Studentenes misnøye gir konkrete endringer

Funnene legges fram tirsdag med blant annet kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen, Nokut-direktør Terje Mørland og NSO-leder Therese Eia Lerøen på plass ved Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo.

Valget av lokasjon er ikke tilfeldig: Arkitektur- og designhøgskolen har noen av landets mest fornøyde studenter.

Ønsker mer variert undervising

Prorektor for utdanning ved NTNU, Berit Kjeldstad, sier til UA at alle fakulteter blir oppfordret til å ta med resultatene fra Studiebarometeret i sin årlige rapportering i NTNUs kvalitetsikringssystem.

- Informasjonen vi får fra Studiebarometeret er én av flere kilder vi bruker i den årlige rapporteringen. Det er viktig å høre hva studentene synes, sier Kjeldstad, som vet at konkrete resultater fra Studiebarometeret har ført til endringer hos noen fakulteter.

Kjeldstad opplever at dekaner og instituttledere er opptatt av å få gode resultater i Studiebarometeret, og forteller at studentene oppfordres til å svare.

- Har NTNU gjort noe konkret på bakgrunn av studentenes tilbakemeldinger i Studiebarometeret?

- Vi har sett at studentene ønsker mer kontakttid, og flere aktiviteter som gir læring. Derfor har vi hatt mye fokus på varierte undervisningsformer. Vi håper dette gir utslag i bedre resultater allerede i år. Jeg blir veldig glad om det skjer, men vi vet at det kan ta tid før slikt vises i undersøkelser, sier prorektoren.

Rekordhøy deltakelse, færre svar ved universitetene

Undersøkelsen fra 2015 blir den tredje i rekken av Nokuts årlige studiebarometer. Nesten 29 000 studenter har sagt hva de mener. Det er ny rekord. Svarprosenten fra høstens runde var 47 prosent, mot 42 prosent i 2014. I oppstartsåret var svarprosenten 32, og 17 000 studenter svarte. Nokut-direktøren mener den økende svarprosenten vitner om at undersøkelsen blir prioritert på universitetene og høyskolene. Han sier i en pressemelding at dette gir mer representative tall, og dermed gjør studiebarometeret til et bedre verktøy i arbeidet med kvaliteten på utdanningene.

UA får opplyst at NTNU ligger noe under gjennomsnittet i svarprosent for fjorårets undersøkelse, men at dette stort sett gjelder alle de store institusjonene. Høgskolen i Bergen skiller seg ut med en svarprosent på 70.

Hensikten med studiebarometeret er å tilby et verktøy for som grunnlag for arbeid med kvalitet i studiene. Resultatene i undersøkelsen gir en pekepinn på hva studentene mener om kvaliteten ved ulike sider av studieprogrammene, noe som utdanningsinstitusjonene kan bruke i arbeidet med å heve kvaliteten. Samtidig kan det være nyttig for studenter som vil undersøke resultater for sitt eget studieprogram og sammenligne det med andre, eller kanskje undersøke kvaliteten på et studieprogram man vurderer å søke på.

LES OGSÅ: Lærere og studenter får slappfisk-stempel

Minst fornøyde med oppfølging og tilbakemelding

Tidligere resultater fra Studiebarometeret har vist at oppfølging og tilbakemelding er det studentene er minst fornøyde med. Dette skal imidlertid ha liten innvirkning på overordnet tilfredshet. Spørreskjemaet studentene svarte på i høst gikk nærmere inn på dette. Nokut har samarbeidet med sektoren for å utarbeide ytterligere spørsmål som kan bidra til å kartlegge og forklare misnøyen.

- Det er en del nye spørsmål, og dermed nye svar, så årets studiebarometer inneholder en del nytt, sier analysesjef Ole-Jacob Skodvin til UA.

Svarene fra studentene og analysen av disse utgjør store mengder informasjon. Hva som er de viktigste temaene kommer an på hvem man spør, men Skodvin sier Nokut er mest opptatt av engasjement og stimulering.

De nye spørsmålsgruppene i studiebarometeret er "omfang av tilbakemelding og veiledning", "tilfredshet med tilbakemelding og veiledning", "Forventninger" og "Viktigst for overordnet vurdering av studieprogrammet".

Her er spøreskjemaet for 2015 og her er NOKUTS hovedfunn for 2014.

Men hvor viktig er egentlig studiebarometeret?

- Den økende svarprosenten viser at det er stadig viktigere, sier Skodvin.