SHoT 2018:

Hver fjerde student rapporterer om seksuell trakassering

Hver fjerde student oppgir å ha vært utsatt for seksuell trakassering. Flere sliter psykisk enn noen gang.

Det er noen av funnene i SHoT 2018: Studenters helse- og trivselsundersøkelse, som utføres hvert fjerde år.

For første gang i SHoT-undersøkelsene er det inkludert spørsmål om seksuell trakassering. En av fire oppgir å ha blitt utsatt for en eller annen form for seksuell trakassering.

LES OGSÅ SHoT 2014: Mange sliter psykisk

De hyppigst forekommende formene for seksuell trakassering er verbal trakassering og uønsket berøring, klemming eller kyssing, som hver rapporteres av 20 prosent av de kvinnelige og henholdsvis 4 og 5 prosent av de mannlige studentene, samt nærgående blikk eller kroppsbevegelser (rapporters av 16 prosent av kvinnelige og 2 prosent av mannlige studenter) . Totalt oppgir 4,7 prosent av kvinnelige og 0,4 prosent av mannlige studenter å ha blitt utsatt for voldtekt.

Det er en markant kjønnsforskjell i omfanget av seksuell trakassering, der 31 prosent av kvinnene og 8 prosent av mennene har blitt utsatt for en eller annen form for seksuell trakassering.

Av dem som har blitt utsatt for seksuell trakassering, oppgir flertallet at de ble trakassert av noen utenfor utdanningsinstitusjonen (78-93 prosent for de ulike former for trakassering), mens et mindretall er trakassert av medstudenter (9-26 prosent) eller ansatte ved utdanningsinstitusjonen (0,4-4 prosent).

For alle typer seksuell trakassering, utenom voldtektsforsøk og voldtekt, oppgir flertallet av de som er utsatt at dette sist har hendt etter at de begynte å studere.

Nære venner

De aller fleste studentene (vel ni av ti) oppgir å har to eller flere fortrolige venner.

Det er en svak tendens til en nedgang i andelen med svakt sosialt nettverk (definert som å ha ingen eller én fortrolig venn) og motsatt at studentene oppgir å ha et større antall venner sammenlignet med tidligere års undersøkelser.

Andelen med svakt sosialt nettverk er høyere blant menn, de yngste og eldste studentene, studenter med omsorg for barn og studenter med sårbar økonomi.

På tvers av kjønn, aldersgruppe og region oppgir flertallet å ha fortrolige venner de har blitt kjent med på studiestedet. Samtidig bør det bemerkes at nesten hver tredje student ikke har fått fortrolige venner på studiestedet.

Ensomhet

Hele 23 prosent oppgir at de ofte eller svært ofte savner noen å være sammen med. Tilsvarende oppgir 17 prosent at de ofte/svært ofte føler seg utenfor og 16 prosent at de ofte/svært ofte føler seg isolert. Tre av ti studenter svarer ofte/svært ofte på minst ett av disse tre spørsmålene. Én av ti studenter svarer ofte/svært ofte på alle de tre spørsmålene om ensomhet.

(Foto: Sølvi W. Normannsen)

Foto: Sølvi W. Normannsen

 

I likhet med spørsmålet om nære venner er høy grad av ensomhet vanligst blant de yngste og eldste studentene og studenter med sårbar økonomi. Til forskjell fra sosialt nettverk, er det ikke forskjell i ensomhet mellom studenter med og uten barn eller mellom tilflyttere og andre, mens ensomhet er vanligere blant de kvinnelige enn de mannlige studentene.

LES OGSÅ: 3 av 10 kjenner seg ensomme

I årets undersøkelse oppgir 14 prosent av studentene at de plages svært mye og 30 prosent at de plages en del av eksamensangst - til sammen 44 prosent.

Redsel for å holde muntlige fremlegg eller for å ta ordet i faglige sammenhenger er vanlig blant studentene; totalt oppgir omtrent halvparten å ha oppleve dette en del eller svært mye Likt som for eksamensangst er redsel for muntlige fremlegg eller å ta ordet langt vanligere blant de kvinnelige enn blant de mannlige studentene for å ha svart bekreftende blant kvinnelige sammenlignet med mannlige studenter. Det er relativt små forskjeller mellom aldersgruppene og de geografiske regionene i rapportert redsel for muntlige fremlegg.

Psykiske plager og lidelser

Det har vært en betydelig økning i rapporterte psykiske plager fra 2010-undersøkelsen og frem til årets undersøkelse. Gjennomsnittskåren har økt jevnt og andelen studenter med det som kan karakteriserer som alvorlige psykiske plager har økt fra nesten hver 6. student i 2010 til over hver 4 i 2018. Det til tross for at vi har lagt knekkpunktet for alvorlige og alvorlige og mange symptomplager på 2.0 og ikke på 1.75. Bakgrunnen for dette er at vi ønsker å hensynta erfaringskunnskapen om at studenter scorer høyt på symptomplager.

Økningen sees både blant kvinnelige og mannlige studenter, men er mer markant hos kvinnelige.

Det absolutte omfanget av rapporterte psykiske plager er også langt høyere blant kvinnelige enn mannlige studenter; sannsynligheten for å rapportere alvorlige plager er to til tre ganger så høy for kvinnelige som for mannlige studenter. Hver 3. kvinnelige student rapporterer alvorlige psykiske plager.

Nivået av psykiske plager er lavest blant studentene i Midt-Norge og høyest i Sørøst- og Nord-Norge. Det er ikke statistisk signifikant forskjell i psykiske plager mellom utenlandsstudentene og innenlandsstudentene.

Totalt oppgir 16 prosent av studentene å ha en psykisk lidelse.

Hjelpsøking psykiske plager

Totalt oppgir 15 prosent å ha søkt hjelp for psykiske plager siste 12 måneder. Av gruppen med alvorlige og mange symptomer på psykiske plager (11 prosent av studentene) har 6 av 10 likevel ikke søkt hjelp for disse plagene de siste 12 måneder.

Kvinnelige studenter har litt over dobbelt så stor sannsynlighet som mannlige for å ha søkt hjelp for psykiske plager.

Totalt oppgir 10 prosent at de benytter psykolog/psykiater. Av disse oppgir 41 prosent at de bruker psykolog/psykiater i regi av samskipnaden.

Selvskading og suicidalitet

Omfanget av selvskading og selvmordstanker er høyt blant studentene. Én av fem svarer at de har skadet seg selv med vilje og like mange at har tenkt seriøst på å ta sitt eget liv, men ikke faktisk forsøkt å gjøre det. Fire prosent oppgir å ha forsøkt å ta sitt eget liv.

Blant de som rapporterer selvskadingstanker og selvmordstanker, svarer vel halvparten at de sist hadde hatt slike tanker etter at de begynte å studere. For selvskading og selvmordsforsøk svarer henholdsvis én av tre og én av fire av de som har forsøkt dette, at de sist forsøkte etter at de begynte å studere.

Omfanget av selvskading er vesentlig høyere blant kvinnelige enn blant mannlige studenter. Også selvmordstanker og selvmordsforsøk rapporteres noe hyppigere blant de kvinnelige studentene.

Sykdommer/plager

Mange studenter rapporterer fysiske sykdommer/plager. De vanligste sykdommene/plagene er allergi/intoleranse (30 prosent), migrene og eksem (begge 10 prosent). Det er kun små regionale forskjeller i forekomsten av fysiske sykdommer/plager.

Kvinnelige studenter rapporterer noe oftere om sykdommer/plager enn mannlige studenter. Særlig har kvinnelige studenter oftere migrene, irritabel tarm og eksem.

Flere eldre studenter rapporterer allergi/intoleranse, annen sykdom og irritabel tarm enn yngre studenter, samtidig som flest av de yngste studentene angir synsvansker.

Helseplager

En tredjedel av studentene har hatt mye eller svært mye helseplager siste uke. Andelen er betydelig høyere blant kvinnelige (38 prosent), enn blant mannlige studenter (17 prosent). Det er fleste av de yngste og eldste studentene som rapporterer høye nivåer av helseplager siste uke, mens problemet er mest utbredt blant studenter i Sørøst- og Nord-Norge.

Følelse av trøtthet og lite energi (45 prosent) er den vanligste helseplagen, men også søvnproblemer (25 prosent), nakkesmerter (19 prosent) og hodepine (18 prosent) er utbredt. Kvinnelige studenter rapporterer oftere om alle typer helseplager som er undersøkt enn hva mannlige studenter gjør. Det er begrensede forskjeller på tvers av alder, men de yngste studentene har noe oftere hodepine, mageproblemer og svimmelhet, mens de eldste studentene har noe oftere smerter i rygg, nakke, armer, ben eller ledd.

Medikamentbruk

40 prosent av studentene bruker minst én medisin ukentlig, imot 31 prosent i 2010 og 34 prosent i 2014. Av spesifiserte medikamenter er det smertestillende medisiner som er vanligst. 20 prosent av studentene rapporterer minst ukentlig bruk av disse.

Flere kvinnelige enn mannlige studenter bruker medikamenter minst ukentlig. Dette gjelder for alle typer medikamenter som er undersøkt.

Det er en gjennomgående trend sammenlignet med undersøkelsene fra 2014 og 2010 at den ukentlige medisinbruken har gått opp; et mønster som ses innenfor alle typer medisiner som er kartlagt i undersøkelsen. Økningen gjelder også for bruk av antidepressiva, sovemedisiner og beroligende medisiner.

Bruken er prestasjonsfremmende legemidler er forholdsvis lav. Rundt 5 prosent av studentene rapporterer bruk av slike midler i løpet av studietiden, og herunder er bruk av energidrikk vanligst.

Trening og mosjon

To-tredjedeler av studentene (67 prosent) trener 2-3 ganger i uken eller mer, mens kun 4 prosent aldri mosjonerer. En-fjerdedel (24 prosent) av studentene mosjonerer omtrent hver dag. Mannlige studenter skiller seg ut ved at de oftere enn kvinnelige studenter trener omtrent hver dag (27 prosent vs. 22 prosent), samt at de oftere enn kvinnelige studenter aldri mosjonerer (6 prosent vs. 4 prosent).

Den eldste aldersgruppen av studentene (29-34 år) trener/mosjonerer generelt mindre enn yngre studenter.

Det ser ut til å ha vært en viss reduksjon i andelen studenter som trener 2-3 ganger i uken eller mer i årets undersøkelse (67 prosent), sammenlignet med i 2014 (70 prosent) og 2010 (69 prosent). Denne reduksjonen kan forklares ved at andelen av mannlige studenter som trener 2-3 ganger i uken eller mer har sunket.

BMI

Omtrent en tredjedel (32 prosent) av studentene er overvektige eller har fedme. Majoriteten av studentene er imidlertid normalvektige (64 prosent), mens et mindretall (3 prosent) kan regnes som undervektige. Flere mannlige enn kvinnelige studenter er overvektige eller har fedme, mens andelen studenter med overvekt/fedme øker med alder.

Røyking, snus og e-sigaretter

Andelen studenter som røyker daglig er lav (1.7 prosent), og har gått noe ned siden forrige SHoT- undersøkelse (fra 2.0 prosent). Denne reduksjonen i daglig røyking ses blant begge kjønn. Imidlertid har det vært en økning i andelen studenter som røyker av til, som nå utgjør 9 prosent imot 6 prosent i 2014. Økningen har vært størst blant mannlige studenter: Blant disse røyker 12 prosent av og til, imot 9 prosent i 2010 og 8 prosent i 2014.

Det er forholdsvis høy andel studenter som snuser daglig (20 prosent), og dette tallet har steget jevnt siden tidligere SHoT-undersøkelser.

Det er få studenter som bruker e-sigaretter (1.2 prosent) enten daglig eller av og til. E-sigarettbruken er høyest blant studenter som røyker vanlige sigaretter daglig, men er også her forholdsvis lav (12 prosent). E- sigarettbruken er også relativt sett høyest i den eldste aldersgruppen av studenter (3 prosent).

Alkohol

Over 90 prosent av studentene drikker alkohol. Herunder er det rundt 1 prosent av studentene som drikker 4 ganger i uken eller mer, og 14 prosent som drikker 2-3 ganger i uken.

Andelen studenter som drikker alkohol har endret seg forholdsvis lite de siste årene. Det har imidlertid vært en økning i andelen studenter som drikker 2-3 ganger i uken (14 prosent) de siste fire årene. Dette tallet har økt fra 12 prosent i 2014, og tilsvarer nå tallene fra 2010 (14 prosent). Utover dette er det kun små endringer siden de tidligere undersøkelsene.

Det har vært en økning i mengden alkohol som drikkes blant studentene siden undersøkelsen i 2014, noe som viser seg i at flere drikker mellom 5 og 9 alkoholenheter i 2018 (53 prosent) sammenlignet med 49 prosent i 2010. Samtidig var nivået enda høyere i 2010 (57 prosent). Andelen studenter som drikker svært mye (10 alkoholenheter eller mer) har imidlertid vært forholdsvis stabil de siste åtte årene (rundt 2 prosent).

Det er økning i andelen av studenter som rapporterer et risikofylt eller skadelig alkoholbruk (44 prosent), sammenlignet med forrige SHoT-undersøkelse (41 prosent), noe som innebærer at nivået er på linje med tallene fra 2010 også på dette området.

Det er en økning i andelen studenter som etterlyser flere alkoholfrie tilbud (62 prosent), og mange studenter opplever at det drikkes for mye i studentmiljø (52 prosent). Kvinnelige studenter rapporterer i større grad om at det drikkes for mye på studentarrangementer, etterlyser flere alkoholfrie tilbud og har latt være å delta på studentarrangementer på grunn av at det drikkes for mye der.

Narkotika

Det har de siste årene vært en betydelig økning i andelen studenter som rapporterer å ha brukt narkotika. Andelen har steget fra 22-23 prosent i 2010/2014 til 27 prosent i 2018. Denne økningen har skjedd på tvers av kjønn.

19 prosent av studentene har brukt narkotika siste år. Cannabis er det klart mest utbredte narkotiske stoffet, og 15 prosent av studentene har brukt cannabis siste år. En høyere andel av mannlige studenter har brukt narkotika siste år, mens bruken er markant høyere blant utenlandsstudenter enn blant innenlandsstudenter.

UA vil gjerne ha dine kommentarer. Kommentarer fra anonymiserte brukere og kommentarer med personangrep vil bli slettet.
comments powered by Disqus
Siste fra forsiden

Har gått i over et år uten tilleggslønn for ekstra arbeidsoppgaver

14 ansatte ved Fakultet for medisin og helsevitenskap har hatt doble funksjoner uten å få betalt for det. Årsaken er en uenighet om hvor mye ekstra de skal få for hver rolle.

Plan S:

Ny underskriftsaksjon krever konsekvensutredning

Forskere ved Prio har tatt initiativ til en underskriftsaksjon til støtte for en utredning av hvilke konsekvenser Plan S vil få. Aksjonen ble startet fredag ettermiddag.

Ytring:

NTNU i verden

«Grunnutfordringen for NTNU, som for enhver god kunnskapsinstitusjon, er å forstå hva kunnskap er» skriver professor emeritus Arne B Johansen i denne ytringen.

Forskningsrådets direktør:

- Plan S skal ikke på høring

- Selve Plan S er ikke ute på høring. Det er gjennomføringen av planen som vi nå vil gå aktivt ut og be om innspill på, sier John-Arne Røttingen.