Tidlig ute med elfly:

UiT kjøper inn to elektriske småfly

UiT Norges arktiske universitet vil bruke 4,7 millioner kroner på to elfly og forskning knyttet til fornybar energi.
Tidlig ute. - Målet er å kunne lade primært med energi fra solcellepanel, forklarer postdoktor, Clara Good, ved Institutt for fysikk og teknologi. Her sammen med og teknisk sjef Tage Jenssen, ved University of Tromsø School of Aviation (UTSA).  
        
            (Foto: UiT Norges arktiske universitet, David Jensen)

Tidlig ute. - Målet er å kunne lade primært med energi fra solcellepanel, forklarer postdoktor, Clara Good, ved Institutt for fysikk og teknologi. Her sammen med og teknisk sjef Tage Jenssen, ved University of Tromsø School of Aviation (UTSA).   Foto: UiT Norges arktiske universitet, David Jensen

– Vi er det eneste universitetet i landet, så vidt meg bekjent, som snart kommer til å få operative elfly og anvendbar forskning direkte tilknyttet denne teknologien.

Det uttaler instituttleder Bjørn- Morten Batalden ved Institutt for ingeniørvitenskap og sikkerhet i en artikkel på UiTs hjemmeside.

Elflyene ankommer Troms i løpet av året. Selv om regelverket for bruk av småfly i Norge ennå ikke er på plass, kan likevel instruktørene foreta prøveflyvninger med elfly på Bardufoss, men studentene må vente noe lenger. Ved UiT blir dette et prosjekt tilknyttet Arctic Centre for Sustainable Energy (ARC) og UTSA, som er en del av Institutt for ingeniørvitenskap og sikkerhet.

– Målet i fremtiden er at vi også kan benytte elfly i utdanningen, for å spare miljøet og ikke minst driftskostnader. Men aller først må vi teste flyene, for å se hva de er kapable til å foreta seg, sier Batalden.

Utfordringene er spesielt knyttet til ladefunksjonene. Hva som kreves av energi er usikkert, særlig på grunn av kulden i Norge. Målet er å kunne lade primært med solcellepanel. Postdoktor Clara Good  ved Institutt for fysikk og teknologi sier målet er å få til en balansert innhentning av energi.

- I tillegg skal vi forsøke oss på batterilagring av energi og forske på hvilken størrelsesordning som trengs for å lykkes med det, sier hun.

Flyene som UiT planlegger å kjøpe kan angivelig være i luftrommet i overkant av én time før de må lades. Dette til forskjell fra flyene de har i dag, som kan fly i fire til fem timer. UiTs fagfolk estimerer at driftskostnadene kommer til å være omtrent en hundrenedel lavere ved bruk av elfly.

I november 2017 ble det offentliggjort at Avinor og Norges luftfartsforbund har bestilt Norges første elfly. Avinor-sjef, Dag Falk-Petersen, opplyste i et intervju i Aftenposten i april 2017 at han satser på at Norge skal bli først i verden med å ta i bruk elektriske fly i vanlig rutetrafikk. Han tror de første batteridrevne flyene er å se på norske flyplasser innen 10 år.

Clara Good mener en slik endring kan bety mye for miljøet i fremtiden.

– Hvis vi ser på klimagassutslipp, er fly en stor kilde til slike utslipp. Det hadde åpenbart vært en veldig stor gevinst for miljøet, om de elektriske flyene blir gode nok til at vi kan benytte slike innen kort tid, sier hun.

UA vil gjerne ha dine kommentarer. Kommentarer fra anonymiserte brukere og kommentarer med personangrep vil bli slettet. Kommentarer som inneholder lenker må godkjennes manuelt. Det kan derfor ta noe tid før slike kommentarer dukker opp i kommentarfeltet.
comments powered by Disqus
Siste fra forsiden

Etikken blir viktigere i søknader om midler fra Forskningsrådet

Hopper du harelabb over forskningsetikken når du skal søke Forskningsrådet om midler? Nå vil det straffes hardere.

Forskere i folkemøte om klima:

- Klima taper mot internasjonalisering

Ytring:

Hvem har rett til å mene noe om Høyskoleparken?

Å fremme et argument ved å prøve å frata meningsmotstanderen troverdighet, er et kjent retorisk knep. Men ikke akkurat tillitsvekkende.

Ytring:

Plagiat – den nye utfordringen for forskere?

Her er en historie om hvordan forskningsjuks kan utføres i praksis. Forskere stjal innholdet i et paper skrevet av Antje Klitkou og hennes kolleger.