Forskere om plastens livsløp:

Plast som slippes i havet kan bli mikroplast i middagen vår

Tre forskere gir et bilde av plastens livsløp - fra ekstremt nyttig forbruksmateriale og inn i næringskjeder som potensiell giftkilde for dyr og mennesker.
Økt oppmerksomhet. Både verdenshavene og norske fjorder er fylt med plast. Under et miniseminar 14. februar tar tre forskere for seg plastens livsløp, fra produksjon til den potensielt ender opp i menneskekroppen gjennom mikroplast i fisk og sjømat. (Foto: Fredrik Myhre, WWF)

Økt oppmerksomhet. Både verdenshavene og norske fjorder er fylt med plast. Under et miniseminar 14. februar tar tre forskere for seg plastens livsløp, fra produksjon til den potensielt ender opp i menneskekroppen gjennom mikroplast i fisk og sjømat. Foto: Fredrik Myhre, WWF

Det skjer på et miniseminar i regi av Norges Tekniske Vitenskapsakademi torsdag 15. februar, og fokuserer på utfordringene knyttet til mikroplast. Tre forskere, Amy Lusher fra Norsk Institutt for vannforskning, seniorrådgiver Jan Cramer fra Norges geologiske undersøkelse og seniorforsker Andy Booth fra Sintef Ocean, tar for seg hver sin del av plastens livsløp.

Plast er et ekstremt anvendelig materiale, produksjonen og forbruket øker - og i takt med dette øker utfordringene. Miniseminaret retter oppmerksomheten mot utfordringene knyttet til mikroplast.

Amy Lusher er ekspert på marin forurensning, og tar for seg de voksende utfordringene knyttet til forsvarlig behandling av plast, både som avfall og resirkulering.  Det som ikke fanges opp av forsvarlig behandling, finner veien ut i miljøet og kan påvirke flora, fauna og økosystemer. Lusher vil snakke om plastikk som materiale, verdien av det, og behandlingsmetoder for avfall. Hun vil også snakke om hvordan plasten i natur og miljø potensielt kan påvirke oss mennesker, gjennom fisk og sjømat.

LES OGSÅ: Studenter kjemper mot plastforsøpling

LES OGSÅ: Regjeringen gir 100 millioner til plastrydding

Jan Cramer viser hvordan en stor del av plasten som er produsert de siste 70-80 årene har funnet veien til det marine miljøet.  Rundt 98 prosent av mikroplasten i havet kommer fra landbasert virksomhet. Mye av det ser vi som opphoping av plastavfall i verdenshavene, men svært store mengder skjuler seg også under havoverflaten. Kartleggingsprogrammer det siste tiåret viser at mikroplasten er over alt i det marine miljøet,  den avsettes i elvemunninger, på kontinentalsoklene og i dyphavet.

Andy Booth, forsker i Sintef Ocean, fjerner all tvil om at marine organismer i de fleste marine næringskjeder og økosystemer er forurenset av mikroplast. Booth vil ta for seg studier av hva slags effekt mikroplast faktisk kan ha på marine organismer. Foreløpig er det gjort lite forskning på dette, men relativt nye studier tyder på at svært små plastpartikler kan akkumuleres og forgifte organismer.

Møtet holdes i Auditorium S2, Sentralbygg 1 på Gløshaugen. Det er åpent for alle interesserte, men krever påmelding til NTVA.

Følg UA på FacebookTwitter og Instagram.

UA vil gjerne ha dine kommentarer. Kommentarer fra anonymiserte brukere og kommentarer med personangrep vil bli slettet.
comments powered by Disqus
Siste fra forsiden

Universitetsavisa ansetter journalist

UA lyser ut en hundre prosents stilling som digital nyhetsreporter.

Konflikten ved IHS:

- Fare for utvikling av fryktkultur

- Ledelsen må ta dette på stort alvor, formaner tre professorer ved Institutt for historiske studier. De advarer mot utvikling av fryktkultur ved instituttet.

Ytring:

NTNU styres ikke etter omdømmemålinger

«Vi må være innstilt på at vi også i fremtiden vil få nye bestillinger fra verden rundt oss», skriver rektor Gunnar Bovim i en kommentar til ytringen fra Ronny Kjelsberg og Arve Hjelseth.

Bitter konflikt ved IHS:

Beskylder ledelsen for «illegitim maktbruk»

Professor Kristian Steinnes er sentrum i en bitter konflikt ved Institutt for historiske studier (IHS). Et varsel om flytting av ham får en gruppe kolleger til å reagere skarpt. – Et uventet og hardt slag, sier Kristian Steinnes om flyttevarselet.