Rektor mellom Nobel og trøbbel

Rektor Gunnar Bovim har Nobel-euforien bak seg og en trøblet sammenslåingsprosess foran seg. UA interpellerer ham om begge.
Mye å tenke på. Begeistringen etter Nobveluka i Stockholm er et fjernt minne. Nå står rektor Gunnar Bovim foran en av sine viktigste beslutninger. Bildet er hentet fra et av allmøtene hvor han diskluterte Saks med de ansatte. 
        
            (Foto: KRISTOFFER FURBERG)

Mye å tenke på. Begeistringen etter Nobveluka i Stockholm er et fjernt minne. Nå står rektor Gunnar Bovim foran en av sine viktigste beslutninger. Bildet er hentet fra et av allmøtene hvor han diskluterte Saks med de ansatte.  Foto: KRISTOFFER FURBERG

Desember er avløst av januar, Nobel-eufori av Saks-grubling. UA, som fulgte rektor Gunnar Bovim før og under Nobeluka i Stockholm, og bivånte hans uoppslitelige begeistring over Mosernes ekstremprestasjon, fant likevel grunn til å stille et spørsmål, pakket inn i en dose ironi:

Om NTNU er mer enn Kavli

- Du er klar over at NTNU er mer enn Kavlisenteret (forskningsenteret som ledes av May-Britt og Edvard Moser, red.anm.)?

- Det er jeg heldigvis klar over. Jeg er enormt begeistret over hva de har fått til, men Kavlisenteret er ett, stort forskningssenter ved NTNU, og vi har flere som også fortjener vår oppmerksomhet. Tildelingen av sentra for forskningsbasert innovasjon før jul er en bekreftelse på at vi har en bredde og en kvalitet som åpenbart er nasjonalt ledende. Og så må man ikke glemme at vi er med i 14 av 17 tildelte SFI’ er. Og, ikke minst: åtte tildelinger fra Forskningsrådets pott for unge forskertalenter gikk til NTNU’ere. Vi skal være meget godt fornøyd med den store bredden i toppforskning ved NTNU i den senere tid.

Vi benyttet Nobelfeiringen til å utfordre alle enheter til å se på hva er det som er eksellent hos oss. Hva er allerede bra, hva kan vi strekke oss etter. Jeg har fått tilbakemelding fra en rekke miljøer om at dette var en nyttig anledning til å bli oppmerksom på egne kvaliteter. Det er bra for oss. Vi har ingen tradisjon for å feire egen faglighet. Det skal vi gjøre mer av.

Om å gå i RBK-fella

- Det har vært en del snakk, i etterkant av nobeltildelingen, om at nå skal laget toppes, man skal hente de beste forskerne i verden hit. For å holde seg til fotballterminologien: RBKs nedtur startet etter manges oppfatning da man gikk fra å ale fram egne talenter og til å kjøpe hva man trodde var toppspillere fra utlandet. Hvor redd er du for å gå i den samme fella?

- Nå er du åpenbart mer inne i det fotballfaglige enn jeg. Det er viktig for NTNU at vi har en identitet som et kvalitetsuniversitet i Norge. Ulikt Rosenborg, som kan fortsette å vinne kamper lokalt innenlands, er vi avhengig av å gjøre det skarpt i konkurranse med utenlandske universitet. Den internasjonale arenaen er vår arena. Det å hente internasjonal toppforskere dreier seg ikke om ikke å bruke det vi har av lokale krefter. Derimot dreier det seg om å hele tida har et internasjonalt innslag ved NTNU. Det tror jeg alle er enig om.

Om viktigheten av å flytte på seg

- Og da husker du på at May-Britt og Edvard Moser startet som ferske ph.d-er i en fuktig kjeller på Lade.

- Ja, men det er også et faktum at dette miljøet er det som har vært mest aktiv i å rekruttere internasjonalt. Moserne har også vært svært bevisst på gjennomtrekksfenomenet: Man må ikke gro fast ett sted. Man må ta inn over seg at en akademisk karriere tilsier at man flytter på seg fra  tid til annen.

- Dette prinsippet om karens – at en ph.d. ikke får direkte jobb ved egen institusjon: Er det noe du kan tenke deg at blir innført som et allment prinsipp?

- Vi har ikke diskutert karens som generelt prinsipp. Det vi har diskutert, er å stille en tydeligere forventing om at fast vitenskapelig ansatte tar seg forskningsopphold andre steder fra tid til annen, fordi vi behøver den stimulansen ved egen institusjon.

Om hvem som lytter på rektor

- Over til Saks. Du brukte en formulering under det første allmøtet forrige fredag, hvor du sa at ”om jeg er klar i min anbefaling så lytter styret til meg.” Dette kan tolkes som det er du som bestemmer? Etter som KD har sagt at man vil la NTNUs styre få det som det vil, er det da rett og slett du som sitter på den endelige beslutningen?

- Vel, da har jeg formulert meg for krast. Det jeg mente å si, var akkurat det – at styret nok lytter til hvilket råd jeg måtte gi, men at forsamlingen er fullt ut i stand til å gjøre seg opp sin egen mening. Det kan meget vel tenkes at NTNUs styre sier at ’dette rådet lytter vi til, det kommer tross alt fra ledelsen, men dette er hva vi bestemmer’.

Om hva som er viktig

- Kombinasjonene av de to store styrebeslutningene siste året – om samlet campus og om sammenslåing: Har man ikke egentlig begynt i feil ende? Om det hadde vært mulig å velge rekkefølge, ville det ikke vært mye bedre å først bestemme seg for hvem man eventuelt skal slå seg sammen med, for så å beslutte hvor campus skal være?

- Spørsmålet er relevant. Campusdiskusjonen har vi for så vidt hatt siden NTNU ble opprettet. Så er det sånn at det endelige campusvedtaket ikke tas før vi får den formelle henvendelsen fra KD. Ideelt sett var det best om de to beslutningene enten ble tatt samtidig, eller at det var god avstand i tid mellom dem. Jeg skulle gjerne ha landet den ene før jeg tok tak i den andre. Men dette er politikk, og ting har sin egen, iboende framdrift. Det viktige er å fatte gode beslutninger. Tross alt.

Vi må ha identitet som et kvalitetsuniversitet

Gunnar Bovim, rektor
null
49 sider for og imot

SAKS er temaet under den årvisse lederkonferansen i Oppdal, som arrangeres 27. og 28. januar. I etterkant av møtet skal styret ta stilling til NTNUs videre skjebne. Tre alternativ ligger på bordet: A. Status quo, B. Fusjon med HiST, C. Som B, pluss høgskolene i Narvik, Ålesund og Gjøvik.

Tirsdag kveld var rektors notat til styremøtet klart. Det er på 49 sider, inkludert vedlegg, men uten anbefalinger.

Rektors anbefaling vil først bli lagt fram etter ledermøtet på Oppdal like i forkant av styremøtet.

Saksframlegget finner du her.

Den skal lese med lupe, som skal avdekke rektors holdning på grunnlag av notatet. Kort oppsummert skisserer han alternativene slik:

  • A. Tryggest, minst komplisert, god intern oppslutning blant de fleste. Kan gi betydelig risiko for ekstern konkurranse.
  • B. Lettere å organisere, og enklere å forstå enn C. Bra studenttilgang. Mer trykk på campusutvikling i Trondheim. Sprikende intern oppslutning. Foretrukket av studentene.
  • C. Gir størst tilgang, faglig og geografisk. Mest komplisert og med størst risiko, både med hensyn til studentkvalitet og ledelse/styring. Svært sprikende intern oppslutning.
Relaterte artikler

- Vi ligger med neglene i parketten

- Rektor Bovim, du ser at vi klorer oss fast til parketten. Kan du lukke vinduet snarest, og la oss få gå tilbake og fortsette med det vi driver med. Alene.

Teknologene går for alternativ C

De titulerte seg som medlemmer av ”IVT-mafiaen” og de lander på samme konklusjon: om NTNU skal fusjonere, må man gå for det mest omfattende alternativet.

Fusjonsuttalelser spriker i alle retninger

Meningene om NTNU bør fusjonere med en eller flere høgskoler spriker i alle retninger. Det er klart etter at uttalelsene fra alle fakultet og tillitsvalgte nå er tilgjengelig.

DER kom debatten, fire måneder etter, men pytt, pytt

Det er ikke trønderne som er trege. Det er professorene.

UA vil gjerne ha dine kommentarer. Kommentarer fra anonymiserte brukere og kommentarer med personangrep vil bli slettet. Kommentarer som inneholder lenker må godkjennes manuelt. Det kan derfor ta noe tid før slike kommentarer dukker opp i kommentarfeltet.
comments powered by Disqus
Siste fra forsiden

Gjesteskribenten:

Jeg burde feire, men har i stedet en ekkel følelse

Jeg har nettopp fått en artikkel godkjent i doktorgraden min! Hvorfor sitter jeg likevel med en ekkel følelse i magen?

Ansatte ti mannlige filosofer:

Utvalg sterkt kritisk til at NTNU ansatte bare menn

«Disse ansettelsene har ikke bare forsterket den eksisterende kjønnsubalansen innenfor filosofifaget, men sementert situasjonen for lang tid framover.»

Ytring:

Buss og vinter - sett frå nederst på Gløshaugen

Vi som bur sørover har ganske lang veg å gå til bussen i Elgesetergate. Kan det jobbast for å få ein betre tilkomst? spør Roger Birkeland.

Rektor vil overta styringen av Institutt for historiske studier

NTNU-ledelsen foreslår at IHS  flyttes ut av Det humanistiske fakultet og plasseres direkte under rektor.