Gjestekommentaren

Elgesetergate er nøkkelen til byintegrert campus

Nye opplysninger gir nye muligheter for campusprosjektet. Elgeseter gate er fremdeles nøkkelen til en vellykket byintegrert campus, mener denne ukas gjestekommentatorer.
Én av gjestekommentatorene i Elgeseter gate: En liten grønn flekk i havet av biler og busser. I dag er Trond Åm lite fristet til å sykle langsetter Elgeseter gate.
(Foto: Kristoffer Furberg)

Én av gjestekommentatorene i Elgeseter gate: En liten grønn flekk i havet av biler og busser. I dag er Trond Åm lite fristet til å sykle langsetter Elgeseter gate. Foto: Kristoffer Furberg

I jula er det stille dager på Elgeseter. Slik det alltid er når studentene har reist hjem på ferie. Det som en gang var en levende og mangfoldig bydel i umiddelbar nærhet til sentrum, med butikker på gateplan og folk i gatene, bærer i dag mange av de samme trekkene som vi finner andre steder i Europa, hvor bilens inntog har flyttet befolkningsveksten ut av byområdene, og etterlatt de sentrumsnære bydelene til tilfeldighetene. Men framtida står på Elgeseters side, bare man tar de riktige grepene.

Campusprosjektet er en av de viktigste enkeltfaktorene for å lykkes i å skape den bydelen som både NTNU og Trondheim kommune ønsker seg. Prosjektet alene vil legge mange av premissene for hvordan den framtidige bydelen vil bli.  Når NTNU ikke vil flytte til sentrum, må sentrum utvides til Elgeseter. Da er det avgjørende at både NTNU og Trondheim kommune erkjenner et felles ansvar for å finne helhetlige løsninger som bidrar til å skape en bydel for alle.

Følg UA på  FacebookTwitter  og  Instagram.

Lag nullutslippsbydel

Regjeringa har allerede dyttet NTNU i riktig retning: framtidas campus skal følge en nullutslippsvisjon. Men for å nå et nullutslippssamfunn må vi tenke mer enn nullutslippsbygg. Den nye bydelen Øya og Elgeseter burde invitere til muligheten for å gå hjemmefra til jobb og fritidsaktivitet. Hvis man kan leve, bo, jobbe, trene, leke, og handle i samme bydel, reduseres mobilitets-utslippene vesentlig.

Ved å bygge nytt Spektrum på Øya, har man allerede sløst bort en tomt som kunne egnet seg ypperlig til Zero Emission Neighborhood (ZEN). Hadde man flyttet de skrinlagte ZEN-planene på Brøset til Nidarø, kunne man ha fått befolkningstallet opp på Øya uten å skape mer trafikk i Klostergata, og kommunen kunne ha gjenåpnet Kalvskinnet skole. Når denne muligheten nå er tapt, er campusplanen og bydelstrukturen den innebærer en ny politisk mulighet til å omsette bærekraftig omstilling i praksis.

Jobb for mangfoldig befolkningssammensetning

Istedenfor bare å legge til rette for at studentene bor på Elgeseter, burde Trondheim kommune og NTNU utforme bydelen så attraktivt som mulig slik at enda flere av de ca. 15.000 ansatte ved NTNU og St. Olav ville finne det naturlig å bosette seg nært arbeidsplassen sin.

Bevaring av uberørte grøntområder er en viktig del av slik tilrettelegging. Å bo så nært/i sentrum bør også være attraktivt for eldre, minoriteter og familier. Oslo har allerede erkjent problemet og utreder hvorfor familier flytter fra sentrumsnære bydeler, for å gjøre noe med det. «Å tilrettelegge for at sentrumsbydelene kan opprettholde en mest mulig blandet alderssammensetning i befolkningen er berikende for boligområdene» sa Kjersti Granum, enhetsleder til Oslos Plan- og bygningsetat, forrige uke til avisa «Vårt Oslo».

Bygg langs Elgeseter

Det er forståelig at mange vender blikket bort og rompa ut mot Elgeseter gate. Å gjøre gata til noe mer enn byens trafikktyngede hovedinnfartsåre fra sør krever mange tiltak, og vil ta tid. Ikke minst krever det at tiltak som gjøres av ulike interesser og aktører, peker i samme retning. Campusprosjektet er en av de viktigste enkeltfaktorene for å lykkes i å skape den bydelen som både NTNU og Trondheim kommune ønsker seg. Prosjektet alene vil legge mange av premissene for hvordan den framtidige bydelen vil bli.  

I sine tidlige høringssvar om Elgeseter gate omtalte NTNU gata som en barriere mellom de ulike delene av campus. Etter hvert som campusprosjektet har utviklet seg, er det nå parken som er barrieren. I stedet for å bygge på ferdig regulerte tomter langs Elgeseter gate, legger campusprosjektet nå opp til å bygge ned parkarealer, hvor deler av dem til og med er fredet av Riksantikvaren. Vil dette virkelig kunne gi den «byintegrerte campusen» som hele prosjektet hviler på? Det er i alle fall grunn til å stille spørsmålet. Umiddelbart kan det virke som om NTNU her går for enkleste – og billigste - løsning. NTNUs eneste argument for å bygge i parken er at konsentrasjon av bygg vil senke de mentale (!) avstandene. Men hvorfor ikke heller senke de reelle avstandene?

Politisk panikk

Utforming av Elgeseter gate er en av de viktigste faktorene i denne sammenhengen. I 1950 fattet kommunen vedtak om å utvide gateløpet for å gi plass til en eksplosjonsartet vekst i biltrafikken inn mot byen. Sett i etterkant er det kanskje forståelig at den politiske panikken avfødte vedtak som motorvei over Bakklandet, og massiv rivning av verneverdig bebyggelse for å gi nok parkeringsplasser. Det er langt mindre forståelig at vedtaket om utvidelse av Elgeseter gate fremdeles er aktuell politikk.

Nylig la rådmannen fram et notat som viser at gateutvidelsen ikke er nødvendig for å gi plass til den planlagte metrobussen. Dermed er det heller ikke nødvendig å rive de tre verneverdige jugendgårdene, noe som åpner for at areal som fram til nå er tiltenkt trafikale formål, kan utnyttes bedre og på en måte som i langt større grad ivaretar kvalitetskrav for moderne byer.

Av interesse for NTNU

Notatet burde være av stor interesse for NTNU og campusprosjektet. En utvidelse av gateløpet var et underliggende premiss da NTNU satte i gang planlegging av ny campus. Og arkitektforslagene har derfor, naturlig nok, fulgt disse forutsetningene i sine forslag. Men notatet viser at Elgeseter gate ikke lenger bare handler om hvilke trafikkløsninger vi skal velge. Med en metrobuss som ikke nødvendigvis velter seg utover eksisterende bebyggelse i gata, er det både mulig og ønskelig at NTNU tar del i utforminga av hvordan selve gateløpet faktisk blir seende ut. KOHT arkitekter betegner kryssing av Elgeseter gate i plandokumentet som en barriere. Men barrierer er til for å overkommes, ikke minst dersom Gløshaugen og NTNUs del av St. Olav skal ses som én og samme samlokaliserte campus.

Man oppnår ingen «byintegrert campus» med universitetsbygg alene. Derfor er det helt avgjørende at både Trondheim kommune og NTNU tenker i samme retning, og ut i fra tanken om at det som er i byens interesse, skal være i NTNUs interesse, og omvendt. Det gir best resultat – for alle.

Her kan du lese flere ytringer.

Heidrun og Trond Åm

Heidrun Åm er forsker ved Institutt for tverrfaglige kulturstudier ved NTNU. Hun er østerriker og bosatt i Norge siden 2010, og har en Phd i statsvitenskap fra Universitetet i Wien.

Trond Åm er utdannet idéhistoriker, og arbeider som daglig leder for Litteraturhuset i Trondheim.

Ekteparet Åm skriver under felles vignett som gjesteskribenter for studieåret 2017/18. De skifter på hvem som fører pennen fra gang til gang.

UA vil gjerne ha dine kommentarer. Kommentarer fra anonymiserte brukere og kommentarer med personangrep vil bli slettet.
comments powered by Disqus
Siste fra forsiden

Sliter med å finne noen som kan bygge 250 studentboliger billig nok

Gjøvik: De nye studentboligene lar vente på seg. Et halvt år etter at spaden etter planen skulle stikkes i jorden har Sit fremdeles ikke funnet en entreprenør som er billig nok.

Ytring:

Etter- og videreutdanning ved NTNU

I sin nyttårstale slo statsminister Erna Solberg fast at «ingen i det norske arbeidslivet skal gå ut på dato». Det er tverrpolitisk enighet om å satse mer på etter- og videreutdanning, og NTNU tar utfordringen med å bidra enda mer.  

Rektoren lot industrien bestemme innholdet i ny studie

Arendal: Norsk industri mener et godt samarbeid mellom industri og akademia er nødvendig for å at utdanningene skal være relevante. Samtidig er flere skeptiske til å la industrien diktere for mye.

Slik svarer Forskerforbundet Nils Rune Langeland

Flere har etterlyst Forskerforbundets begrunnelse for ikke å støtte den sparkede professoren Nils Rune Langelands søksmål mot staten. Nå deler han den selv.