Tøffere krav skal gi bedre kvalitet

- I allefall ikke for dem som har fulgt med i prosessen det siste året, sa ministeren, som startet dagens framlegging med å skue tilbake.

Han viste til flere analyser de senere årene, som alle peker i samme retning: UH-Norge består av for mange små, sårbare fagmiljøer og for mange spredte, små utdanningstilbud med sviktende rekruttering.

- Dette er et problem, gjentok Røe Isaksen, som han har gjort mange ganger det siste året.

- Høyere kvalitet i utdanning og forskning har vært ledestjernen for oss, sa han før han la fram oppskriften: Strukturreformen skal gi utdanning og forskning av høy kvalitet, robuste fagmiljøer og god tilgang til utdanning og kompetanse over hele landet.

Avsjekk på nøkkelområder:

Regjeringen har vurdert universitetene og høyskolenes resultater på en rekke områder. Resultatene danner grunnlag for å vurdere om de kan fortsette på egen hånd.

Universitetene og høyskolene vurderes etter disse kvalitetskriteriene:

 Antall årsverk i førstestillinger, d.v.s. ansatte med doktorgrad eller tilsvarende

 Antall søkere pr. studieplass

 Antall studenter som gjennomfører på normert tid

 Studentenes tidsbruk

 Publisering av ny forskning

 Eksterne forskningsinntekter

 Størrelse på doktorgradsutdanningene

 Internasjonalt samarbeid

 Samspill med samfunnet (f.eks. oppdragsforskning og kommersiell bruk av forskning)

- Noen høyskoler skårer gjennomgående lavt på disse kriteriene, slår regjeringen fast.

Sammenslåing og skjerpede krav

I dag er det 20 statlige høyskoler, og mange av disse slås sammen med ett av dagens åtte universiteter. Andre høyskoler slås sammen og blir større høyskoler, og enkelte fusjoner gjennomføres allerede fra 1. januar neste år.

I enkelte tilfeller vil sammenslaingen gi en størrelse og samlet kompetanse som gir grunnlag for å søke akkreditering som universitet, men regjeringen varsler samtidig at kravene for å opprette master- og doktorgradsprogrammer skjerpes.

Arbeidet vil skje i samråd med Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (NOKUT) og Norges forskningsråd. Master- og doktorgradsprogrammer må ha større bredde og forankres i sterkere fagmiljøer enn i dag. Eksisterende programmer skal etter en overgangsperiode vurderes på nytt ut fra de nye kravene

Regjeringen har midlertidig stoppet muligheten høyskoler har til å ”rykke opp” til universitet. Nå åpnes muligheten igjen, men regjeringen skjerper kravene. Høyskolene som vil bli universitet, må dokumentere at de har minst 15 studenter per doktorgradsprogram over tid. De må også dokumentere at minst to av doktorgradsprogrammene uteksaminerer i gjennomsnitt fem kandidater per år over en treårsperiode

Nye krav til ph.d.-utdanning

Regjeringen viderefører dagens vilkår om at en høyskole som vil rykke opp, må kunne tilby doktorgradsutdanning i fire fag alene for å bli universitet eller vitenskapelig høyskole. Det nye er at doktorgradsutdanningene må dekke faglige hovedområder.

Det langsiktige målet er at alle universiteter og høyskoler skal være så faglig sterke at de har fullmakt til å opprette og nedlegge fag på bachelor-, master- og doktorgradsnivå

Torbjørn Røe Isaksen slo også fast at regjeringen mener ledelsesmodellen med ekstern styreleder og ansatt rektor er den som best legger til rette for rekruttering av den best kvalifiserte ledelsen. Derfor går de inn for at dette bør være hovedmodellen.

Stor-NTNU tar utfordringen

- Vi tar utfordringen fra kunnskapsministeren og lover ham to nye universitetsbyer i Norge om ti måneder. Vi skal gjøre vårt for å skape nye arbeidsplasser og sikre velferden i framtiden. Og vi lover at verdiskapingen skal skje utenfor Oslo.

Det skriver de fire rektorene Gunnar Bovim (NTNU), Helge Klungland (Høgskolen i Sør-Trøndelag), Marianne Synnes (Høgskolen i Ålesund) og Jørn Wroldsen (Høgskolen i Gjøvik) i en pressemelding.

Gjøvik og Ålesund blir universitetsbyer

De tre høgskolene og NTNU beksriver prosessen som et nøye planlagt fornuftsekteskap. Planleggingen av Norges største universitet har allerede pågått en stund, med velsignelse av politisk ledelse i Kunnskapsdepartementet.

Om ti måneder åpner det nye NTNU formelt, hvilket betyr at Gjøvik og Ålesund blir universitetsbyer fra 1.januar 2016. Til sammen får det nye universitetet 38.000 studenter og 6.400 ansatte, og vil dermed ha flere innbyggere enn Ålesund by.

- Vi tror at universitetsstatusen vil få mange positive ringvirkninger for våre regioner. Vi regner med at søkertallene vil øke og at samarbeidet skal styrke våre fagmiljøer, sier rektorene Jørn Wroldsen i Gjøvik og Marianne Synnes i Ålesund.

Åpner miniutgave av stor-NTNU

De fire rektorene er enige i at kravene for å opprette master- og doktorgradsprogrammer bør skjerpes. Samtidig er de spente på hva slags rammevilkår den nye institusjonen vil få.

- Det er viktig å ha en robust og forutsigbar basisfinansiering , sier rektor Gunnar Bovim ved NTNU.

Først på fredag 27.mars vil departementet offentliggjøre sitt forslag til nytt finansieringssystem for universitets- og høgskolesektoren.

Våren 2016 vil det første felles studentopptaket bli gjennomført.

Jobb nummer en i planleggingen i år blir å sørge for sikker drift fra første dag i det fusjonerte universitetet.

- Vi tar lærdom av andre fusjoner. Det aller viktigste i starten blir å sørge for at virksomhetskritiske funksjoner og støttetjenester fungerer. Ansatte skal ha lønn og studenter må vite at de er registrert i riktig studieprogram. Vi må støpe fundamentet før vi kan bygge det nye NTNU-huset, sier rektor Bovim.