UA mener

SAKS: Dette bør styret velge

Valget mellom fusjonsløsninger bør veie inn hvilket som avføder minst motstand. Det gjør valget tydeligere.

Svein Richard Brandtzæg leder her sitt første møte som fersk styreleder. Stedet var lederseminaret på Oppdal. Et år etter leder han møtet hvor NTNU velger fusjonsalternativ.
Publisert Sist oppdatert

Onsdag formiddag neste uke tar NTNUs styre en tidlig buss tilbake til Trondheim, mens universitetets øvrige lederskap nyter sin, må vi tro, velfortjente lunsj etter todagers seminar på Hotell Skifer i Oppdal. Styret går rett i møte, med ett punkt på dagsordenen: Valg mellom alternativer for fusjon.

Tre alternativer ligger på bordet. A, fortsatt alenegang, B fusjon mellom NTNU og Høgskolen i Sør-Trøndelag, eller C fusjon med HiST samt høgskolene i Narvik, Ålesund og Gjøvik.

Det fins argumenter for alle tre.

A: Gir færrest endringer. Risikoen for å feile minimeres. Fokus på forskningen opprettholdes, i det man slipper å blande inn institusjoner hvor de vitenskapelig ansatte har vesentlig mindre tid avsatt til forskning. Den møysommelig opparbeidede balansen mellom teknologer, ikke-teknologer og medisinere opprettholdes. Man slipper å anvende tid og energi på organisasjonsendring. Man unngår at eget universitet blir en organisasjonsmessig byggeplass.

B: Man får en sterk utdanningsinstitusjon i Midt-Norge. Studentmiljøet styrkes. Man kan samordne arbeidet med campusutbygging – De to institusjonenes rektorer behøver ikke lenger ta hvert sitt fly til Oslo og KD for å tigge penger til nye bygg, men kan dra sammen. Man får samordnet fagmiljøer som i dag lever tett på hverandre.

C: NTNU blir landets ledende utdannings- og forskningsinstitusjon. Teknologimiljøet blir vesentlig styrket. Næringslivssamarbeidet likeså – de teknologiske høgskolene samarbeider lokalt med respektive næringsklynger. NTNU kan bli en motor i innovasjon over en bred skala. Ved å velge det mest spenstige alternativet kan man forvente lovord, og dermed kanskje også ekstra penger, fra regjering og storting.

Det fins argumenter mot alle tre.

A: NTNU må være forberedt på å få sin relative betydning redusert, i det man blir ett av 7-8, mer eller mindre like store, universiteter i landet. Alternativt, og det er enda verre, at UiO og UiB snur, og søker fusjon med lokale høgskoler, og dermed rykker fra NTNU i størrelse. Det blir vanskelig å forsvare den riksfunksjon man har i dag som Norges teknologiske universitet. En måte å opprettholde statusen på, er å satse hardt på å bli et eliteuniversitet. Spørsmålet blir da hvor man skal hente pengene fra, i det de politiske myndigheter har sagt klart i fra om at pengene følger studentene, og færre studenter gir mindre penger.

B: HiST er primært en utdanningsinstitusjon, med minimalt med tid satt av til forskning (selv om situasjonen varierer fra avdeling til avdeling). Hvordan dette skal forenes med NTNUs høye prioritering, fins det i dag ikke noe godt svar på. Frykten er stor for at NTNU som forskningsuniversitet skal rase på rankinger, samt få sitt rennomme påført ubotelig skade. NTNU risikerer å ende som UMiN – Universitetet i Midt-Norge, med mange studenter men med svekket vitenskapelig renommé.

C: Å fusjonere i nord, sør og vest, samtidig som man fusjonerer innad i Trondheim, er en på alle måter halsbrekkende øvelse. Frykten er til stede for at NTNU ender, om ikke med hals eller rygg brukket, i en nær permanent omorganiserings-tilstand. Fusjonsprosesser som strekker ut i tid er en energityv av dimensjoner, og man har er ingen garanti for suksess.

Det fins en tredje betraktningsmåte: Å se på hvilket valg-alternativ som avføder minst motstand.

A: Verken teknologer eller ikke-teknologer vil gå på barrikadene om styret velger å videreføre dagens ordning. Høgskolene som ble invitert på speed-date vil derimot bli skuffet i varierende grad, og de vil alle kople over på sine varianter av plan B. Det vil NTNU få merke, på ulikt vis. Skuffelsen vil ventelig være merkbar også i regjering og storting, ikke minst i KD, som har satt sin lit til at NTNU blir en førendre kraft i sammenslåingsprosessen. Den skuffelsen vil NTNU også kunne få merke.

B: Teknologene vil bli skuffet. Høringsuttalelser og uttalelser under allmøtet på Gløshaugen etterlater ingen tvil: En ren HiST-fusjon er noe teknologene absolutt ikke ønsker.

C: En andel av NTNUs ikke-teknologer, samfunnsviterne, har markert seg som motstandere av en storfusjon. Man kan godt tenke seg å slå seg sammen med HiST, men ser ingen synergieffekter ut av en fusjon med teknologiske høgskoler rundt om i landet. Når det gjelder det humanistiske fakultet, er uttalelsene mer nyansert. Tidligere HF-dekan Katrine Skretting, har markert seg som tilhenger av storfusjon.

Så hva bør rektor Gunnar Bovim tenke på når han formulerer sin tilråding til styret? Siden det fins gode argumenter for og i mot samtlige alternativer, tenker han nok en hel del på hvilket alternativ som samler mest støtte, alternativt avføder minst motstand. Da framstår følgende alternativ som det mest samlende, innad som utad:

Fusjon, med alternativ C som siktemål, men hvor man sier seg fornøyd med en utvidet variant av alternativ B. Styret gir rektor i mandat å gå inn i forhandlinger, men med et strengt mandat – enten får NTNU det som NTNU vil, ellers kan det være det samme. Antakelig tenker Bovim langs disse linjer. I løpet av allmøtene den siste uka har han sagt, og gjentatt, at fusjon mellom én stor og en eller flere små institusjoner har større muligheter til å lykkes, og når det gjelder å få gjennomslag for krav ville han vært vesentlig mer urolig om han var leder for en av de små institusjonene.

Så da, så.

En fusjon mellom NTNU, HiST og 1-2 høgskoler, hvor NTNU mer eller mindre kan diktere premissene, er noe som vil vekke minst misnøye. Da blir vi minst overrasket om høgskolen i Narvik ryker ut først. Den ligger lengst unna, og mange tenker antakelig at det vil være en styrke for Nord-Norge om den fusjonerer i regionen. Mens det både i Ålesund og i Gjøvik fins små spissmiljøer man gjerne skulle ha fusjonert inn i NTNU.

Spekulasjoner til side – om en uke sitter vi med fasit.