Det er viktig å snakke om hvordan våre kirker ser ut

Bygninger tar stadig større plass i samfunnsdebatten. I fjor kranglet man så busta føyk i hovedstadsmediene om Lambda-museet, Y-blokka og det nye Nasjonalgalleriet. Her i byen handlet det blant annet om Trondheim Spektrum, Siemens-blokka og Powerhouse på Brattøra.

Arkitektur er et tema som setter følelsene i sving hos mange, og det er gjerne de modernistiske byggene som engasjerer mest. Nylig har også kirkebyggene blitt dratt inn i kryssilden. Den siste uken har debatten rast etter at avisen Dagen skulle kåre Norges styggeste kirke.

Modernistisk arkitektur

Blandt de tyve alternativene som ble presentert for leserne, var det Østre Porsgrunn kirke som fikk flest stemmer. Felles for de utvalgte kandidatene var at samtlige stammet fra 60-tallet eller senere, og representerer modernistisk eller post-modernistisk arkitektur.

Avstemningen fikk blandede reaksjoner. Noen mente at den var ufølsom og lite fruktbar, mens andre mente det var viktig å snakke om hvordan kirkene ser ut. Undertegnede tilhører den sistnevnte leiren, og vil benytte anledningen til å diskutere og kontrastere modernistiske og gotiske kirkebygg.

Modernismen fødes på starten av det tyvende århundre, i et Europa preget av krig og sosial uro. Bakgrunnen for dette var urbaniseringen i kjølvannet av den industrielle revolusjon, som, kombinert med en økende grad av sekularisering, førte til fremmedgjøring, tap av mening og sosial tilhørighet.

Modernismen gir uttrykk til den franske filosofen, Jean-Paul Sartres kvalme – et eksistensielt ubehag over tilværelsen, helt ned til og særlig i livets tilsynelatende meningsløse enkeltheter.

Bort med ornamentikk

Innenfor arkitekturen kom denne strømningen til uttrykk gjennom Adolf Loos polemiske pamflett, "Ornament and crime". Der tar han et oppgjør med bruken av utsmykning på bruksgjenstander, herunder også bygninger. Loos mente at ornamentikk gjør en gjenstand irrelevant når den først har gått av moten. Dermed oppstår målet om at bygninger må strippes for all ornamentikk, slik at det bare er byggets funksjon som gjenstår. Adolfs tenkning fikk stor innflytelse på Bauhaus-bevegelsen og utviklingen av modernistisk arkitektur.

Som ethvert annet formspråk egner modernismen seg godt til enkelte typer bygninger. Det er passende til fabrikker, kontorer og industribygg der hensikten er å bygge så raskt og billig som mulig. Men er det denne motivasjonen som står bak ønsket om å bygge gudshus? 

En av de mange innvendelsene mot avstemningen lød slik: «Javel, så er den kanskje stygg – men det er aktiviteten som foregår på innsiden som teller». Dette stemmer selvsagt til en viss grad, men blir bare en halvsannhet dersom man ikke anerkjenner sammenhengen mellom bygningens indre og ytre. Eksteriøret kommuniserer med omverdenen, og forteller forbipasserende noe om hva som venter dem på innsiden. Derfor er det viktig å være klar over symbolkraften til de forskjellige arkitektoniske stilartene, som ofte gir uttrykk for fundamentalt forskjellige verdensoppfatninger.

Den vakre Nidarosdomen

Styggkirke-diskusjonen kulminerte i en debatt mellom kirkerådsleder Kristin Gunleiksrud Raaum og sjefsredaktør Vebjørn Selbekk på Dagsnytt 18. Etter spørsmål fra debattstyrer om avisen ikke heller kunne kåret landets fineste kirke, ville ikke Selbekk avfeie det, men hevdet med den største selvfølge at Nidarosdomen ville stukket av med seieren. Som middelalder-entusiast og innflytta Trondhjemspatriot er det vanskelig å være uenig med denne påstanden, men hva er det som gjør den gotiske katedralen så vakker?

Den gotiske arkitekturen oppstod i høymiddelalderens Europa. Sammenlignet med den tidlige middelalder var dette en mer stabil periode, da kontinentet hadde vært preget av krig og folkevandringer siden Romerrikets fall. På dette tidspunkt hadde kristne konger kommet til makten i brorparten av de europeiske land, som sammen med kirken innførte lover og regler som sømmet seg for kristne stater. I disse samfunnene var de fleste fagområder influert av kristendommens filosofi og tenkning, og arkitekturens domene var intet unntak fra regelen. 

Det sies at abbed Suger skapte den første sanne gotiske kirke, da han skulle ombygge St. Denis-basilikaen utenfor Paris. Den arkitektoniske utformingen var i alle fall dypt preget av abbedens teologi, der meningen med kirkens skjønnhet og prakt var å lede sjelene fra de sanselige til de oversanselige ting. Denne måte å forstå gudshusets arkitektoniske virke på kirkefellesskapets medlemmer spredte seg hit til nord, gjennom erkebiskop Eystein Erlandsson.

Verden gråt over Nôtre-Dame

Høykoret i Nidarosdomen ble konstruert slik at sollyset skulle stråle inn gjennom vinduene i øst i samme øyeblikk som korbrødrene avsluttet morgenbønnen. Etter å ha løftet sine hjerter til Gud i bønn, ble de deretter møtt av Kristus – verdens lys gjennom solstrålene. Et annet element katedralbyggerne i Trondhjem lånte fra Suger var ambulatoriet, det vil si omgangen rundt kirkekoret. Denne bygningsdelen gir den enkelte sjel muligheten til å bevege seg i det allerhelligstes nærmeste rom gjennom en avrundet bane, og tillot mer praktisk sett pilegrimer å bevege seg fritt mellom ulike tilbedelsessteder uten å forstyrre gudstjenestene som foregikk i det adskilte koret.

Den gotiske katedralen Nôtre-Dame av Paris frembrakte tårer over hele verden, da den stod i flammer rundt påsketider i fjor. Jeg tror ikke det er mange bygninger på verdensbasis, som klarer å fremkalle lignende reaksjoner. De som startet å bygge på Nôtre-Dame, gjorde det med en visshet om at den ikke ville stå ferdig i deres levetid og med et håp om at deres etterkommere kunne ha en vakker kirke å gå til, et åndsoppbyggelig byggverk å være stolt av. Middelalderens kirkebyggere viste en langsiktig og bærekraftig tenkning, kan man med hånden på hjertet si at det er slike prinsipper det bygges etter i dag? 

Det er kanskje ikke helt fair å sammenligne katedraler og menighetskirker. Men ved å behandle dem som inngangsportaler til å forstå henholdsvis gotisk og modernistisk arkitektur, kan vi lære mer om våre fysiske omgivelser og tenkningen som formet dem.