(Saken er oppdatert fredag morgen og formiddag.)
Telegramversjonen av høringsuttalelsene ser slik ut:
- Fakultet for naturvitenskap og teknologi mener NTNU best ivaretar samfunnsoppdrag og faglig utvikling uten fusjon.
- Fakultet for ingeniørvitenskap og teknologi sier nei til HiST, men er delt om storfusjon eller status quo.
- Det medisinske fakultet vil slå NTNU sammem med HiST, og vil ha et felles helsefakultet på Øya.
- Det humanistiske fakultet har ikke fattet endelig vedtak, men vurderer sammenslåing med HiST som mest interessant.
- Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse er splittet internt. Noen vil inkludere HiST, flertallet vil ha status quo.
- Fakultet for informasjonsteknologi, matematikk og elektroteknikk mener storfusjon er mest risikabelt, men er lite hypp på HiST.
- Fakultetet for arkitektur og billedkunst anbefaler at NTNU videreutvikles uten sammenslåinger.
- Vitenskapsmuseet kan ikke se at en fusjon vil støtte opp om omforente krav til organisering av forsknings- og utdanningssektoren
- Fagforeningene advarer mot en så omfattende beslutning uten at det foreligger noen form for analyse eller konsekvensutredning.
- Hovedverneombudet tar ikke eksplisitt stilling for eller imot, men peker på hensyn som må ivaretas.
- Studenttinget opplever en storfusjon som et prosjekt der det spilles høyt, hvor både de potensielle gevinstene og de mulige ulempene kan være store.
Entydig mot fusjon
Fakultet for naturvitenskap og teknologi går entydig mot begge fusjonsalternativ. De ønsker at NTNU fortsatt skal ha en tydelig disiplinfaglig profil, hvor naturvitenskap er et viktig fundament, og et tydelig fokus på internasjonalisering og fremragende forskning og utdanning. Fakultetet mener potensielle fusjonsgevinster kan realiseres gjennom mer forpliktende samarbeid, samtidig som NTNU må utvikles som teknologisk spydspiss med nasjonalt og internasjonalt fokus. Fakultetet skriver videre:
"Fusjonene vil over lang tid innebære store kostnader og risiko, og kreve omfattende lederoppmerksomhet. Kulturforskjellene mellom institusjonene må heller ikke undervurderes. Fakultetets vurdering er at oppsidene ved sammenslåingene for deler av NTNU ikke oppveier omkostningene ved en fusjon totalt sett."
Nei til HiST
Fakultet for ingeniørvitenskap og teknologi sier altså nei til HiST. Fakultetsstyret ønsker fokus på eksellense, fremragende forskningsmiljøer og femårig integrert master i sivilingeniørutdanningen. Styret er delt i spørsmålet om storfusjon eller status quo, og etterlyser bedre beslutningsgrunnlag.
Generelt skriver fakultetsstyret:
"IVT ser det som en betydelig utfordring og svakhet ved SAKS at tempoplanen ikke gir rom for en tilfredsstillende medvirkning eller utredning av aktuelle alternative sammenslutninger. Sammenslutning av store og komplekse organisasjoner er krevende og risikofylt, og en endelig beslutning må baseres på et underlag som sikrer at partene på forhånd har et omforent bilde av formål/mål, strategiske hovedretninger og suksessfaktorer samt at viktige konsekvenser er klarlagt og vurdert. Flere av IVTs institutter påpeker at det er behov for mer tid til utredning av konsekvenser ved alternativene. Vi mener at det per dato ikke foreligger et tilfredsstillende beslutningsunderlag for endelig valg av alternativ."
Sprik internt
Fakultet for informasjonsteknologi, matematikk og elektroteknikk mener også en fusjon med HiST er minst interessant. Begrunnelsen er at det ikke har en like betydelig potensiell oppside som en stor fusjon kan tenkes å få. Samtidig er det betydelig sprik innad. Tre institutter vil ha status quo, ett vil ha stor fusjon, mens Institutt for elkraft vil ha HiST med langsiktig mål om integrasjon med SINTEF.
Ja til HiST
Det medisinsk fakultet går inn for fusjon, selv om det fins motforestillinger i enkelte fagmiljø. De ønsker et felles helsefakultet med HiST på Øya, og ser også muligheter ved en sammenslåing med andre høyskoler. Fakultetet skriver:
"Diskusjoner med høyskolene i Ålesund, Narvik, Gjøvik samt HiST viser at det også kan oppnås synergieffekter på helseområdet og NTNU kan bli den ledende helseutdanningsinstitusjonen i landet. Et sammenslått universitet kan styrke samfunnsoppdraget om å bidra til best mulige helseutdanninger og sikre at studentene lærer å samhandle på tvers av helseutdanningene."
x 2
Det humanistiske fakultet vurderer også en sammenslåing med HiST som mest interessant. Samtidig påpeker de at sammenslåingsprosesser er krevende og tar tid, og at slike utfordringer må tas med i beregningen når alternativene vurderes.
Fakultetet mener de også vil klare seg godt om NTNU blir stående alene, men ser for seg at økt rekruttering knyttet til vekst i lærerutdanningen kan glippe. De understreker også at de ser betydelige muligheter for samarbeid både med fagmiljøer ved Høgskolen i Lillehammer og Høgskolen i Nord-Trøndelag.
Splittet
Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse er splittet. I hovedkonklusjon heter det blant annet:
"SVT-fakultetet er sammensatt av disiplinfag med identitet som sentrale bidragsytere i et breddeuniversitet og sterke profesjonsfaglige miljøer. Dette gir et spenningsforhold som fakultetet mener vil spille en avgjørende rolle i NTNUs mulighet til å løse samfunnsoppdraget og nå det strategiske målet om å være internasjonalt fremragende."
De ulike miljøene har ulike synspunkter på om en fusjon med HiST vil gi bedre måloppnåelse for NTNU og fakultetet. Flertallet av de disiplinfaglige miljøene og IØT ser flere trusler enn muligheter i en slik fusjon. Fagmiljøene i lærerutdanning og pedagogikk, økonomi og helse- og sosialfag ser muligheter for faglige synergier. Ingen ønsker fusjon med de tre andre høyskolene.
"Husk mandatet fra 1996"
Notatet fra dekan Fredrik Shetelig på AB-fakultet skisserer følgende utviklingsakser i stedet for fusjon:
* Fortsatt fokus på eksellense i forskning, innovasjon og utdanning
* Forsterke og videreutvikle samarbeidet med SINTEF.
* Utvikle en samlet og attraktiv by-integrert campus.
* Videreutvikle det ennå uforløste tverrfaglige potensialet i NTNUs samlede portefølje, gitt i mandatet fra opprettelsen i 1996.
I tilfelle press...
AB-fakultetet ser at en fusjon med HiST kan være mulig dersom eksterne krefter presser det fram, men ikke at det er avgjørende for NTNU's faglige utvikling. Fordelene ved en eventuell fusjon vil i så fall kunne være økt volum som sikrer NTNU en dominant rolle i utdannings-Norge og at de lokale institusjonene kan bli samlet til en helhetlig, bynær campus. Fakultet ser likevel ingen vektige faglige argumenter for HiST -fusjon for eget fakultets vedkommende.
Fokus i ti år
I den videre prosessen ber fakultetet om at NTNU balanserer ekspansjonsiver med kvalitativ utvikling av NTNUs egenart. Fakultetet mener NTNUs visjon "Kunnskap for en bedre verden" står og faller med evnen til å aktivere hele NTNUs faglige bredde.
Videre skriver fakultetet:
"Det er blitt påpekt tydelig gjennom prosessen at man skal innta et perspektiv frem mot 2030, og at man ikke skal ha fokus på de kompliserte reorganiseringsprosessene som nødvendigvis igangsettes i kjølvannet av en fusjon. Allikevel er det umulig å ikke gjøre seg tanker om de eventuelle omorganiseringsprosessene som vil ta en stor del av fokus i en ti-års periode. Det tok mange år etter fusjonen i 1996 før man kunne skifte fokus fra organisasjon til faglig innhold. Med et campusutviklingsprosjekt parallelt til en eventuell fusjonsprosess gir det selv at NTNU vil bruke store deler av sin oppmerksomhet til andre saker enn faglig strategisk utvikling. Denne fusjonsprosessen er til forskjell fra fusjonen i 1996 foreløpig uten noen klar faglig visjon utover struktureffektivisering initiert av regjeringen. Dette er grunn til stor bekymring ved AB-fakultetet som faglig sett ligger i periferien av de aktuelle høgskolenes fagprofiler."
Må spisse innsatsen
Vitenskapsmuseet har valgt å ikke gå inn på effekter for egen aktivitet. Museet legger til grunn politiske innspill etter Kvalitetsreformen i 2003 og klare politiske krav som har kommet fram om organisering av forsknings- og utdanningssektoren i Norge. Dels handler det om satsing på eksellens gjennom konsentrasjon av ressurser, med mål om økt kvalitet både i forskning utdanning, dels om ny innretning på finansieringen av universiteter og høgskoler.
Museet skriver:
"Bare ved å delta på høyt internasjonalt nivå vil Norge framstå som en attraktiv samarbeidspartner for forskere og talentfulle studenter, og ikke minst for et globalt næringsliv som blir stadig mer kunnskapsintensivt. Fordi vi i Norge har begrenset med ressurser, må vi heller spisse vår innsats ytterligere og i enda større grad enn tidligere konsentrere oss om å hevde oss internasjonalt på områder der vi har strategiske fortrinn og spesielt gode forutsetninger."
Mer til færre
Museet skriver videre:
"Museet mener at de grunnleggende årsaker til regjeringens prioritering av SAKS-arbeidet, er at man ønsker at Norge utvikler noen få særdeles gode internasjonale miljø, og at disse gis bedre økonomiske rammebetingelser. Gitt de klare føringer om at større deler av bevilgningene til UoH sektoren skal gjøres indirekte gjennom EU og Forskningsråd, vil dette måtte bety «mer penger til færre hoder»."
Vitenskapsmuseet mener en fusjon ikke vil støtte opp om disse omforente, politiske kravene til sektoren, og konkluderer slik:
"Imidlertid vil en fortsatt konsentrasjon om et fåtall tematiske områder, og et optimalisert samarbeid med SINTEF, være med på å tydeliggjøre NTNU som et internasjonalt attraktivt universitet, og tydeliggjøre Trondheim som en attraktiv studieby."
Risikabelt
Akademikerne, LO, Unio og YS har levert felles innspill til fusjonsprosessen. De understreker kompleksiteten, og mener det er risikabelt å foreta en så omfattende beslutning for NTNUs framtid uten at det foreligger noen form for analyse eller konsekvensutredning.
Fagforeningene ser at et større NTNU kan by på fordeler i en endret UH-sektor. Det kan gjøre NTNU til førstevalg for flerelette realisering av campusplaner og styrke båndene til næringslivet. Samtidig er de bekymret for at organisatoriske utfordringer ved en sammenslåingsprosess kan bidra til at eksisterende positive trender blir satt tilbake eller reversert. De advarer både om arbeidsmengde og kostnader.
Fagforeningene er også bekymret for at den ulike finansieringen kan bli ofret med NTNU som tapende part.
Tilsatt ledelse
Hovedverneombud Heidi Egseth trekker ingen konklusjoner for eller imot. Hun tar utgangspunkt i og støtter to sentrale punkter ledelsen selv har skissert som viktige for helse, miljø og sikkerhet, uansett modell:
* En sammenslått institusjon skal ha enhetlig og tilsatt ledelse.
* Administrative støttetjenester i en sammenslått institusjon skal samordnes og bygge på hovedlinjene ved dagens NTNU.
Ellers peker hun på at prosesser må ha tydeliig mål og hensikt. Det skaper større forståelse. Ansatte må ha en følelse av å bli sett og hørt.
Eventuell fusjon må gjennomføres mest mulig likt ved institusjonene. ansatte som blir berørt, må ivaretas særskilt. Ressurser må settes av til nytt, godt arbeidsmiljø. Hvis alle høgskolene skal med, vil stor reiseaktivitet kreve tid og gjøre det utfordrende for NTNU å nå sin miljøambisjon. Ulike støttesystemer kan by på utfordringer i en overgangsperiode.
Svakt grunnlag
Studenttinget mener de har svakt beslutningsgrunnlag i spørsmålet om storfusjon. De beklager at hurtig saksbehandling har gjort det umulig for mange å uttale seg. Tinget tror den studentdemokratiske prosessen ved en storfusjon vil bli krevende, både på grunn av kultur og geografi. De opplever en storfusjon som et prosjekt der det spilles høyt, hvor både de potensielle gevinstene og de mulige ulempene kan være store.
