Tilstandsrapporten 2018:

Utenlandske statsborgere tar 4 av 10 doktorgrader

Tallet på utenlandske statsborgere som tar doktorgrad i Norge har aldri vært høyere. I fjor stod utlendinger bak 39 prosent av alle disputaser, de fleste innen teknologi.
Flere utenlandske disputerer. Fagområdet der flest tar doktorgrad i Norge er fortsatt medisin og helsefag. Blant utlendingene er det flest doktorander innenfor teknologi. Doktorander fra land i Asia dominerer statistikken. (Foto: Skjermdump. Tilstandsrapporten høyere utdanning 2018)

Flere utenlandske disputerer. Fagområdet der flest tar doktorgrad i Norge er fortsatt medisin og helsefag. Blant utlendingene er det flest doktorander innenfor teknologi. Doktorander fra land i Asia dominerer statistikken. Foto: Skjermdump. Tilstandsrapporten høyere utdanning 2018

Disse tallene kommer fram i den årlige Tilstandsrapporten for høyere utdanning 2018, som ble lagt fram av forsknings- og høyere utdanningsminister Iselin Nybø mandag.

Asiatene dominerer

Det er asiatene som dominerer blant de utenlandske stipendiatene. De utgjør 31 prosent, mens 25 prosent kommer fra Vest- og Sør-Europa. Deretter følger Afrika og Øst-Europa med en andel på 13 prosent hver.

Tilstandsrapporten peker på at andelen utlendinger som disputerer iNorge har økt kraftig over flere år, men antyder nå at utviklingen kan ha stabilisert seg. Helt tilbake i 1990 var det 36 utlendinger og 357 nordmenn som disputerte. I fjor, som forøvrig er det året med nest høyest antall disputaser noensinne, var tallet 581 utlendinger og 912 nordmenn.

(Foto: Skjermdump. Tilstandsrapporten høyere utdanning 2018)

Foto: Skjermdump. Tilstandsrapporten høyere utdanning 2018

En NIFU-rapport fra 2013 viser at om lag halvparten av de utenlandske doktorandene på 2000-tallet forlot Norge, men at to av tre utlendinger med doktorgrad i et teknologisk fag var sysselsatt i Norge to år etter disputasåret. Fagområdet der flest tar doktorgrad i Norge er fortsatt medisin og helsefag. Blant utlendingene er det flest doktorander innenfor teknologi.

De siste årene har det i gjennomsnitt vært omtrent like mange kvinner som menn som tar doktorgrad. Humaniora har de eldste stipendiatene. Gjennomsnittsalderen ved disputas varierer fra 33 år i teknologi til 41 år innenfor humaniora.

Vanskeligere å komme inn

I tillegg til doktorgradsutdanning tar Tilstandsrapporten for seg utdanning generelt, forskning og styring, økonomi og menneskelige ressurser. I årets rapport går man dypere inn i temaet digitalisering, og ser både på utviklingen sektoren på hvilke muligheter dette gir i høyere utdanning.

Antall søkere til norsk høyere utdanning fortsetter å øke. I 2017 var det i gjennomsnitt to kvalifiserte førstevalgssøkere til hver studieplass, mot 1,8 fire år tidligere. Dette er en internasjonal trend. Tallet på studieplasser øker, men det blir stadig vanskeligere å få en av de 260 000 studieplassene som nå finnes.

Økningen er størst på økonomiske og administrative fag, som nå har rundt 50 000 studenter. Studenttallene på humaniora har derimot omtrent stått stille siden 2007. Gjennomsnittsalderen blant studentene går ned, men er fortsatt relativt høy i et internasjonalt perspektiv. 55 prosent av studentene i Norge er i dag under 30 år.

Studentene fortsetter å velge tradisjonelt

Rapporten viser bare mindre endringer i kjønnsfordelingen mellom de ulike fagfeltene.  Alt i alt har kvinneandelen blant norske studenter gått noe ned, men den er fortsatt nesten 60 prosent.

Det blir stadig flere kandidater i naturvitenskap og teknologiske fag, mens det er små endringer for humanistiske og estetiske fag. Innenfor helsefag og lærerutdanning, der departementet setter måltall, er antall kandidater lavere enn måltallene for flere utdanninger. Andelen av studentene som fullfører på normert tid på bachelornivå øker, mens det går noe ned på master.

Utfordring med innvandrerbakgrunn

I 2017 utgjorde andelen studenter med innvandrerbakgrunn (innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre) 13,4 prosent av studentene i norsk høyere utdanning. Studenter med ikke- vestlig bakgrunn utgjorde nærmere 10 prosent. De velger oftere enn andre realfagstunge studier som farmasi og odontologi, men er underrepresentert i lærerutdanningene.

Også blant innvandrerstudentene er kvinner i flertall, med over 60 prosent av studentene med ikke-vestlig bakgrunn.

En fersk studie fra NIFU viser at mange med innvandrerbakgrunn strever med å få fast jobb etter endte studier. Også forfatterne av Tilstandsrapporten viser til at det er bekymringsfullt at ferdige mastergradskandidater med innvandrerbakgrunn er arbeidsledige i høyere grad enn andre kandidater.

Bruker lenger tid på NTNU

At studenter gjennomføre studieløp på normert tid, er et mål på både kvalitet og effektivitet. Andelen bachelorstudenter som fullfører på normert tid, har økt fra 41 prosent for dem som begynte å studere i 2012, til 48 for dem som begynte i 2014. Utfordringen er at fullføring på normert tid på femårige integrerte masterprogram er synkende. Den er gått ned fra 41 prosent for 2010-opptaket til 36 prosent for 2012-opptaket. Rapporten påpeker at dette, ut fra størrelsen på kullene, ser ut til å hovedsakelig henge sammen med nedgang i gjennomføring på NTNU og innenfor naturvitenskapelige og tekniske fag.

Også Universtitetet i Stavanger og UiT – Norges arktiske universitet har hatt nedgang, mens NMBU har hatt økning i gjennomføringen på normert tid på femårige masterprogrammer.

Studenter synes smått er best

Når det gjelder tilfredshet, er studentene ved små, spesialiserte institusjoner er mest tilfredse med studiekvaliteten. Det er studenter på politiutdanning, fysikk-, matematikk-, statistikk- og primærnæringsfag som er de mest fornøyde. Studenter ved flere ulike lærerutdanninger og samfunnsøkonomi er mindre fornøyde.

På en skala over tilfredshet over utdanningskvaliteten, der 5 er mest fornøyd, fordeler studiestedene seg i intervallet 3,9 til  4,7.  NTNU ligger på 4,1 – det samme gjør UiB og UiO mens UiT ligger på 4,0.

IKT har store utfordringer

For 6 år siden ble grunnleggende IKT-forskning i Norge evaluert av et internasjonalt ekspertpanel, som konkluderte med at det satses altfor lite på denne typen forskning. Til tross for underinvestering mente panelet at forskningen jevnt over var av god kvalitet, og at det var flere forskningsgrupper i verdenstoppen. Potensialet ble imidlertid ansett for å være enda større.

Nå viser Tilstandsrapporten at det har vært 12 prosent realvekst i bevilgningene til IKT- forskning siden 2010. Veksten har i all hovedsak gått til næringslivet, mens IKT-grunnforskning innenfor prosjekter med IKT som hovedtema, har en dyster utvikling. Her har det vært en realnedgang i bevilgningene på 19 prosent fra 2010 til 2016, og enda mer innenfor sentrale virkemidler fra Forskningsrådet. Rapporten påpeker at Forskningsrådets bevilgninger til IKT-grunnforskning igjen er på vei opp, men reellt sett er de bare tilbake på 2010-nivå.

Ser ikke tegn til forbedring

Antall ansatte på IKT-området i 2016 var omtrent det samme som i 2010. Stipendiatene var blitt færre, mens det var blitt flere postdoktorer, forskere og førsteamanuenser/professorer. Antall avlagte doktorgrader har sunket de siste årene, og var i 2016 tilbake på 2010-nivå. Den vitenskapelige publiseringen var i 2016 kun marginalt høyere enn i 2010.

- Alt i alt er det lite som tyder på at ressurssituasjonen for grunnleggende IKT- forskning i Norge foreløpig er vesentlig forbedret siden det internasjonale evalueringspanelet konkluderte med at vi satser alt for lite på dette området, heter det i Tilstandsrapporten for høyere utdanning 2018.

Les hele rapporten her.

UA vil gjerne ha dine kommentarer. Kommentarer fra anonymiserte brukere og kommentarer med personangrep vil bli slettet.
comments powered by Disqus
Siste fra forsiden

Universitetsavisa ansetter journalist

UA lyser ut en hundre prosents stilling som digital nyhetsreporter.

Konflikten ved IHS:

- Fare for utvikling av fryktkultur

- Ledelsen må ta dette på stort alvor, formaner tre professorer ved Institutt for historiske studier. De advarer mot utvikling av fryktkultur ved instituttet.

Ytring:

NTNU styres ikke etter omdømmemålinger

«Vi må være innstilt på at vi også i fremtiden vil få nye bestillinger fra verden rundt oss», skriver rektor Gunnar Bovim i en kommentar til ytringen fra Ronny Kjelsberg og Arve Hjelseth.

Bitter konflikt ved IHS:

Beskylder ledelsen for «illegitim maktbruk»

Professor Kristian Steinnes er sentrum i en bitter konflikt ved Institutt for historiske studier (IHS). Et varsel om flytting av ham får en gruppe kolleger til å reagere skarpt. – Et uventet og hardt slag, sier Kristian Steinnes om flyttevarselet.