Rektor mellom Nobel og trøbbel

Desember er avløst av januar, Nobel-eufori av Saks-grubling. UA, som fulgte rektor Gunnar Bovim før og under Nobeluka i Stockholm, og bivånte hans uoppslitelige begeistring over Mosernes ekstremprestasjon, fant likevel grunn til å stille et spørsmål, pakket inn i en dose ironi:

Om NTNU er mer enn Kavli

- Du er klar over at NTNU er mer enn Kavlisenteret (forskningsenteret som ledes av May-Britt og Edvard Moser, red.anm.)?

- Det er jeg heldigvis klar over. Jeg er enormt begeistret over hva de har fått til, men Kavlisenteret er ett, stort forskningssenter ved NTNU, og vi har flere som også fortjener vår oppmerksomhet. Tildelingen av sentra for forskningsbasert innovasjon før jul er en bekreftelse på at vi har en bredde og en kvalitet som åpenbart er nasjonalt ledende. Og så må man ikke glemme at vi er med i 14 av 17 tildelte SFI’ er. Og, ikke minst: åtte tildelinger fra Forskningsrådets pott for unge forskertalenter gikk til NTNU’ere. Vi skal være meget godt fornøyd med den store bredden i toppforskning ved NTNU i den senere tid.

Vi benyttet Nobelfeiringen til å utfordre alle enheter til å se på hva er det som er eksellent hos oss. Hva er allerede bra, hva kan vi strekke oss etter. Jeg har fått tilbakemelding fra en rekke miljøer om at dette var en nyttig anledning til å bli oppmerksom på egne kvaliteter. Det er bra for oss. Vi har ingen tradisjon for å feire egen faglighet. Det skal vi gjøre mer av.

Om å gå i RBK-fella

- Det har vært en del snakk, i etterkant av nobeltildelingen, om at nå skal laget toppes, man skal hente de beste forskerne i verden hit. For å holde seg til fotballterminologien: RBKs nedtur startet etter manges oppfatning da man gikk fra å ale fram egne talenter og til å kjøpe hva man trodde var toppspillere fra utlandet. Hvor redd er du for å gå i den samme fella?

- Nå er du åpenbart mer inne i det fotballfaglige enn jeg. Det er viktig for NTNU at vi har en identitet som et kvalitetsuniversitet i Norge. Ulikt Rosenborg, som kan fortsette å vinne kamper lokalt innenlands, er vi avhengig av å gjøre det skarpt i konkurranse med utenlandske universitet. Den internasjonale arenaen er vår arena. Det å hente internasjonal toppforskere dreier seg ikke om ikke å bruke det vi har av lokale krefter. Derimot dreier det seg om å hele tida har et internasjonalt innslag ved NTNU. Det tror jeg alle er enig om.

Om viktigheten av å flytte på seg

- Og da husker du på at May-Britt og Edvard Moser startet som ferske ph.d-er i en fuktig kjeller på Lade.

- Ja, men det er også et faktum at dette miljøet er det som har vært mest aktiv i å rekruttere internasjonalt. Moserne har også vært svært bevisst på gjennomtrekksfenomenet: Man må ikke gro fast ett sted. Man må ta inn over seg at en akademisk karriere tilsier at man flytter på seg fra tid til annen.

- Dette prinsippet om karens – at en ph.d. ikke får direkte jobb ved egen institusjon: Er det noe du kan tenke deg at blir innført som et allment prinsipp?

- Vi har ikke diskutert karens som generelt prinsipp. Det vi har diskutert, er å stille en tydeligere forventing om at fast vitenskapelig ansatte tar seg forskningsopphold andre steder fra tid til annen, fordi vi behøver den stimulansen ved egen institusjon.

Om hvem som lytter på rektor

- Over til Saks. Du brukte en formulering under det første allmøtet forrige fredag, hvor du sa at ”om jeg er klar i min anbefaling så lytter styret til meg.” Dette kan tolkes som det er du som bestemmer? Etter som KD har sagt at man vil la NTNUs styre få det som det vil, er det da rett og slett du som sitter på den endelige beslutningen?

- Vel, da har jeg formulert meg for krast. Det jeg mente å si, var akkurat det – at styret nok lytter til hvilket råd jeg måtte gi, men at forsamlingen er fullt ut i stand til å gjøre seg opp sin egen mening. Det kan meget vel tenkes at NTNUs styre sier at ’dette rådet lytter vi til, det kommer tross alt fra ledelsen, men dette er hva vi bestemmer’.

Om hva som er viktig

- Kombinasjonene av de to store styrebeslutningene siste året – om samlet campus og om sammenslåing: Har man ikke egentlig begynt i feil ende? Om det hadde vært mulig å velge rekkefølge, ville det ikke vært mye bedre å først bestemme seg for hvem man eventuelt skal slå seg sammen med, for så å beslutte hvor campus skal være?

- Spørsmålet er relevant. Campusdiskusjonen har vi for så vidt hatt siden NTNU ble opprettet. Så er det sånn at det endelige campusvedtaket ikke tas før vi får den formelle henvendelsen fra KD. Ideelt sett var det best om de to beslutningene enten ble tatt samtidig, eller at det var god avstand i tid mellom dem. Jeg skulle gjerne ha landet den ene før jeg tok tak i den andre. Men dette er politikk, og ting har sin egen, iboende framdrift. Det viktige er å fatte gode beslutninger. Tross alt.