NTNU bytter finansieringsmodell:

- Enklere, lettere, ryddigere måte å fordele pengene på

Det tok et drøyt år før alle ble enige, men nå er det klart: Fra nyttår går NTNU over fra fire forskjellige til én, felles måte å fordele penger mellom fakultetene på.
Utfordrende. Å rydde seg fram til én felles modell for NTNU har vært viktig, ifølge NTNUs økonomidirektør Frank Arntsen. Samtidig har det vært utfordrende, fordi universitetet har, midt i denne diskusjonen, formet nye enheter med nye fag og en annen produksjon enn man hadde før.
(Foto: Sølvi W. Normannsen)

Utfordrende. Å rydde seg fram til én felles modell for NTNU har vært viktig, ifølge NTNUs økonomidirektør Frank Arntsen. Samtidig har det vært utfordrende, fordi universitetet har, midt i denne diskusjonen, formet nye enheter med nye fag og en annen produksjon enn man hadde før. Foto: Sølvi W. Normannsen

(Saken er oppdatert)

- Den nye  rammefordelingsmodellen  som trer i kraft ved nyttår er en enklere modell enn man hadde før. Den støtter mer opp under NTNUs profil, den gjør det lettere å planlegge framover og den er ryddigere fordi det blir lik praksis på alle enheter, mener NTNUs økonomi- og eiendomsdirektør Frank Arntsen. 

Fra 4 ulike til én felles modell

Hvert år får NTNU rundt 6 milliarder kroner over statsbudsjettet. I grove trekk fordeles disse pengene mellom fakultetene, fellesadministrasjonen og en pott som finansierer store strategiske satsinger og omstillingsaktiviteter. I det fusjonerte NTNU har det vært fire ulike modeller for hvordan disse midlene er blitt fordelt på.

 - Gamle NTNU hadde sin egen, meget kompliserte, modell. I tillegg kom de tre tidligere høyskolene, som også hadde hver sin måte å gjøre det på, forklarer økonomidirektøren.

Å rydde seg fram til én felles modell for NTNU har vært viktig. Samtidig har det vært utfordrende, fordi universitetet har, midt i denne diskusjonen, formet nye enheter med nye fag og en annen produksjon enn man hadde før.

- Etter ett års diskusjon og arbeid med å utvikle modellen kom vi fram til et forslag som alle dekanene sa de kunne være med på, sier Arntsen.

Han mener det nå blir lettere å forstå sammenhenger – eksempelvis mellom pengene som kommer fra Kunnskapsdepartementet (KD) og hva som havner i fakultetenes budsjetter.

Likner KDs modell

En av fordelene han trekker fram er nemlig at den nye modellen er temmelig lik modellen Kunnskapsdepartementet bruker. Også der er den såkalte grunnbevilgningen delt i tre deler: Basiskomponenten, resultatkomponent og øremerkede midler.

Ved NTNU er fordelingen slik:

  • Basiskomponenten  som sikrer langsiktig, stabil finansiering blir på 59 prosent av hele rammen ved NTNU.
  • Resultatkomponenten  er ved starten fra nyttår på 27 prosent av rammebevilgningen. Denne skal belønne fakultetene etter hvor gode de er til å oppfylle de målene som er satt.
  • Den strategiske komponenten  utgjør resten. Den finansierer/delfinansierer store strategiske satsinger, omstillingsaktiviteter eller andre fellestiltak på NTNU-nivå. Disse prosjektene vedtas av styret etter innstilling fra rektor.

- Nå blir det hele mer forståelig. Rammestyring betyr større handlingsrom for fakultetene, mener NTNUs økonomidirektør.

- Det er opp til hvert enkelt fakultet hvordan de leverer, så lenge de leverer i henhold til NTNUs strategi, slår han fast.

Avbyråkratisering betyr kutt

Hva den endelige rammen blir for fakulteter og fellesadministrasjon, blir ikke klart før 2018-budsjettet er vedtatt i styret før jul. Rammen fra KD er beregnet til 6,2 milliarder kroner neste år, en økning på vel 50 millioner kroner i forhold til i år.

Regjeringens avbyråkratiserings- og effektiviseringsprosjekt (ABE-reformen)  i hele offentlig sektor, går videre. NTNU har de to siste årene kuttet 80 millioner kroner i kostnader, utelukkende via lønnsbudsjettene, som følge av reformen. Det gjenstår 30 millioner kroner, og disse skal fordeles flatt over rammene til fakultetene neste år.

- Dette betyr at noen fakultet kommer ut med en mindre ramme. Samtidig er det noen som vokser i ramme. For disse siste betyr ABE at de får en mindre vekst enn de ellers ville fått uten denne reformen, forklarer Arntsen.

6 områder med sparepotensiale

I vår jobbet et utvalg ledet av dekan Geir Øien med å finne muligheter for innsparing eller inntektsøkning i 2018.

Utvalget pekte på disse 6 områdene - som tilsammen gir minst 30 millioner kroner:

  • Reisekostnader: 15 millioner kroner
  • Lønnskostnader: 4 millioner kroner
  • Bespisning: 5 millioner kroner
  • Kontingenter: 1 million kroner
  • Standardisering, samhandling på enkle IT-kostnader: 5 millioner kroner
  • Kritisk gjennomgang av konsulenttjenester: Ikke spesifisert (NTNU brukte 272 millioner kroner på konsulenter i 2016)

LES MER:  Styresak om planleggingsrammer og budsjettfordeling 2018

LES OGSÅ:  Ansatte bremset forslag om raskere innsparing

LES OGSÅ: Flate kutt kan fort bli dyre

Selv om ABE ble lansert som et prosjekt over tre år, forbereder både økonomidirektør Arntsen og resten av sektoren seg på at effektiviseringskravene vil fortsette i framtiden.

Følg UA på  FacebookTwitter  og  Instagram.

UA vil gjerne ha dine kommentarer. Kommentarer fra anonymiserte brukere og kommentarer med personangrep vil bli slettet.
comments powered by Disqus
Siste fra forsiden

- Jeg er ikke bekymret for den akademiske friheten ved NTNU

«Universitetsledelsen skal aldri opptre på en måte som fører til selvsensur», slår SU-dekan Marit Reitan fast i dette intervjuet.

Mener NTNUs akademiske frihet blir innskrenket

NTNU får flengende kritikk av Kristian Gundersen for sin håndtering av kontroversen omkring nettstedet Resetts intervju med Øyvind Eikrem. Han får delvis følge av Anine Kierulf. Begge er kritiske til dekan Marit Reitans bruk av begrepet «ytringsansvar.»

Professor leverte bok for sent, ilagt 2250 euro i bot

En tysk psykologiprofessor er ilagt en bot på 2.250 euro for å ha levert tilbake 50 bøker til høyskolens bibliotek for sent. Saken har nå havnet i retten.

Norce-tilsette mistar millionar i pensjon

Ei gruppe tilsette i Norce protester mot den nye pensjonsordninga deira, som eldre arbeidstakarar taper pengar på.