Gjesteskribenten:

Kampen for de gode idéene

Utvikling av de gode ideene og foretningskonseptene ser ut til å være vår tids ungdomsopprør, skriver gjesteskribent Hilde Opoku.
Det sier seg selv at vi ikke kan drive «business as usual» om vi skal få til forandring, skriver vår gjesteskribent Hilde Opoku.
(Foto: KRISTOFFER FURBERG)

Det sier seg selv at vi ikke kan drive «business as usual» om vi skal få til forandring, skriver vår gjesteskribent Hilde Opoku. Foto: KRISTOFFER FURBERG

I skyggen av sportsbegivenhetene foregår en langt viktigere konkurranse om pokaler og gjeve priser. Konkurranse for de gode ideenes mulighet til å skape framtidas arbeidsplasser og bærekraftige løsninger. Over hele verden setter entreprenører og investorer hverandre stevne på festivallignende eventer. Bakoverlent ungdom møter dresskledde foretningsfolk, og rundt svirrer hele økosystemet av mentorer, inkubatorer, acceleratorer, politikere, business angels, startups og futurister – du skal ikke ha vært innom mange slike rom før du har lært vokabularet. Ja med «rom» mener jeg selvsagt «space», det fysisk avmålte stedet hvor man byr på sin foretningside, kårer vinnere og skriver kontrakter over to-tre dager, mens kul musikk og kunstneriske performance utfolder seg i bakgrunnen.

Lov å snakke om kapital

Eventene har sin egen dynamikk, for selv om det er konkurranse om midlene, er det også en utpreget sportsånd og fellesskapsfølelse. Det ultimate målet. Enten det er med høyteknologiske soldrevne helseduppedingser for den afrikanske landsbygda – eller brukt frityrolje som drivstoff for bedre ressursutnyttelse, er målet det samme: Å redde verden bit for bit og etablere arbeidsplasser. Her skapes nettverk og vennskap, og man deler raust av sine erfaringer. Nå er det penger, mening og impact (effekt) som gjelder «social impact» og «society impact».

Det sier seg selv at vi ikke kan drive «business as usual» om vi skal få til forandring. Nå er det de som berøres som skal engasjeres, involveres og gjerne digitaliseres for å kople seg på nettverk av muligheter. Myndighetenes rolle er å være facilitatorer og sette rammer, mens sivilsamfunnet promoterer løsningene. Bygge infrastrukturen – enten den er fysisk, økonomisk eller virtuell. Nå er det partnerskap som gjelder, og det er lov å snakke om kapital.

«Impact investment»

Fenomenet er globalt, og eventene er gjerne samkjørte slik at de ikke overlapper hverandre i tid. Her kan man reise fra arrangement til arrangement. Selv har jeg deltat på to denne uken. Online fra Accra (hovedstaden i Ghana, red.anm.) i en paneldiskusjon på Technoport i Trondheim, og fysisk tilstede i Nairobi. Målet er å få til et tilsvarende større årlig møtested i Accra for Vest-Afrika – med og for globale aktører.

For dette er ikke bare en greie, men ramme alvor. Svimlende investeringssummer er estimert for å nå bærekraftmålene. Det vil si få slutt på fattigdommen, løse klima- og miljøutfordringene og skape trygge arbeidsplasser som i sin tur gir statsinntekter og stabil økonomi. Bærekraftsmålene representerer imidlertid et paradigmeskifte, hvor det ikke lenger er givere og mottakere. Konseptet med «impact investment» representerer en alternativ løsning til denne nye æraen, hvor man går bort fra den tradisjonelle tilnærmingen med utviklingsinvesteringer gitt som bistand. Nå er det foretningsmulighetene i bærekraftig utvikling som skal skape overskuddet og løsninger.

Bygge karriere på å gjøre en forskjell

På det afrikanske kontinentet er behovet dobbelt prekært. Den unge befolkninga har et enormt behov for sysselsetting. 750 millioner ungdommer trenger noe å leve av. Det krever en endring av utdanningssystemet fra passiv læring til kritisk og kreativ tenkning – og transformativ handling. Det krever en kulturendring, bort fra en hirarkisk samfunnsmodell hvor bare seniorene får uttale seg og ikke minst tillit og ansvars tilskrivelse. Historien har vist at man ikke kan eller bør planlegge kulturell ending, men prosessene er i gang – ledet an av kunnskapsrike innovatører. Utvikling av de gode ideene og foretningskonseptene ser ut til å være vår tids ungdomsopprør. Her skapes selvet, identitet og mening i sosialt fellesskap som gir anerkjennelse. Utfordringene er mange, men det er til å bli håpefull av å se at det har gått sport i å skape underholdning og entusiasme rundt det å bygge karriere på å gjøre en forskjell for fellesskapet. 

Hilde Opoku

Hilde Opoku er utdannet statsviter fra NTNU. Tidligere ansatt ved Senter for Miljø og Utvikling og Industriell Økologi. Hun ble innvalgt i Trondheim Bystyre i 2003, og er tidligere nasjonal talsperson for Miljøpartiet De Grønne.

Opoku har permisjon fra vervet som varaordfører det kommende året for å være regjeringen i Ghanas spesialrådgiver for bærekraftig utvikling.

UA vil gjerne ha dine kommentarer. Kommentarer fra anonymiserte brukere og kommentarer med personangrep vil bli slettet.
comments powered by Disqus
Siste fra forsiden

Sliter med å finne noen som kan bygge 250 studentboliger billig nok

Gjøvik: De nye studentboligene lar vente på seg. Et halvt år etter at spaden etter planen skulle stikkes i jorden har Sit fremdeles ikke funnet en entreprenør som er billig nok.

Ytring:

Etter- og videreutdanning ved NTNU

I sin nyttårstale slo statsminister Erna Solberg fast at «ingen i det norske arbeidslivet skal gå ut på dato». Det er tverrpolitisk enighet om å satse mer på etter- og videreutdanning, og NTNU tar utfordringen med å bidra enda mer.  

Rektoren lot industrien bestemme innholdet i ny studie

Arendal: Norsk industri mener et godt samarbeid mellom industri og akademia er nødvendig for å at utdanningene skal være relevante. Samtidig er flere skeptiske til å la industrien diktere for mye.

Slik svarer Forskerforbundet Nils Rune Langeland

Flere har etterlyst Forskerforbundets begrunnelse for ikke å støtte den sparkede professoren Nils Rune Langelands søksmål mot staten. Nå deler han den selv.