Soppen tilbake på Dragvoll

Nøyaktig ti år etter at Universitetsavisa spurte om Dragvoll hadde sett sin siste sopp, er den tilbake. Nok en gang er det i Bygg 1 alarmen har gått. Ventilasjonsanlegget er nå stanset.
Muggsoppen er tilbake på Dragvoll. Den ble påvist første gang i 2003 (arkivfoto). 

Muggsoppen er tilbake på Dragvoll. Den ble påvist første gang i 2003 (arkivfoto). 

Bakgrunnen er bekymringsmeldinger som har ledet til analyser på to kontorer. Der er det funnet moderate mengder muggsopp. Det er også funnet sopp i ventilasjonsanlegget. Anlegget ble derfor stanset. I helga ble det rengjort og desinfisert, og nytt inntaksfilter ble montert. Det skal bidra til betydelig reduksjon av mikroorganismer og muggsopp fra uteluft og luftinntak. Mandag var det planlagt å kjøre en test av anlegget, men den ble utsatt til tirsdag kveld på grunn av tekniske problemer.

LES OGSÅ Dragvolls siste sopp?

Nye prøver

- I forbindelse med testen vil det bli tatt nye prøver. Disse vil så bli dyrket fram i en uke for å finne mulig muggsopp. I mellomtida vil ventilasjonsanlegget stå, forteller fagleder Trond Haugen på driftsavdelinga. Alle som har tilgang til «uteluft» blir anbefalt å lufte regelmessig så lenge anlegget står.

Under rengjøringa og desinfiseringa i helga ble anlegget sjekket for fukt og lekkasjer, uten at noe mistenkelig ble funnet.

Dragvolls mare

Muggsopp har ridd bygningsmassen på Dragvoll som en mare siden før årtusenskiftet. Ulike bygg har vært gjennom flere omganger med varierende grad av rehabilitering. Utbedringene har kostet mange millioner kroner.

Dårlige løsninger

I 2003 la Elisabeth N. Haugen på Sintef skylda på bygningsmassen. Hun var senioringeniør ved Sintef Unimed, Avdeling for mikrobiologisk eksponering og inneklima, og hadde i årevis vært med på å utarbeide rapporter om inneklimaet i NTNUs bygninger.

- Dragvoll er tegnet og konstruert slik at bygningene i utgangspunktet er svært utsatt for fukt og skader. Bygningene har mange karnapper og bygningsteknologisk dårlige løsninger. Dette er svært ugunstig med hensyn til risikoen for fukt- og soppskader, sa Haugen den gangen.

Fullstendig rehabilitert

- Bygg 1 ble fullstendig rehabilitert. De opprinnelige problemene skyldtes utette konstruksjoner og tak. Disse feilene i byggkonstruksjonen er fjernet, sier Trond Haugen i dag.

- Vi ser ingen sammenheng mellom de opprinnelige problemene og det som skjer nå.

Han håper i det lengste at de nye problemene kan skyldes en tilfeldig og kortvarig oppblomstring, men det blir tatt nye og grundigere målinger etter testkjøringen av ventilasjonsanlegget tirsdag kveld.

Noen blir syke

Muggsopp har potensial til å utvikle store mengder sporer som lett virvles opp i lufta og pustes inn. Dette kan gi luftveisirritasjoner, økte astma- og allergiplager, hodepine, tretthetsfølelse m.m.

Toleransegrensen varierer svært fra person til person. De mest sensitive kan få kraftige plager selv ved små mengder muggsopp. HMS-avdelinga hadde tirsdag ikke oversikt over hvor mange som har blitt spesielt plaget i denne siste runden.

UA vil gjerne ha dine kommentarer. Kommentarer fra anonymiserte brukere og kommentarer med personangrep vil bli slettet. Kommentarer som inneholder lenker må godkjennes manuelt. Det kan derfor ta noe tid før slike kommentarer dukker opp i kommentarfeltet.
comments powered by Disqus
Siste fra forsiden

Tvingende nødvendig med sterkere fagmiljø

Det handler om være attraktive for studenter, ansatte og for omverden, skriver dekan Egil Solli om de endringene Nord universitet ønsker å gjennomføre.

Gjesteskribenten:

Skam er et hinder for å endre livsstil

Vi trenger ikke mer dårlig samvittighet i folkehelsearbeidet.

Ytring:

Misvisande argumentasjon om InnoCamp på Steinkjer

Eg er provosert over påstandane frå ordførar Gram og Ketil Lindseth sin ville kommentar i media, skriv innsendaren.

Universitetenes rolle i regionene

Nedlegging av studiesteder er foreslått på en slik måte at universitetet skal kunne høste langsiktige effekter i fremtiden.