Med kunnskap kan landet bygges

Siden sist har selveste NTNU vært på besøk. Prorektor Bjarne Foss kom med en godt forberedt delegasjon, som åpent og imøtekommende tok i mot de mulighetene som bød seg.
(Foto: Tore Oksholen)

Foto: Tore Oksholen

Timingen kunne ikke vært bedre. Utviklingsminister Nikolai Astrup kom med en større delegasjon i anledning åpningen av Norfunds kontor i Accra. Norfund er Norges investeringsfond i utviklingsland, etablert med mål om å bidra til økonomisk vekst, sysselsetting, kompetanseheving og teknologioverføring i utviklingsland. Norwegian-African Business Association var tilstede med 28 norske bedrifter, særlig innen fornybar energi. Også organisasjoner som Innovasjon Norge og Virke var med i de den store delegasjonen på 250 personer.

Samme uka kåret New York Times Ghana til den raskest voksende økonomien i verden. Forventet vekst for 2018 er mellom 8,3 og 8.9 prosent, høyere enn India. Etiopia har lenge ledet an som Afrikas raskest voksende økonomi med sin industrielle satsning på landbruket. Nå er oppmerksomheten rettet mot Ghana, og selv Norfund som ble etablert for å investere i vannkraft satser på den etiopiske modellen med å rette sine investeringer mot landbruket. Bybildet i hovedstaden vitner om Klondyke-tilstander, med stadig høyere heisekraner og byggverk som reises på gresslettene i hovdstaden.

Det er et uttalt mål fra regjeringa at Accra skal bli Afrikas hub for finans og investeringer, og offentlig – privat samarbeid for å nå målet er utstrakt. Men i utviklingsmodellen mangler kunnskapsinstitusjonene. Ser vi til Norge har satsningen på høyere utdanning vært en nøkkelfaktor for at landet er der vi er i dag.

I dag reiser tusenvis av Ghanesere ut av landet for å få sin kvalitetsutdanning, og langt fra alle kommer tilbake – eller kunnskapen de kommer tilbake med tas ikke i mot på organisert vis. Dette var de to hovedformålene på å utfordre NTNU til å ta med seg visjonen: Kunnskap for en bedre verden nettopp til Ghana.


Her er nå muligheten stor for å unngå Kina-syndromet med å bygge vekst på forurensning og naturødeleggelser, for så å reinvestere stort i å rydde opp. Den lenge brukte akademiske termen «leapfrogging» brukes ofte i Ghana, om å gå rett inn i bærekraftssamfunnet. Men uten erfaringsbasert kunnskap og sterke utdannings-  og forskningsinstitusjoner er det lett å gå i fella når vekstiveren er så stor som her og erfaringene om hva det betyr i praksis ikke er tilstede.

Vi har dratt NTNU og Trondheimsmodellen for kunnskapsbasert samarbeide inn i Finansministeriets konferanserom.  Gjennom dialog med politisk og administrativt ledelsesnivå og i møte med landets transformasjons team er diskursen allerede endret.

Nå er kunnskap og kunnskapsinstitusjonene, slik det bør være, innarbeidet som den fjerde hjørnesteinen sammen med governance, sivilsamfunn og privatsektor i utviklingsmodellen for Presidentens overordna visjon – «Ghana beyond aid». Bærekraftsmålene er rammeverket for endringsprosessen, det gir ressonans hos NTNU. Og her fikk NTNU også noe å ta meg seg hjem for systematisk kartlegging for oppfølging.

Hovedformålet med besøket var imidlertid etablering av NTNU – Ghana alumni. NTNUs første alumni i Afrika og tredje i den store verden. Mange hundre ghanesere har sin utdanning fra NTNU, og som beskrevet før befinner de seg nå i ledende posisjoner rundt om i landet. Å samle disse i et eget nettverk styrker NTNU sin posisjon og status ute, men er også et viktig instrument for å sikre at investeringen i kunnskap utnyttes bedre i hjemlandet. Sammen er NTNU Alumni en maktfaktor i å påvirke at den raske utviklinga landet nå er inne i en så kunnskapsbasert fase om den kan være. De kan også spille en rolle i å styrke fokuset på høyere utdanning i landet.

Et godt besøk har også bieffekter utover den planlagte agendaen. De kom de så, og de ble engasjert i det de så. Nå gjenstår det å innarbeide dette engasjementet i konkrete samarbeidsavtaler som sikrer kunnskap for en bedre verden i praksis.

Her er nå muligheten stor for å unngå Kina-syndromet med å bygge vekst på forurensning og naturødeleggelser, for så å reinvestere stort i å rydde opp.

Hilde Opoku

Hilde Opoku er utdannet statsviter fra NTNU. Tidligere ansatt ved Senter for Miljø og Utvikling og Industriell Økologi. Hun ble innvalgt i Trondheim Bystyre i 2003, og er tidligere nasjonal talsperson for Miljøpartiet De Grønne.

Opoku har permisjon fra vervet som varaordfører det kommende året for å være regjeringen i Ghanas spesialrådgiver for bærekraftig utvikling.

UA vil gjerne ha dine kommentarer. Kommentarer fra anonymiserte brukere og kommentarer med personangrep vil bli slettet.
comments powered by Disqus
Siste fra forsiden

NTNU sperrer epost for Mac-brukere

Etter over en uke med enorme epostproblemer på NTNU har IT-avdelingen torsdag sperret for bruk av epost på Mac.

Eksamenstabbe rammet medisinstudenter

En menneskelig feil førte til at tredjeårs medisinstudenter ved NTNU kunne lese seg fram til fasit på en del av eksamensoppgavene. Studenter og fakultetsledelse har sittet i møte torsdag formiddag for å finne løsning.

Partene enige - streiken avblåst

Partene i statsoppgjøret bekrefter at de er enige, og streiken er avverget.

UiO må spare 100 millioner

Universitetet i Oslo må antakelig kutte om lag 100 millioner kroner i rammen kommende år. Ved andre universiteter og høgskoler er underforbruk blitt årsak til bekymring for Kunnskapsdepartementet.