Horisont 2020s rekordstore pengesekk:

«Kanskje er norske forskere for tilfredse»

LYSAKER: Norske forskere gjør det bedre enn snittet til å hente støtte fra Horisont 2020, men gjør det vesentlig dårligere i kategorien Fremragende forskning. - Kanskje er norske forskere for tilfredse, undrer Bente Bakos i Forskningsrådet. 
Bente Bakos er NCP-koordinator i Norges Forskningsråd.
(Foto: Tore Oksholen)

Bente Bakos er NCP-koordinator i Norges Forskningsråd. Foto: Tore Oksholen

Bakos er NCP-koordinator, eller nasjonal kontaktperson i Forskningsrådet. Det betyr at hun har ansvar for å bistå norske forskere i å søke midler fra EUs gigantiske forskningsprogram. Hvert tematiske område har sin NCP.

LES OGSÅ: Verdens største forskningsprogram

LES OGSÅ: - Dette vil ikke skje igjen, sier Nina Sindre

Bakos representerer Forskningsrådet når  NTNU og Sintef innbyr til symposium i Trondheim i dag, mandag. Så langt er 300 forskere påmeldt.

Her skal Forskningsrådet orientere interesserte forskere om mulighetene som ligger i den største enkeltstående utlysningen av forskningsmidler som noen gang er foretatt: Det skjer i regi av Horisont 2020, som  er navnet man ga EUs 8. Rammeprogram. Planleggingen av det niende er allerede i gang.

Høy suksessrate, lav søkerrate

Så langt er om lag førti prosent av potten i Horisont 2020 fordelt. Nå står de resterende seksti prosentene for utdeling. Hvordan har norske forskere gjort det hittil når det gjelder norske forskeres suksess i konkurransen om EU-midler?

UA retter spørsmålet til den personen som koordinerer de nasjonale ekspertene og kontaktpersonene i Forskningsrådet: NCP-koordinator Bente Bakos. Hun har 20 års fartstid i Forskningsrådet, og tiltrådte den nåværende koordinatorstillingen for vel et  år siden.

Hva er det å si om norsk forskning og Horisont 2020? I all hovedsak, tre ting, ifølge Bakos:

- Norsk suksessrate er høy, men for få søker.

- Prioriteringene i Horisont 2020 samstemmer godt med Norges nasjonale prioriteringer.

- Det er stort potensial for å øke deltakelsen til norske aktører: både når det gjelder forskere, bedrifter og offentlig sektor.

Følg UA på  Facebook, Twitter og Instagram.

Fat Cat-syndromet

Sammenliknet med EU-forskere generelt presterer norske forskere både over og under gjennomsnittet.

Over gjennomsnittet: Andel innvilgede søknader til Horisont 2020 med norsk deltakelse ligger på 14,4 prosent, mens gjennomsnittsraten for andre EU-land er 11,9 prosent.

Under gjennomsnittet: Andelen EU-forskere som søker midler fra potten for fremragende forskning - ERC-grants - er dobbelt så høy som den norske, 20 prosent mot litt over 10 prosent.

- Hvorfor er det slik. Bakos?

- Det kan nok på enkelte områder skyldes gode nasjonale rammebetingelser,  det såkalte Fat Cat-syndromet, sier NCP-koordinatoren, og legger til:

- Kanskje er det slik at norske forskere tilfredse med å være best i Norge.

I det kommende kickoff-arrangementet i Trondheim peker Bakos på den unike muligheten  NTNU og Sintef har som to-spann inn på den europeiske konkurransearenaen, hvor de kan ta med seg norske bedrifter og offentlige aktører inn i samarbeidsprosjekter. 

Det er én ting å være best i Midt-Norge, eller best i Norge, ifølge Bakos.

- Men målet må være å samarbeide med de beste i Europa,. Da vil vi nå regjeringens mål økt kvalitet i norsk forskning, økt verdiskaping og bli i bedre stand til å løse samfunnsutfordringene, sier hun.

Sluttbrukerne må med

Når regjeringen har som uttalt ambisjon at minst 2 prosent av de konkurranseutsatte midlene i Horisont 2020 skal tilfalle norske aktører, er ikke det først og fremst for å få tak på disse pengene, understreker Bente Bakos:

- Målet er å komme i inngrep med de beste forskerne og forskingsmiljøene i Europa: Å øke kvaliteten i norsk forskning, og sikre at forskningen fører til ønsket  ”impact”.

Det siste handler ikke minst om å integrere sluttbrukerne i forskningsprosjektene – de som til syvende og sist vil nyte godt av, ta i bruk, resultatene av forskningen, sier Forskningsrådets NCP-koordinator.

Forskningsrådet har samlet et knippe suksesshistorier som Bakos håper interesserte forskere kan la seg inspirere av.

Horisont 2020

Fire hovedmålsettinger ligger til grunn for norsk deltakelse i Horisont 2020:

  • • Deltakelsen skal bidra til økt kvalitet i norsk forskning og innovasjon og til at norsk forskning og innovasjon hevder seg internasjonalt.
  • • Deltakelsen skal bidra til økt innovasjonsevne, verdiskaping og bærekraftig økonomisk utvikling.
  • • Deltakelsen skal bidra til bedre velferd og en mer bærekraftig samfunnsutvikling gjennom Forskning og innovasjon som gjør oss i stand til å håndtere store samfunnsutfordringer.
  • • Deltakelsen skal bidra til å utvikle vår egen forsknings- og innovasjonssektor, både gjennom videreutvikling av politikk og virkemidler og gjennom nye samarbeidsmønstre på tvers av landegrenser, sektorer og fag. Regjeringens ambisjon er at to prosent av de konkurranseutsatte midlene i Horisont 2020 tilfaller norske aktører. Ambisjonen innebærer en betydelig høyere deltakelse sammenliknet med 7. rammeprogram. 
UA vil gjerne ha dine kommentarer. Kommentarer fra anonymiserte brukere og kommentarer med personangrep vil bli slettet.
comments powered by Disqus
Siste fra forsiden

Mekling på overtid i statsoppgjøret – ansatte møter på jobb

Mer enn seks timer etter at fristen gikk ut, forhandles det fremdeles om lønnsoppgjøret i staten. LO Stats streikeklare medlemmer møter på jobb torsdag morgen.

Meklingsfrist ved midnatt:

Eksamen, sensur og opptak går i stå hvis det blir streik

Mens partene i statsoppgjøret forhandler på spreng hos riksmekleren, forbereder 6 200 statsansatte seg på streik fra torsdag morgen. Ved NTNU tar Forskerforbundet og NTL ut over 300 ansatte om meklingen ikke fører frem.

- Universitetene må ta ansvar for seksuell trakassering av studenter

Marianne Synnes (H) i utdannings- og forskningskomiteen på Stortinget reagerer på omfanget undersøkelsen av seksuell trakassering av studenter avdekker.

13.500 studenter har opplevd seksuell trakassering

Én av tjue av norske studenter har opplevd seksuell trakassering, viser en ny undersøkelse. 28 prosent av trakasseringen kommer fra forelesere eller veiledere.