Gjesteskribenten:

Sannhet under press

Hva bør universitetene gjøre når sannheten er under press? spør denne ukas gjestekommentator.
- Å skille falske nyheter fra ekte viste seg vanskelig for Facebooks algoritmer. Samtidig vil selskapet holde hardt på at de er en nøytral teknologiformidler. Derfor kan Zuckerberg ikke leve med ansvaret det er å formidle falske nyheter, og bidra til at illeberale krefter vinner fram, skriver Espen Leirset.

- Å skille falske nyheter fra ekte viste seg vanskelig for Facebooks algoritmer. Samtidig vil selskapet holde hardt på at de er en nøytral teknologiformidler. Derfor kan Zuckerberg ikke leve med ansvaret det er å formidle falske nyheter, og bidra til at illeberale krefter vinner fram, skriver Espen Leirset.

For en drøy måned siden kunngjorde Facebook at de endrer strategi. De vil ha mindre nyhetssaker og passiv scrolling blant brukerne. Algoritmene skal gi brukerne til mer artige bilder, kos og sosial interaksjon. Mange ble overrasket over beslutningen, aksjen falt og Zuckerberg selv forventer at det vil føre til at folk bruker mindre tid på Facebook. Men, som han sier: Heller kvalitetstid enn kvantitetstid.

Endringen kommer bare få år etter at Facebook hadde motsatt strategi. Da gikk de til angrep på Twitter, etter at Twitter var i ferd med å ta tronen som foretrukkent sted for politisk debatt og utveksling av nyhetsstoff. Facebook gjorde grep som gjorde at de i dag er overlegent største sted for utveksling av aktuelt politisk stoff. Men med størrelse følger makt, med makt følger ansvar, og slikt ansvar vil Zuckerberg ikke ha.

Følg UA på  FacebookTwitter  og  Instagram.

Zuckerberg vil ikke sitte med ansvaret

Ondsinnede manipulatorer har de siste årene brukt Facebook til å spre falske nyheter i politisk hensikt. Facebooks effektive delingssystem har gitt de falske nyhetene enorm gjennomslagskraft. Enkelte hevder at manipulering av denne typen bidro til at Donald Trump vant valget i 2016, og det definerte Facebook som verdens viktigste kanal for både informasjon og desinformasjon.

Men Zuckerberg ønsker ikke å bli en digital versjon av Rupert Murdoch. Å skille falske nyheter fra ekte viste seg vanskelig for Facebooks algoritmer. Samtidig vil selskapet holde hardt på at de er en nøytral teknologiformidler. Derfor kan Zuckerberg ikke leve med ansvaret det er å formidle falske nyheter, og bidra til at illeberale krefter vinner fram. Han har fortsatt troen på Facebook en «god kraft» i verden, som han sier.

Forskjellen mellom er og bør

Men hva kan vi som universiteter lære av dette? Først og fremst viser det at våre moderne samfunn er sårbare for ondsinnede propagandamakere. Det er her vi som fagpersoner må spille en rolle. Universiteter og skoler må stå fremst i kampen for rasjonalitet og troen på kunnskap. Det viktigste våpen mot fandenskapet, er kildekritikk. Hvor kunnskapen kommer fra, og hvordan den hentes inn – altså metode. Hva er sikker viten, og hva er usikker viten? Hva betyr det at noe er evidensbasert? Hva er forskjellen på «er» og «bør» i samfunnsvitenskapen?

En undersøkelse som ble gjort av en gruppe Stanford-forskere for et par år siden, viste at ungdom hadde meget sviktende kildekritikk. De fleste ungdommer forsto lett forskjellen på en annonse og en nyhetsartikkel, men hele 8 av 10 elever forsto ikke forskjell på en vanlig nyhetsartikkel og en som var merket «sponset innhold». Mange klarte heller ikke å skille enn falsk nyhet fra en ekte nyhet på Facebook. Bare en firedel av ungdommene forsto betydningen av et blått merke som merket artikkelen som redaktørstyrt. Vi har en lignende debatt i Norge, der nettstedet Resett sier at de følger Vær Varsom-plakaten, uten at de er medlem av noen av presseorganisasjonene som står bak plakaten.

Den forbannede majoritet

Nettsteder som Resett, Document og HRS har hatt et stort oppsving de siste par årene, og dette er på den ene siden en urovekkende utvikling, fordi det er vanskelig å vite hvor troverdige artiklene deres er. På den annen side er rommet disse nye mediene fyller, svært interessant – fordi det tyder på at etablerte medier sliter med et «ideologisk vakuum». De etablerte mediene hadde på 1990-tallet og begynnelsen av 2000-tallet stor autoritet og masse ressurser. Nå er mediene presset av digitale kanaler på alle fronter, som truer hegemoniet både økonomisk og normativt.

For mange representerer de etablerte mediene «den forbannede, liberale, kompakte majoritet», som doktor Stockmann kalte eliten i sin hjemby. Ibsens formål var å vise fram motsetningen mellom sannhet og egeninteresser, og dette er en ganske presis beskrivelse av dagens situasjon.

Fra politisk orden til politisk forfall

Denne brytningstiden mellom gamle og nye medier, en gammel og ny politisk tid, fører til en sviktende tillit til etablerte samfunnsinstitusjoner. Dette rammer etablerte medier, på samme måte som det rammer etablerte offentlige institusjoner. Francis Fukuyama har kalt det overgangen fra politisk orden til politisk forfall. En form for politisk dekadense som er i ferd med å ramme hele Vesten.

Dette er tunge trender det er vanskelig å kjempe mot. Men universitetene må stå i frontlinjen. De viktigste våpnene er kunnskap om metode. Vitenskapsteori. Kildekritikk. Vi trenger derfor mer enn noen gang innføringsstudier som viser hvorfor disse begrepene er mer aktuelle enn noen gang i moderne tid.

Her kan du lese flere ytringer.

8 av 10 elever forsto ikke forskjell på en vanlig nyhetsartikkel og en som var merket «sponset innhold»

Espen Leirset
(Foto: Nord universitet)

Foto: Nord universitet

Espen Leirset, stipendiat og universitetslektor i statsvitenskap, Nord universitet.

Leirset har mange års bakgrunn som journalist.

UA vil gjerne ha dine kommentarer. Kommentarer fra anonymiserte brukere og kommentarer med personangrep vil bli slettet.
comments powered by Disqus
Siste fra forsiden

Sliter med å finne noen som kan bygge 250 studentboliger billig nok

Gjøvik: De nye studentboligene lar vente på seg. Et halvt år etter at spaden etter planen skulle stikkes i jorden har Sit fremdeles ikke funnet en entreprenør som er billig nok.

Ytring:

Etter- og videreutdanning ved NTNU

I sin nyttårstale slo statsminister Erna Solberg fast at «ingen i det norske arbeidslivet skal gå ut på dato». Det er tverrpolitisk enighet om å satse mer på etter- og videreutdanning, og NTNU tar utfordringen med å bidra enda mer.  

Rektoren lot industrien bestemme innholdet i ny studie

Arendal: Norsk industri mener et godt samarbeid mellom industri og akademia er nødvendig for å at utdanningene skal være relevante. Samtidig er flere skeptiske til å la industrien diktere for mye.

Slik svarer Forskerforbundet Nils Rune Langeland

Flere har etterlyst Forskerforbundets begrunnelse for ikke å støtte den sparkede professoren Nils Rune Langelands søksmål mot staten. Nå deler han den selv.