EiT - Flaggskip eller fiasko?

Eksperter i Team ble opprettet for å bygge bro mellom Dragvoll- og Gløshaugenkulturene da NTNU ble opprettet. Nå er det på tide å bytte det ut med noe bedre, mener gjestekommentator Margrethe C Stang.
Keiserens nye klær. - Jeg opplever at mange studenter er kritiske til EiT, skriver gjestekommentatoren.
(Foto: Technoport)

Keiserens nye klær. - Jeg opplever at mange studenter er kritiske til EiT, skriver gjestekommentatoren. Foto: Technoport

Da NTNU ble skapt for over 20 år siden, var det viktig å forene de «to kulturer», universitet og høyskole, menneskevitenskapene og naturvitenskapene. Ett av grepene som ble tatt var å lage et fellesemne for alle masterstudenter som heter «Eksperter i team». Målsetningen med emnet er, så vidt jeg har kunnet forstå, å lære studentene «tverrfaglig samarbeidskompetanse» gjennom å arbeide med et praktisk prosjekt. Humanister, samfunnsvitere, realister og teknologer skal lære av hverandre. Ideer skal myldre, kreativitet skal blomstre, vennskap skal knyttes.

Det var gode intensjoner bak opprettelsen av EiT (Eksperter i Team). Jeg er usikker på om resultatet står i forhold til forventningene. Fra mitt lærerperspektiv ser jeg at EiT tar opp uforholdsmessig mye tid for masterstudentene våre. De er en fase av studiene sine der vi ønsker at de i størst mulig grad skal fordype seg i ett bestemt, og ganske smalt, felt. Akkurat på det tidspunktet i studieløpet pålegger NTNU dem en obligatorisk aktivitet som krever at de setter seg inn i et tema de ikke kjenner fra før. EiT-prosjektene kan være ganske ambisiøse, de krever mye av studentene både når det gjelder arbeidsinnsats og rapportering. Noen av prosjektene ligger langt utenfor studentenes kompetanseområde, noen av gruppene har dårlig samarbeidskultur. Likevel settes det karakter på dette emnet som om det var et ordinært emne i mastergraden.

Jeg opplever at mange studenter er kritiske til EiT. Emnet spiser av tiden de ønsker å bruke på masteroppgaven sin og timeplankollisjoner gjør det vanskelig å følge andre fagspesifikke masteremner. Det finnes eksempler på at studenter som har søkt seg til andre universiteter for å ta mastergraden, nevner EiT som en grunn til å forlate NTNU. På den andre siden har jeg til gode å høre en eneste student nevne EiT som en grunn til å søke seg til NTNU. Hvis man googler «Eksperter i team» er det første som dukker opp «Eksperter i team fritak».

Det finnes selvsagt også eksempler på studenter som har fått ny innsikt, nye venner og attpåtil utviklet «tverrfaglig samarbeidskompetanse» gjennom emnet. For alt jeg vet kan mange av prosjektene ha bidratt til nyskapning og «kunnskap for en bedre verden» - jeg håper at de som har gode eksempler på dette, bruker kommentarfeltet til denne kronikken. Men det i seg selv er ikke et godt nok argument for å holde fast ved EiT som obligatorisk for alle master- og profesjonsstudentene. Mye av samarbeidskompetansen som studentene får gjennom EiT kan de også få gjennom det rike tilbudet av studentaktiviteter Trondheim har å by på, fra ISFiT til UKA.

Hvis EiT hadde vært det stimulerende og nyskapende fellesemnet som entusiastene tilbake på 1990-tallet så for seg, må man anta at en hel rekke andre universiteter, i de minste i Norge, ville kopiert det. Slik har det ikke gått. Da tenker jeg at det ikke er så vellykket. For meg ser det heller ikke ut som om EiT i vesentlig grad har bidratt til å bygge ned mentale skiller mellom profesjonsstudiene og de frie studiene, eller mellom Dragvoll og Gløshaugen.

Da jeg ble ansatt ved NTNU i 2009 var EiT allerede fast etablert. I diskusjoner med kolleger har det hendt at jeg har stilt spørsmål om formålstjenligheten ved emnet. I de fleste tilfeller svarer folk med lengre fartstid her enn meg at det er håpløst å kjempe mot EiT, det er knyttet alt for mye prestisje til det. Hvis dette stemmer er det bekymringsfullt. Det sier seg selv at et universitet må rette et skarpt og kritisk blikk på alle emnene det tilbyr, uansett hva slags forhistorie eller symbolverdi som er knyttet til dem.

Jeg vil forslå et alternativ til EiT, der vi bygger videre på konseptet og gjør det mer fleksibelt og målrettet. Hvis alle studieprogrammer reserverer en bestemt bolk i vårsemesteret i fjerde studieår, kan disse 7,5 studiepoengene brukes til emner der to eller flere studieprogrammer samarbeider. Kanskje kan geografer og byplanleggere ha et lite fellesemne? Medisinere og filosofer? Emnenes innhold kan endres fra år til år, det kan tilpasses aktuelle forskningsprosjekter, det kan inkorporere seminarer eller konferanser om avholdes i byen i det aktuelle tidsrommet. Vi kan godt samarbeide med eksterne partnere der det er naturlig, men jeg tenker det er viktig at de faglige konseptene er utviklet av oss NTNU-ansatte. De må først og fremst tilfredsstille akademiske krav og ikke være utformet som «bestillinger» fra næringslivet. Selv drømmer jeg om at kunsthistoriestudenter og arkitektstudenter kan dra på ekskursjon sammen til Firenze. Tidligere forsøk på et slikt samarbeid har strandet, blant annet på grunn av rigide studieløp.

Enten EiT fortsetter som før, eller videreutvikles i den retningen jeg skisserer, mener jeg at emnet ikke bør vurderes med bokstavkarakterer. En «bestått-ikke bestått»-vurdering burde være tilstrekkelig på denne typen emne.

Kvalitetsreformen stjal ett helt år av utdanningsløpet; en gammeldags hovedfagsstudent gikk ett år lengre på universitetet enn dagens masterstudenter. Når kvantiteten går ned, er det desto viktigere at kvaliteten er høy. Da må vi også tåle å gå prestisjeprosjektene etter i sømmene, både for institusjonens og studentenes skyld.

Jeg opplever at mange studenter er kritiske til EiT

Gjesteskribenten
  • Margrethe C. Stang er førsteamanuensis ved Institutt for kunst og medievitenskap.
  • Stang er middelalderforsker med spesialisering på norsk maleri i høymiddelalderen.
  • Ellers er hun engasjert i det frivillige kulturminnevern og levende opptatt av vårt estetiske miljø, både i byen og på landet (Dragvoll).
UA vil gjerne ha dine kommentarer. Kommentarer fra anonymiserte brukere og kommentarer med personangrep vil bli slettet.
comments powered by Disqus
Siste fra forsiden

13.500 studenter har opplevd seksuell trakassering

Én av tjue av norske studenter har opplevd seksuell trakassering, viser en ny undersøkelse. 28 prosent av trakasseringen kommer fra forelesere eller veiledere.

Styringsgruppa for samlokalisering:

Foreslår at samlokalisering ved NTNU utsettes i ett år

Samlokaliseringsprosjektet ved NTNU trykker på pauseknappen.

Kronikk:

Aktivitetsbaserte kontor kan gi 30 prosent tap i effektivitet

Ny forskning peker mot at aktivitetsbaserte kontorarbeidsplasser gir betydelig mindre effektivitet, og mindre tilfredse medarbeidere, skriver overlege Jan Vilhelm Bakke og førsteamanuensis Knut Inge Fostervold i denne kronikken.

Ytring:

Vi trenger ikke universiteter som kaller seg bærekraftige for omdømmets skyld

Er de villige til å ta de virkelig tøffe valgene, eller har bærekraftmålet nå blitt så utvannet at det har blitt uproblematisk å slutte seg til det?