Vi går for storfusjon

Nasjonal tilstedeværelse og tett industriell kontakt er gode argumenter for det største fusjonsalternativet, skriver Annik Magerholm Fet og Ingrid Schjølberg i dette innlegget.
Ingrid Schjølberg (til venstre) og Annik Fet argumenterer for at storfusjon er det besete alternativet. 

Ingrid Schjølberg (til venstre) og Annik Fet argumenterer for at storfusjon er det besete alternativet. 

Fet er leder for NTNUs tematiske satsingsområde for en bærekraftig samfunnsutvikling, mens Schjølberg leder for NTNUs tematiske satsingsområde for havromsvitenskap og –teknologi.

Vi er ledere for hvert vårt tverrfaglige satsingsområde på NTNU. Satsingsområder med ambisjoner langt utenfor regionen og langt utenfor landets grenser. Både hav og bærekraft fordrer at det tenkes stort og offensivt. Når NTNUs styre skal stake ut kursen framover, vil vi argumentere varmt for det mest offensive alternativet, nemlig å gå i forhandlinger med  høyskolene på Gjøvik, i Ålesund og Narvik i tillegg til HiST. En større institusjon gir en bedre evne til å ta store strategiske løft innen utvalgte områder som er viktig for Norge.

Slik vil vi best kunne ivareta vårt samfunnsoppdrag, sikre nasjonal tilstedeværelse og tette industrikontakter.

For å sikre en bærekraftig samfunnsutvikling, må vi ha et konkurransedyktig næringsliv. Når vi på NTNU skal bygge kompetanse, må det være kompetanse som også er relevant for næringslivet og som bygges i samarbeid med de fremste miljøene i Norge. Industriklyngen på Sunnmøre og Raufoss er svært viktige for norsk verdiskapning og eksport. Sammenslåing med høyskolemiljøene i Ålesund og på Gjøvik vil bidra til at NTNU blir geografisk plassert i området og kan sammen med høyskolene sikre at den beste kompetansen og teknologien blir utviklet for marin og vareproduserende industri. 

En samordnet høyere utdanning innen marinteknologi vil åpne for at  også marin- og samfunnsvitenskap kan komme i tettere interaksjon med næringen. For eksempel vil NTNU få tilgang til simulatorteknologi og trenings-lab  som vi mangler i dag, mens Ålesundsmiljøet kan dra nytte av NTNUs store miljø innen robotikk og automatisering.

NTNU er i dag landets fremste universitet på mange områder. Vi er best på samarbeid med næringslivet. Denne koplingen må vi stadig videreutvikle.  Det er i dag en betydelig forventing i de nevnte næringslivsklyngene om en tettere kobling mot NTNU.  På Sunnmøre er de i ferd med å bevege seg fra skepsis til stor entusiasme.

Industrien på Sunnmøre er sterkt opptatt av å utvikle Høyskolen, men ser samtidig at veien mot videre utvikling går igjennom et samarbeid med NTNU. De er villig til å sette inn ressurser. Markante aktører som NHO-president Tore Ulstein, Rolls Royce direktør Rune Garen og Ulsteindirektør Per Olaf Brett ser klare synergier.

NTNU ble til etter en fusjonsprosess som mange var imot, men NTNU har hatt muskler og strategisk kompetanse nok til å gjøre de nødvendige grep. I dag er vi alle stolte over å tilhøre et universitet som har hentet inn en Nobel-pris. Vi tror at den fusjonen var svært viktig, den  ga oss muskler nok til å løfte fram en Nobel-pris.

Vi kan satse på å være liten, men eksellent. Med vårt kunnskapsbehov på den ene siden og vårt samfunnsoppdrag på den andre, så vil vi likevel argumentere for å tenke modig, nytt og stort. Størrelse gir muskler, synlighet og muligheter til satsing i nye handlingsrom.

Det er ingen sammenslåing det skal tas stilling til. Nå skal vi velge om vi vil gå i forhandlinger med de andre høyskolene eller ikke. Vi har full tillit til at forhandlinger vil bidra  til å belyse mange av de spørsmålene som er reist i prosessen.

Vi leder to satsingsområder. Det krever at vi tenker nytt. Det krever at vi tenker offensivt. Vi mener det vil være veldig uheldig å si at vi ikke en gang vil forhandle. Vi vil være eksellent, men ikke oss selv nok.

null
Relaterte artikler

- Vi kan bli førende nasjonalt og internasjonalt i lærerutdanning

En institusjon vil gjøre det bedre enn to uavhengige, sier Berit Kjeldstad om en eventuell HiST-fusjons effekt på lærerutdanningen.

Oppsiktsvekkjande av prorektor Melby

Eg er heilt einig med professor Olav Bolland i at NTNU treng å diskutere fordelar og ulemper ved ein fusjon med ein eller fleire høgskular grundigare før vi kan ta stilling, skriv professor Jens O. Andersen.

Ad vettuge spørsmål

-Kjære rektor Gunnar Bovim: Besinn deg! Ikke led oss – eller i første omgang Styret – inn i en prosess som ingen aner hvor ender, ja, som til overmål kanskje ikke har noen ende, skriver professor Brit Mæhlum.

Struktur for kvalitet

Skal vi klare å håndtere klimaproblemene, skape grønn vekst og redusere oljeavhengigheten, må kvaliteten opp - i utdanningene, i forskningen og i samarbeidet med næringslivet og offentlig sektor, skriver statssekretær Bjørn Haugstad i et svar til professor Knut H. Sørensen.

Kan noen være så snill å lukke vinduet?

Knut H. Sørensen skriver om farene ved trosbaserte fusjonsprosesser i dette innlegget , hvor han går i rette med Ida Munkeby.

- Altfor kort tid på SAKS

De ansatte er ikke hørt godt nok. Beslutningsunderlaget er utilstrkkelig. Derfor må Styret IKKE ta stilling til sammenslåing under januarmøtet, skriver Olav Bolland i dette innlegget.

UA vil gjerne ha dine kommentarer. Kommentarer fra anonymiserte brukere og kommentarer med personangrep vil bli slettet. Kommentarer som inneholder lenker må godkjennes manuelt. Det kan derfor ta noe tid før slike kommentarer dukker opp i kommentarfeltet.
comments powered by Disqus
Siste fra forsiden

Godkjenner at ny NTNU-rektor kan ansettes for 5,5 år

Planen er at ny rektor for NTNU skal ansettes tidlig i 2020. Kunnskapsdepartementet godkjenner nå at åremålsperioden kan gå fram til 2025.

Kjøper NTNU TTO sin eierandel i NTNU Accel

Selskapet T:Lab kjøper nå NTNU Technology Transfer sin eierandel i NTNU Accel.

Mener utenlandske ansatte vet for lite om norsk arbeidsliv

En utenlandsk ansatt var i Norge i nesten ni år før han fikk vite at det var mulig å søke om lønnsopprykk.

En av fire forskere med innvandrerbakgrunn opplever diskriminering

En ny rapport viser at hver fjerde forsker med innvandrerbakgrunn opplever diskriminering og manglende inkludering. Hver tiende kvinne - uansett bakgrunn- rapporterer om seksuell trakassering.