- Når høyskoler slåss for å bli universitet, taper profesjonsfagene

Førstelektor Karl-Fredrik Tangen ved Høyskolen Kristiania mener profesjonsfagene blir skadelidende når høyskoler kjemper om å bli universitet.

Førstelektor Karl-Fredrik Tangen ved Høyskolen Kristiania mener at i stedet for å bli fremragende på sin egenart, vil jaget etter status som universitet føre til at høyskoler definere seg inn i et hierarki de aldri kan bli best i.
Publisert Sist oppdatert

Til Forskerforum sier han at når alle streber etter å bli universitet, mister de sin egenart og vil vurderes og belønnes etter samme kvantitative målestokk.

Han viser til at institusjonene har veldig forskjellig opprinnelse, og har tidligere kritisert utviklingen mot at alle institusjoner skal inn i samme kategori, og dermed samme hierarki.

I stedet for å bli fremragende på sin egenart, vil høyskoler som Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) definere seg inn i et hierarki de aldri kan bli best i. I iveren etter universitetsstatus plasserer HiOA seg selv under Universitetet i Oslo (UiO), mener Tangen. 

HiOa-rektor Curt Rice avviser problemstillingen

Curt Rice, rektor ved HiOA mener høgskolen uansett vil beholde sin egenart.
- UiO er suveren i Norge når det gjelder forskningsproduksjon. Det er kun NTNU som kan utfordre UiO på mengden forskning og kvaliteten på forskningen. De har begge høy prestisje. HiOA bidrar på en annen måte og har høy prestisje som institusjon som forsker og utdanner i og for profesjonsfag. Vi har høy søkning og leverer kandidater som velferdssamfunnet trenger, og den prestisjen er vi tilfreds med, sier Rice til Forskerforum.
På spørsmål om de heller vil være en liten fisk i en stor dam enn å være store som høyskole, svarer Rice:
- Vi blir en stor fisk i universitetsdammen også, for vi er landets tredje største utdanningsinstitusjon. Det er kun NTNU og UiO som er større enn oss, sier Rice.

LES OGSÅ: "Kjipt at HiÅ og HiG skiltes som universitet mens vi utsettes for tung kontroll"

Tangen: Best å satse på profesjonsutdanningen

Det gir Tangen ham rett i, men han tror likevel HiOA er best tjent med å satse på profesjonsutdanninger uten å strebe etter høyere akademisk status.

Tangen mener den praksisnære profesjonsundervisningen blir skadelidende fordi det krever både mer forskning og bredde for å bli universitet enn å være høyskole.
- Både forsknings- og breddesatsing vil gå på bekostning av praksisnærhet i de sentrale profesjonsområdene som høyskolen er satt sammen av. Det er begrensede ressurser, og da går det på bekostning av noe, sier han.

HiOA har lenge ivret etter å søke om å bli universitet, og ønsket å søke i mars, før nye og strengere kriterier trer i kraft. Nasjonalt organ for kvalitet i utdanning (Nokut) rådet imidlertid høyskolen til å vente. Kunnskapsdepartementet har bestemt seg for ikke å godkjenne nye søknader før kriteriene er på plass.
Det ligger an til at HiOA tidligst kan søke i oktober.

LES OGSÅ: HiOA utsetter søknaden om å bli universitet