NTNU, midlertidighet og meg

NTNU har vært en stor del av hverdagen min siden 2011. Da startet jeg som student i fysikk og matte, og skrev masteroppgave i 2016. Jeg fikk min første jobb som stipendiat i konstruksjonsteknikk ved NTNU, og her har jeg jobbet siden august 2016. Neste uke går kontrakten min ut, og jeg må flytte fra NTNU. Det er med blandede følelser.

Jobbtilbud i Oslo

Jeg fikk min første venn i Trondheim på Kom-i-gang dagen i 2011, og venninnegjengen møttes i fadderperioden fordi vi tilfeldigvis var på samme faddergruppe. Jeg møtte min beste venninne da vi jobbet som frivillige begge to. Og jeg møtte mannen min gjennom den tidligere kjærestegarantien – vi ble kjærester som masterstudenter og giftet oss tidligere i år. (Heldigvis for oss startet vi på NTNU tidlig nok til at denne garantien fortsatt var i drift.)

NTNU har fulgt meg gjennom det som føles som hele mitt voksne liv – og alt som har skjedd i livet mitt siden jeg var 19 år har skjedd med rammen at jeg var student eller ansatt ved NTNU.

Dessverre er en karriere i akademia krevende i kombinasjon med livet. Det siste året har jeg vært veldig oppmerksom på at jeg er midlertidig ansatt, og jeg startet å søke jobber da det var 8 måneder igjen av kontrakten min. Jeg søkte jobber både i Oslo og Trondheim, og i UH-sektoren og utenfor. Da jeg fikk jobbtilbud var det i Oslo i statlig sektor, utenfor UH-sektoren. På den tiden jeg hadde søkt, hadde det ikke blitt lagt ut en eneste utlysning i UH-sektoren eller i Trondheim.

NTNU tilbyr midlertidighet

Jeg ville gjerne fortsette å være ansatt på NTNU. Jeg er akkurat i prosessen med å skrive ferdig doktorgraden min om isfjerning, og det er utrolig spennende, spesielt på denne tiden av året. For mer enn et år siden snakket jeg med veilederen min om at jeg ønsket å fortsette her hvis det var mulig. Min veileder var til gjengjeld åpen med at han ønsket at jeg skulle fortsette. Dessverre har det ikke kommet noen stillinger jeg kunne søke på, og det har ikke kommet tilslag på noe prosjekt jeg kunne fortsette på. Jeg hadde mulighet til å fortsette med arbeidet mitt her på NTNU, men det måtte ha blitt med stor usikkerhet og muligens uten lønn. NTNU har fortsatt litt å gå på når det gjelder karriereveiledning.

Jeg kunne taklet usikkerheten ved slik midlertidig ansettelse tidlig i karrieren dersom den var kortvarig. Hvis jeg hadde visst at jeg fikk bli på NTNU hvis jeg ble ansatt etter doktorgraden min, så ville jeg ha ventet på den muligheten. Dessverre er det ikke slik akademia fungerer. Rekrutteringsstillinger, slik som stipendiater og postdoktorer, er midlertidige og har varighet på maks 4 år. Forskere ansettes mye midlertidig, og selv om de ansettes fast må de ofte sis opp dersom ekstern finansiering ikke fortsetter, slik som rapportert fra MH-fakultetet denne uka. Også førsteamanuenser og professorer kan bli midlertidig ansatt.

Jeg heier på dere

Jeg har tenkt lenge og hardt på hva jeg ville gjøre etter at doktorgraden min var ferdig. Til slutt endte jeg opp med at gleden ved å kunne fortsette arbeidet mitt på NTNU ikke var verdt den usikkerheten jeg opplevde da jeg visste at kontrakten min ved NTNU ville slutte innen ett år. Den usikkerheten påvirket tankevirksomheten og tryggheten min, og det er ikke slik jeg ønsker å leve.

Jeg har vært heldig, og starter i fast arbeidsforhold i januar. Da kan jeg levere doktorgraden min neste uke (hvis jeg rekker), og forhåpentligvis disputere til våren. Min nye arbeidsgiver valgte å ansette meg i mai 2019 med oppstart i januar 2020 mer enn 6 måneder etterpå, og jeg gleder meg til min nye hverdag.

NTNU har vært som en god venn for meg, og jeg har til og med opplevd å styre skipet som styremedlem valgt av midlertidige ansatte fra 2018 til 2019. Jeg har fått en unik innsikt i hva som skal til for å drive et universitet, og her er motiverte ansatte viktige.

Jeg heier på alle dere som velger akademia på tross av usikkerheten og midlertidigheten. Dere er mine helter, og jeg håper NTNU klarer å beholde dere. At ledere vedkjenner seg ansvaret sitt som arbeidsgiver, og at dere som ansatte får gode opplevelser. At dere kan fortsette så lenge dere ønsker, og at ikke midlertidighet og usikkerhet påvirker hverdagen deres for mye.

For min egen del håper jeg at jeg kan komme tilbake til NTNU en gang i fremtiden.

Nå skal jeg skrive ferdig doktorgraden min og levere før jeg tar velfortjent ferie i noen uker.