Det viktigste i forskning

Som stipendiater er det mye vi må lære oss og kunne. Noen lærdommer er åpenbare, andre er mer diffuse. Jeg ønsker å snakke om en av de diffuse lærdommene. Nemlig å snakke.
Her kommer en hemmelighet: Hvis du forteller om forskningen din på en måte som folk forstår, blir de interesserte i resultatene, skriver Sigrid Rønneberg. 
        
            (Foto: KRISTOFFER FURBERG)

Her kommer en hemmelighet: Hvis du forteller om forskningen din på en måte som folk forstår, blir de interesserte i resultatene, skriver Sigrid Rønneberg.  Foto: KRISTOFFER FURBERG

Jeg skal starte med å slenge ut en påstand: Kommunikasjon er det viktigste i all forskning.

Dette er en sterk påstand for en stipendiat under opplæring. Er det for arrogant å tro at jeg har knekket koden for den viktigste egenskapen i akademia etter nesten tre år som doktorgradskandidat? Kanskje, men jeg skal begrunne påstanden min med tre situasjoner.  

Akademisk kommunikasjon

Som stipendiat bruker jeg dagene mine på å finne ut hvor forskningens grenser ligger i dag, og på å gjøre mitt bidrag til at verdens kunnskap øker med et lite knepp. Jeg skal finne ut av noe helt nytt, noe banebrytende.

Men hvordan vet jeg hva som er oppdaget allerede?

Vi deler kunnskap ved å skrive artikler, og publisere funnene våre. Akademisk skriving er en kunst. Det å kunne presentere forskning og kunnskap enkelt og presist, uten adjektiver og overdrivelser, må læres. Grammatikken skal være riktig for å komme gjennom nåløyet, og skrivestil skal passe til fagfeltet.

Hvis ingen leser forskningen din, vil den ikke fortsettes på. Min kanskje største frykt er at alt jeg oppdager i løpet av mine tre år som stipendiat forsvinner i en virtuell skuff på internett, glemmes, og aldri leses igjen. Og dette er ikke usannsynlig (jeg fant nylig en artikkel fra 1995 med nesten identisk tittel som mitt siste konferansebidrag, som ingen har hørt om siden).

Det er ikke uten grunn at det arrangeres skrivekurs ved NTNU, og jeg anbefaler alle å delta på slike skrivekurs og skrivekvelder.

Formidling

Gratulerer! Du har skrevet en artikkel og fått den publisert, kanskje til og med er den presentert på en konferanse eller to.

Hva nå?

Akademisk språk er en egen undervariant av engelsk, la oss kalle det «akademisk». Det krever øvelse å bli flytende i «akademisk». Det er derfor stipendiatperioden er definert som en utdanning og varer i tre år.

Artikkelen din er nå tilgjengelig for dem som er interesserte i forskningen din og kan lese «akademisk». En kvalifisert gjetning sier at dette er omtrent 15 personer, kanskje 25 hvis du er veldig flink.

Her kommer en hemmelighet: Hvis du forteller om forskningen din på en måte som folk forstår, blir de interesserte i resultatene. Dette er bakgrunnen for forskningsformidling.

NTNU har kurs i forskningsformidling også – eller kunsten å fortelle om forskning med vanlige ord på en måte alle kan forstå. Eksempler på dette er TED talks, Forsker grand prix, Gemini-bloggen, og mange flere, i tillegg til faktiske kurs som stipendiater kan ta under graden sin (selv om studiepoengene ikke blir en del av de 30 som er obligatoriske i graden).

Hva er poenget med å forske frem helt ny kunnskap hvis bare 15 personer får vite om det?

Ute i verden

Doktorgraden blir (forhåpentligvis) ferdig, og neste skritt i livet skal tas. Flertallet av stipendiater ved norske universiteter skal ut av akademia etter endt doktorgrad.

Her kommer et siste (godt) råd: Når noen spør hva doktorgraden din handlet om, er det greit å ha et svar klart. Svaret bør ikke være mer enn tre setninger, det bør ikke inkludere fremmedord eller «akademisk», og det bør ikke få tilhøreren til å sovne.

Enten du skal snakke med bestemor under juleselskaper, en fremtidig arbeidsgiver på jobbintervju, en gammel venn på bussholdeplassen, eller komiteen i Horisont2020 for å få finansiering, er det en stor fordel å kunne kommunisere klart og tydelig hva du gjør, og hvorfor.

Hvis du ikke klarer å forklare hvorfor forskningen din er viktig, hvorfor bruker du tid på å forske på det?

Øvelse gjør mester

For å bli bedre på kommunikasjon, må vi øve. Vi må øve på å fortelle, på å skrive, og på å prate sammen.

Heldigvis er ikke skriving bare et mål i seg selv, men også et virkemiddel for å nå målene våre. For å sitere Senter for faglig kommunikasjon (SEKOM) ved NTNU: Skriving er et godt verktøy for læring og å tilegne seg informasjon. Skriving hjelper oss ikke bare med å formidle forskningen vår, men også med å finne ut hva vi selv forsker på.

Kommunikasjon er en av de viktigste egenskapene for å dele ideer og tanker, overbevise og ha innflytelse, få en kobling med et annet menneske, og kjempe mot ensomhet, som er altfor vanlig hos stipendiater og yngre forskere (mer om det en annen gang).

Som stipendiat og forsker, er god kommunikasjon vårt viktigste våpen og vår fremste fordel.

Da Meghan Markle og prins Harry skulle annonsere at de ventet barn i oktober 2018, gjorde de det ved at Meghan endret hårfrisyre. Som kongelige har de mulighet til å kommunisere kun ved hjelp av bilder og handlinger.

Alle vi andre må bruke ord og setninger.



Sigrid Rønneberg
Stipendiat Sigrid Rønneberg er en av UAs seks gjesteskribenter. 
        
            (Foto: KRISTOFFER FURBERG)

Stipendiat Sigrid Rønneberg er en av UAs seks gjesteskribenter.  Foto: KRISTOFFER FURBERG

  • Utdannelse: Master/sivilingeniør i teknisk fysikk
  • Nåværende jobb: Stipendiat ved NTNU Nanomekanikk Lab
  • Tidligere roller i UH: Styremedlem valgt av midlertidige ansatte ved NTNU og tidligere styremedlem ved Tekna NTNU
  • Faglige interesser: Anti-is overflater og atmosfærisk isdannelse
  • Er opptatt av: Midlertidighet og forskningsformidling
UA vil gjerne ha dine kommentarer. Kommentarer fra anonymiserte brukere og kommentarer med personangrep vil bli slettet. Kommentarer som inneholder lenker må godkjennes manuelt. Det kan derfor ta noe tid før slike kommentarer dukker opp i kommentarfeltet.
comments powered by Disqus
Siste fra forsiden

Tvingende nødvendig med sterkere fagmiljø

Det handler om være attraktive for studenter, ansatte og for omverden, skriver dekan Egil Solli om de endringene Nord universitet ønsker å gjennomføre.

Gjesteskribenten:

Skam er et hinder for å endre livsstil

Vi trenger ikke mer dårlig samvittighet i folkehelsearbeidet.

Ytring:

Misvisande argumentasjon om InnoCamp på Steinkjer

Eg er provosert over påstandane frå ordførar Gram og Ketil Lindseth sin ville kommentar i media, skriv innsendaren.

Universitetenes rolle i regionene

Nedlegging av studiesteder er foreslått på en slik måte at universitetet skal kunne høste langsiktige effekter i fremtiden.