjørelser. For han haster videre. Idet han går, spør han, «So what do you have for me on Gender»? Et nytt memo: «Integrated gender and climate framework.» Alle regjeringas investerings flaggskip som «Hvert distrikt sin fabrikk», «Planting for job og mat», «tilført verdi i verdikjeden for eksport» osv. skal ha en kjønns- og klimadimensjon. Hvor stor skal kvinneandelen i de nye jobbene være? Hvordan sikre at vi hopper bukk over de nye innsatsene, så vi når ut til et globalt marked som skriker etter tropiske råvarer til å erstatte dagens ikke-fornybare produkter?

Slaget er vunnet. Går dette igjennom i kabinettet, er de det et godt eksempel å ta med inn i desember motet for den afrikanske unionen som da har bærekraftsmålene på agendaen.

Ministeren ser umiddelbart linken til satsningen på vitenskap, innovasjon og miljø, et av de andre flaggskipene regjeringa har. Og vi er tilbake til å snakke om NTNU. Kraften som ligger i å samle alle disse ghanesiske trønderne som nå besitter lederposisjoner rundt om i landet, klare til å utvikle nye samarbeidsprosjekt. Og NTNU er interessert, her er det forståelse for at Afrika er det neste viktige kontinentet, og at Ghana har potensiale som skal til for å mobilisere gjennom African Union. Dette kan bli bra for begge parter. NTNU gjør seg relevant på den globale arenaen.

Africa beyond aid

«Afrika beyond aid» handler om kunnskap og nye erfaringer. Den ultimate konsekvensen av at bærekraftsmålene blir innfridd er at de strukturelle avhengighetsforholdene opphører. Det bør begynne å demre for oss at vår regjerings mantra om «hjelpe dem der de er», snart også handler om å «hjelpe oss der vi er»: Når landene i sør ser oss inn i øynene som likeverdige partnere, får det konsekvenser. På veien dit må vi dele av vår kunnskap for å bedre transport og energisystemer, få materialstrømmene til å flyte bedre. Dette er de enkle tingene. Som vil forenkle den praktiske hverdagen. De kompliserte sosiokulturelle utfordringene som følger med transformasjoner, blir jeg ikke overasket over om vi får litt av hvert å lære av.

I helga kommer jeg hjem for å reflektere over erfaringer og ideer så langt sammen med akademia og frivillig sektor. For dette prosjektet handler ikke først og fremst om Ghana, eller Trondheim for den del. Den ytterste konsekvensen av FNs bærekraftsmål, som 193 land har signert, er at de globale spillereglene endres. Det er et fellesskapsprosjekt, med ansvarsfordeling til alle nivåer.

Her kan du lese flere ytringer.

Kraften som ligger i å samle alle disse ghanesiske… NTNU er interessert

Hilde Opoku

Hilde Opoku er utdannet statsviter fra NTNU. Tidligere ansatt ved Senter for Miljø og Utvikling og Industriell Økologi. Hun ble innvalgt i Trondheim Bystyre i 2003, og er tidligere nasjonal talsperson for Miljøpartiet De Grønne.

Opoku har permisjon fra vervet som varaordfører det kommende året for å være regjeringen i Ghanas spesialrådgiver for bærekraftig utvikling.

Relaterte artikler

Det er på tide å rydde opp etter oss

Vår gjestekommentator bruker siste dagen på varaordførerkontoret til å drodle litt omkring NTNUs visjon. Mandag er hun på plass i Ghanas hovedstad Accra, hvor hun vil sende oss nye rapporter utover høsten og vinteren.

Vet de hva de flagger for? 

Hilde Opoku og Vojislav Novakovic. Den ene varaordfører i Trondheim, den andre professor ved NTNU. Den enes bestefar, den andres far, kjempet mot nazistene. Hilde og Vojislav undrer: Ungdommene som reiste hakekorset ved en skole i Trondheim: Vet de hva de flagger for?

UA vil gjerne ha dine kommentarer. Kommentarer fra anonymiserte brukere og kommentarer med personangrep vil bli slettet.
comments powered by Disqus
Siste fra forsiden

UHR-konferansen 2018:

Pris for kvalitet i utdanningen gikk til Høgskolen på Vestlandet

Oslo: Utdanningskvalitetprisen 2018 går til ePraktisk ved Høgskolen på Vestlandet.

Stipendstriden:

- De sviktet oss på målstreken

Regjeringens forslag til ny konverteringsordning for studiestøtte overlevde budsjettforhandlingene med Krf. - Vi er veldig skuffet, sier Håkon Randgaard Mikalsen, leder for Norsk studentorganisasjon.

Flere utdanninger får gi tilleggspoeng til menn

Neste år kan mannlige søkere til psykologiutdanningen ved UiO og UiB og på barnevernspedagogutdanningen ved Oslomet få tilleggspoeng.

HF-fakultetet må trekke i de økonomiske bremsene

Lavere bevilgninger gjør at Det humanistiske fakultet må vise økonomisk måtehold fremover, med med 26 millioner på bok kan de glatte ut de verste duppene. - Det er ingen krise, men vi må være forberedt på at vi får en liten dupp i økonomien, sier dekanen.