Gjesteskribenten:

Den studentikose byen

«Høiskolen vil gjøre dere til studerende. Vi, Samfundet, vil gjøre dere til studenter», sa Edgar B. Schieldrop, Studentersamfundets første formann.
Aktive deltakere i studentkulturen: Her konkurrerer førsteårsstudenter om å krysse Nidelven raskest mulig i selvbygde farkoster. 
        
            (Foto: MediaCom, A/F Smørekoppen)

Aktive deltakere i studentkulturen: Her konkurrerer førsteårsstudenter om å krysse Nidelven raskest mulig i selvbygde farkoster.  Foto: MediaCom, A/F Smørekoppen

Jeg ønsker å rette oppmerksomheten mot et ord som tidligere var allment i universitetsmiljøene, men som nå står i fare for å havne i glemmeboka. Dette adjektivet har lenge blitt brukt til å beskrive noe som hører studentlivet til, og som er preget av frihet, munterhet og gemyttlighet. Selv om denne ordbokdefinisjonen er presis, er den likevel noe mangelfull. I denne artikkelen vil jeg forsøke å forklare hva det vil si at noe er studentikost, og hvorfor dette er et ord man burde beholde.

Ordet ‘studentikos’ dukket opp i tysk og skandinavisk litteratur rundt opplysningstiden, på begynnelsen av 1700-tallet. Den gangen var fag som latin og gresk en obligatorisk del av studentens utdannelse, hvilket forklarer hvordan et ord sammensatt av det latinske substantivet «student» og den greske endelsen «-ikos», (som de fleste greske adjektiv slutter på) kunne gjøre sin inntreden i nord-europeiske språk.

I forbindelse med nasjonsbyggingen på 1800-tallet, ble det grunnlagt universiteter i de fleste europeiske land, slik som det toneangivende Humboldt-Universität zu Berlin (1809) og Universitetet i Oslo (1811). Som et resultat av at høyere utdanning ble tilgjengelig for stadig flere mennesker, kan man se fremveksten av en særegen studentkultur. Det klareste eksempel på dette var stiftelsen av Det Norske Studentersamfund i 1813. DNS utviklet seg fra å være en lukket litterær klubb for akademikere til å bli en betydelig arena i norsk samfunnsliv – da aktiviteten var på det høyeste, en gang i forrige århundre.

Hensikten med denne teksten er ikke å sammenligne Studentersamfundet i Trondhjem med «storebroren» i Oslo (man sparker tross alt ikke nedover), men å redegjøre for ordet «studentikos». Det er vanskelig å forklare begrepet med en setning, men et godt sted å begynne er med det famøse sitatet fra Studentersamfundets første formann – Edgar B. Schieldrop: ”Høiskolen vil gjøre dere til studerende. Vi, Samfundet, vil gjøre dere til studenter.” Med andre ord er ikke student noe man er i kraft av å sitte på skolebenken, det er noe man blir av å være en aktiv deltaker i studentkulturen.

Pirums tradisjonsrike treretters middag når det er lav vannstand i Nidelva. 
        
            (Foto: Pirum)

Pirums tradisjonsrike treretters middag når det er lav vannstand i Nidelva.  Foto: Pirum

 

Studentersamfundet har fungert som en inkubator for Trondhjems særegne studentkultur i over hundre år, men studentikose aktiviteter er likevel ikke begrenset til ‘husets’ runde vegger. Et steinkast nedenfor konkurrerer førsteårsstudenter om å krysse Nidelven raskest mulig i selvbygde farkoster, i tillegg vanker det priser for de som har de mest kreative ‘badekar’. I den samme elven feirer Ukekoret Pirum immatrikuleringen med en tre-retters middag, på sensommerdager med lav vannstand. Og dersom man en midtvintersdag trasker et lite stykke opp fra elven, kan man overvære hopprennet som avholdes på Singsaker Studenterhjem under mini-festivalen ‘Helga’.

Ordbokdefinisjonen på ordet ‘studentikos’ kan med fordel oppdateres ved å inkludere eksempler som de ovennevnte. På denne måten vil det være enklere å forklare hva dette gamle ordet betyr for nye generasjoner, og samtidig skape en forståelse av det dreier seg om det unike som oppstår når oppfinnsom ungdom møtes i lystig lag. Studentikos betyr så mye mer enn det hverdagslige uttrykket «god stemning», det beskriver noe særegent som oppstår i skjæringspunktet mellom fest og flid.

Ukerevyen Vivillé under Uka i 2019 
        
            (Foto: Helene Mariussen)

Ukerevyen Vivillé under Uka i 2019  Foto: Helene Mariussen

God stemning kan man finne overalt, men den studentikose ånd står sterkest i Trondhjems universitetsmiljø.


Følg UA på Facebook, Twitter og Instagram.

Christian Hallvard Dahl Nielsen
Christian Hallvard Dahl Nielsen er en av UAs seks gjesteskribenter. 
        
            (Foto: KRISTOFFER FURBERG)

Christian Hallvard Dahl Nielsen er en av UAs seks gjesteskribenter.  Foto: KRISTOFFER FURBERG

  • Utdanning: Kunsthistorie, statsvitenskap, gresk og latin ved NTNU Dragvoll.
  • Nåværende utdanning: Skriver masteroppgave i kunsthistorie.
  • Faglige interesser: Kirkearkitektur, liturgihistorie og estetisk teori. Jeg er nok over gjennomsnittet begeistret for middelalderen.
  • Brenner for: Vern og vedlikehold av eldre bebyggelse, av miljø-, trivsel- og skjønnhetsmessige årsaker.
  • Opptatt av: Byens lange tradisjoner knyttet til studentkultur. Interessen ble vekket på Studentersamfundet og dyrket gjennom tiden i Trondhjems Studentersangforening.
UA vil gjerne ha dine kommentarer. Kommentarer fra anonymiserte brukere og kommentarer med personangrep vil bli slettet. Kommentarer som inneholder lenker må godkjennes manuelt. Det kan derfor ta noe tid før slike kommentarer dukker opp i kommentarfeltet.
comments powered by Disqus
Siste fra forsiden

Helseinnovatører får dansk forsterkning

Nå blir Universitetet i København med i Helseinnovatørskolen, sammen med NTNU, Karolinska og UiO.

Svensk universitet sier opp 180 ansatte

Det svenske universitetet Chalmers sier opp 180 ansatte på grunn av store pensjonskostnader.

Sykepleierutdanningen i Gjøvik får ingen nye studieplasser

Årsaken er at Sykehuset Innlandet ikke hadde kapasitet til flere praksisplasser.

Gratis parkering ved NTNU

Fra 15. juni kan ansatte ved NTNU i Trondheim parkere gratis.