Mobile forskarar blir oftare sitert

Forskarar som kryssar landegrenser, blir sitert 40 prosent meir enn forskarar som held seg heime, viser ny oversikt.

Det gjeld uavhengig av kvar dei er og kvar dei kom frå, skriv forskarane bak studien, ifølge Forskerforum. Forskarane har analysert 14 millionar artiklar skrivne av 16 millionar forskarar mellom 2008 og 2015, og presenterte nyleg resultata sine i Nature.

Cassidy R. Sugimoto og kollegaene har teke utgangspunkt i kva som er forskarane sitt «vitskaplege heimland» – landet dei budde i då dei publiserte sin første artikkel. Så har dei undersøkt om forfattarane er tilknytt institusjonar i andre land ved seinare publikasjonar. Sugimoto og kollegaene fann at meir enn 70 prosent av dei mobile forskarane i studien deira, ikkje kutta banda til det vitskaplege heimlandet sitt, men skaffa seg stadig fleire tilknytingspunkt i fleire land utan å gje slepp på dei gamle. Mange reiste etter kvart tilbake til heimlandet.

Europa har eit netto «forskartap» på 22 prosent, Asia på 20 prosent. Dei fleste av desse mobile forskarane endar i Nord-Amerika, som har ein netto «forskarvinst» på 50 prosent. Men forskarane meiner det er feil å sjå på tala som ein konkurranse mellom kven som vinn eller tapar forskarar – «brain drain» eller «brain gain». Dei meiner det er meir fruktbart å snakke om ein «hjernesirkulasjon», nettopp fordi forskarane dannar nettverk i staden for å bryte gamle tilknytingar.

UA vil gjerne ha dine kommentarer. Kommentarer fra anonymiserte brukere og kommentarer med personangrep vil bli slettet.
comments powered by Disqus
Siste fra forsiden

Sliter med å finne noen som kan bygge 250 studentboliger billig nok

Gjøvik: De nye studentboligene lar vente på seg. Et halvt år etter at spaden etter planen skulle stikkes i jorden har Sit fremdeles ikke funnet en entreprenør som er billig nok.

Ytring:

Etter- og videreutdanning ved NTNU

I sin nyttårstale slo statsminister Erna Solberg fast at «ingen i det norske arbeidslivet skal gå ut på dato». Det er tverrpolitisk enighet om å satse mer på etter- og videreutdanning, og NTNU tar utfordringen med å bidra enda mer.  

Rektoren lot industrien bestemme innholdet i ny studie

Arendal: Norsk industri mener et godt samarbeid mellom industri og akademia er nødvendig for å at utdanningene skal være relevante. Samtidig er flere skeptiske til å la industrien diktere for mye.

Slik svarer Forskerforbundet Nils Rune Langeland

Flere har etterlyst Forskerforbundets begrunnelse for ikke å støtte den sparkede professoren Nils Rune Langelands søksmål mot staten. Nå deler han den selv.