Færre menn tar doktorgrad - nå kjører kvinnene forbi
2014 ble det første året at flere kvinner enn menn tok doktorgrad. Antallet som disputerer synker, og det er det mennene som sørger for.
Ferske mannlige doktorander i aulaen under fjorårets doktorpromosjon ved NTNU.
KRISTOFFER FURBERG
Dermed er det klart, tre dager før den internasjonale kvinnedagen: 2014 ble første år der flere kvinner enn menn tok doktorgrad. I alt disputerte 730 kvinner og 718 menn i norsk akademia i fjor. Det viser den ferske doktorgradsstatistikken fra Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning (Nifu).
Dermed gjør kurvene i grafikken et historisk krysningspunkt (for å se tallene, før musepekeren over linjene):
Kvinneandelen på 50 prosent
Nedgangen er på 5 prosent fra toppåret 2013, da det ble avlagt i alt 1524 doktorgrader. Hele nedgangen i fjor kom blant mannlige doktorander, mens økningen blant kvinner fortsatte, skriver Nifu.
Dette gir en kvinneandelen blant doktorandene på vel 50 prosent i 2014, mot 47 prosent i 2013. Forrige toppnotering var i 2012, da 49 prosent av doktorandene her i landet var kvinner. Over tid har det vært en kraftig økning i antall kvinner som avlegger doktorgrad. Fra 2006 til 2014 er antallet kvinnelige doktorander mer enn doblet.
Økning i humaniora og samfunnsvitenskap
For å se eksakte tall for hvert lærested, før musepekeren over søylene:
Forholdet mellom fagområdene endrer seg normalt lite fra år til år. I 2014 ses likevel en økning i antall doktorgrader i humaniora og samfunnsvitenskap, mens det er nedgang i de øvrige fagområder. Størst er nedgangen i teknologi og medisin og helsefag. Sistnevnte er fremdeles det klart største fagområdet med 445 doktorgrader i 2014. Det er også her kvinnene er best representert med 60 prosent av de avlagte gradene. I motsatt ende er kvinneandelen lavest i teknologi med 27 prosent.
Nedgang ved de fleste lærestedene
For å se eksakte tall for hvert lærested, før musepekeren over kakestykkene:
De fleste universitetene hadde færre disputaser i 2014 enn året før. Nedgangen i antall doktorgrader var størst i Bergen, fulgt av Tromsø, mens den relativt sett var størst i Stavanger. Universitetet i Agder hadde den største veksten sammenlignet med 2013. Det ble avlagt doktorgrader ved i alt 21 læresteder i 2014. Høgskolene i Hedmark og Lillehammer hadde sine første disputaser på egne doktorgradsprogram.
Utflating i andelen utlendinger
Både antall og andel utlendinger gikk noe ned i 2014. Vel 500 av doktorandene hadde statsborgerskap i et annet land, noe som tilsvarte 35 prosent av alle som disputerte i 2014. I alt var 75 land representert. Det var flest tyske statsborgere (55), dernest fulgte Kina (38) og Iran (34). Andelen utenlandske statsborgere økte kraftig både under 2000-tallet og ved inngangen til 2010-tallet, men synes nå å ha stabilisert seg. Det er imidlertid store forskjeller mellom fagområdene.
