All helseforskning under samme tak

ARENDAL: Universitetet i Bergen er pådriver for såkalte helseklynger. Magnus Steigedal leder satsingsområdet helse ved NTNU. Han ser mye å lære.
Ser til Bergen. NTNUs Magnus Steigedal (til høyre) mener NTNU har mye å lære ved å se til Universitetet i Bergen, der viserektor Robert Bjerknes er med på å utvikle en ny helseklynge. (Foto: Tore Oksholen)

Ser til Bergen. NTNUs Magnus Steigedal (til høyre) mener NTNU har mye å lære ved å se til Universitetet i Bergen, der viserektor Robert Bjerknes er med på å utvikle en ny helseklynge. Foto: Tore Oksholen

I Bergen er en ny helseklynge under utvikling.  Forskning, utdanning og primærhelsetjeneste skal jobbe tett sammen for å ta i bruk ny teknologi og nye perspektiver for å skape morgendagens helseforvaltning og helsetjenester. Men er det dette framtidas helsevesen behøver?

Det var inngangen til frokostmøtet onsdag morgen, arrangert av UiB, med rektor Dag Rune Olsen som moderator. I panelet satt helseminister Bent Høie, viserektor Robert Bjerknes, administrerende direktør i Forskningsrådet John-Arne Røttingen og kommunaldirektør Nina Mevold i Bergen kommune.

Alle kan ikke gjøre mer av alt

Helse kommer til å koste stadig mer, og folks krav til kvalitet vil fortsette å stige. Medisinsk forskning har vært rettet først og fremst mot spesialisthelsetjeneste. Innen primærhelsetjenesten har forskningsmiljøene vært lite opptatte av å bidra til nytenkning.

Prosjekt helseklynger i Bergen er ment å gjøre noe med dette. Under møtet forsikret helsestatsråd Bent Høie UiB-rektor Olsen at han har stor tro på helseklynger som svar på utfordringene sektoren står overfor.

- Å tenke seg at vi skal gjøre mer av alt i framtida er ingen bærekraftig løsning. Derfor tror jeg helseklynger er svaret på mange av helsetjenestens utfordringer.

Overfor UA utdyper ministeren svaret slik:

 - Det er rett og slett fordi man samler alle aktører under ett tak, med oppmerksomhet omkring forskning, utvikling og innovasjon. Mye av svaret ligger i å jobbe sammen. Å få inn både Bergen kommune, helseforetaket, Vestlandshøgskolen og universitetet i tiltaket gjør at man får samlet den fremste kompetansen. Så håper jeg også næringsliv og andre private aktører melder seg på.


Har trua. Helsestatsråd Bent Høie har stor tro på helseklynger som svar på utfordringene sektoren står overfor.
(Foto: Tore Oksholen)

Har trua. Helsestatsråd Bent Høie har stor tro på helseklynger som svar på utfordringene sektoren står overfor. Foto: Tore Oksholen

 

- Så målsetningen er ikke bare å spare penger?

- Absolutt ikke. Målet er å ha en bærekraftig helsetjeneste som kan hjelpe mennesker i å mestre sine egne liv. Jeg er overbevist om at vi kommer til å bruker mer penger i årene som kommer, men om svaret bare er å bruke mer penger, har vi ingen bærekraftig løsning.

Primærhelsetjenesten

Viserektor for tverrfaglig virksomhet ved UiB, Robert Bjerknes, har helseklynge som sitt særlige ansvarsområde.

- Hvor unikt er dette med helseklynger?

- Helseklynge er ikke et beskyttet begrep. Du finner ulike løsninger rundt omkring. Det vi mener er unikt med vårt tiltak er at vi har fått til samarbeid på tvers av institusjoner og på tvers av fagområde knyttet mot primærhelsefeltet. De ulike medisinske fakultetene rundt om på universitetene har i svært stor grad rettet seg inn mot spesialisthelsetjenesten. Vårt initiativ retter seg inn mot primærhelsetjenesten. Det er unikt, understreker viserektoren..

Magnus Steigedal er leder NTNUs tematiske satsingsområde Helse, velferd og teknologi. Han lyttet oppmerksomt til presentasjonen av prosjekt helseklynge. Her er det mye å lære, mener han.

- Hva synes du er unikt med hva de er i ferd med å få til i Bergen?

- Det er særlig å samlokalisere de ulike miljøene fysisk, få folk til å møtes og jobbe sammen med forskning og utdanning under samme tak. I en travel hverdag bekymrer man seg mest om eget fag, og mangler incitamentet til å få inn i andre fagfelt, sier lederen for satsingsområdet..

Bjerknes nikker samstemt.

- Jeg er veldig enig med Magnus i betydningen av at medarbeidere møtes over en kaffekopp, forskere treffes i laboratorier, studenter detter ned i samme kantine selv om de kommer fra helt ulike fag.

- Dette har vi vært opptatt av ved NTNU også, legger Steigedal til:

- Men de tar det et stykke videre i Bergen. Også at de har fått med seg kommunen, som går inn med egne forskningsmidler, og som dermed får et eierskap til prosjektet, med ønske om at man skal lykkes.

Steigedal håper det vil være mulig for helseforskningsmiljøet han leder å delta i prosjekt helseklynge i Bergen.

- Det vil være viktig for oss å være med. Man behøver ikke gjøre det samme over alt, og vi må ikke kopiere dette, men vi kan forhåpentligvis bruke resultater fra forskningen som kommer ut.

Å være sammen er ikke nok

Å komme under felles tak, og jobbe tett sammen, er viktig. Men Bjerknes poengterte under debatten at ”samlokalisering er ikke nok”.

- Det er en viktig faktor for å lykkes. Men vi har vært opptatt av også å kjøre seminarer, opprette faggrupper som kun skal ha fokus på hvordan man skal jobbe sammen. Folk må komme opp med et tankesett som går i riktig retning.

- Forskningsrådets direktør John-Arne Røttingen kom med et lite hjertesukk under paneldebatten: Innen de fleste andre fagfelt resulterer teknologiske innovasjoner gjerne i også kostnadseffektivisering. Man sparer penger. Men det skjer bare unntaksvis innen helseforskning. Hvordan kan etablering av helseklynge bidra her?

- Det er viktig. Jeg tror vi får til også innsparinger. Det gjelder på alle nivåer. Det er gode muligheter innen primærhelsetjenesten til å effektivisere. For eksempel kan innovasjon når det gjelder utforming av eldres bad gjøre at behovet for hjemmesykepleie reduseres fra to til én person. Her må vi jobbe for å redusere folks skepsis mot teknologi, denne forestillingen om at de varme hender erstattes av kald teknologi. Igjen: det handler om å bygge en kultur for dette, sier Bjerknes.

Steigedal nikker samtykkende.

- I primærhelsetjenesten er mennesker den største utgiftsposten. Her er potensialet for effektivisering stort.

Målet er å ha en bærekraftig helsetjeneste som kan hjelpe mennesker i å mestre sine egne liv.

Bent Høie
Helseklynge
  • Kunnskapsklynge for helseforskningsmiljøet i Bergen og omegn.
  • Skal jobbe tverrfaglig for å løse helseproblem i framtiden.
  • UiB, Bergen kommune og HiB er de tre største samarbeidspartnerne i helseklyngen.
  • (Kilde: UiBs nettsider)
UA vil gjerne ha dine kommentarer. Kommentarer fra anonymiserte brukere og kommentarer med personangrep vil bli slettet.
comments powered by Disqus
Siste fra forsiden

Ser frem til å jobbe med utviklingen av Norges første private universitet

Jens Barland går fra Institutt for design ved NTNU på Gjøvik til Høyskolen Kristiania.

UiO ønsker egnethetstest for medisinstudiet:

Flere er skeptiske til å basere opptaket på egnethetstest

Universitetet i Oslo ønsker å basere deler av opptaket til medisinstudiet på en test. Det har kommet inn 20 høringssvar til forslaget, flere er skeptiske.

Strykprosenten falt fra 30 til 0 med ny studiemetode

På juss- og fysikk-kursene hos Nord universitet Stjørdal har strykprosenten gått ned etter at de har innført en ny studiemetode. – Virker interessant, sier Ela Sjølie, førsteamanuensis hos Eksperter i team, NTNU.

Utvekslingsstudent anklager veileder ved NTNU for langvarig trakassering

Student fra Kina påstår å ha blitt møtt av diskriminerende spørsmål under veiledningsmøter.