Ytring:

Om å utfordre bulldosere – en elegi over moderne kommunikasjonsstrategi

Challenge-kampanjen forteller en historie der alle ved NTNU vil bli utfordret. Men hvordan går det når NTNU faktisk blir utfordret? Ikke så bra, ifølge Ytring-forfatteren.
Eirik Sundby tar NTNU på alvor når man sier alle skal utfordres, og han ser på hvordan det går når NTNU faktisk blir utfordret.
(Foto: KRISTOFFER FURBERG)

Eirik Sundby tar NTNU på alvor når man sier alle skal utfordres, og han ser på hvordan det går når NTNU faktisk blir utfordret. Foto: KRISTOFFER FURBERG

Som mange etterhvert har registrert, har NTNU sin ledelse og omdømme-makerene i kommunikasjonsavdelingen lansert en bred kampanje på alle medieflater. Hovedfokuset i kampanjen ser ut til å være et ønske om å sementere en historie der NTNU i alle ledd fra rektor til student skal fremelske å bli utfordret. Imidlertid ser kampanjen ut til å ha glemt en viktig faktor som bør være tilstede om man skal fortelle en historie, nemlig om historien er sannferdig. Er den ikke det, fremstår man fort som en eventyrforteller eller i verste fall som en historieforfalsker. Derfor blir det opportunt å spørre: Hvordan går det egentlig når NTNU blir utfordret?

Den store fusjonen vi står midt oppe i, ga NTNU en ordentlig utfordring. Nifu-undersøkelsen som ble offentligjort i juni viste at et stort flertall av våre ansatte fra både tidligere Hist og NTNU mener at man ikke har taklet denne utfordringen og at tilbudet til studentene har blitt dårligere. I prosessen frem mot fusjonen ble det også tydelig advart fra ansatte, styret og ledelsen ved den gamle 3-årige ingeniørutdanningen om konsekvensene ved å endre profesjonstankegangen rundt studiet. Resultatet ser vi nå, utdanningen er presset inn i NTNU sin disiplintankegang (med NV-fakultetet som et foreløpig unntak), ledelses-strukturen fra HiST som argumenterte mot en slik utvikling er nå borte og om man i etterkant spør om NTNU satte pris på å bli utfordret på dette, er mitt bestemte inntrykk at det gjorde NTNU ikke. Og om noen kan peke på en eneste administrativ prosedyre, teknisk løsning, kvalitetssystem, undervisningsmetode eller annet fra de gamle høgskolene der NTNU har sagt: «Det var lurt! Sånn gjør vi det isteden», blir jeg svært overrasket.


Et annet tilsvarende eksempel er prosessen rundt det helt nye Hist-Teknologibygget på Kalvskinnet som NTNU fikk overta. Hvordan behandlet NTNU denne utfordringen? Antagelig for å hindre at Hist-teknologene fikk eierskap til bygget, ble det arrangert en tilnærmet hemmelig 2-dagers navnekonkurranse, bygget raskest mulig omdøpt til «Akrinn» og nå er de fleste teknologene flyttet til Gløshaugen. Dermed ble denne utfordringen fjernet, fremfor å bli diskutert og forsøksvis løst.

Hva gjør NTNU når de blir utfordret på sitt ønske om samarbeidsavtaler med diktaturet i Kina? Det er mulig man har en oppfatning av at man har «tatt debatten» igjennom et par intervjuer der universitetsledelsen har klargjort sitt standpunkt, men ingen kan vel hevde  at en såpass kontroversiell avgjørelse hadde «forankring i organisasjonen»?

Saken der forhenværende leder av forskerforbundet ved NTNU, professor Kristian Steinnes, har kommet i konflikt med egen instituttleder etter å ha kritisert den økende bruken av «tjenestelige tilrettevisninger», har også blitt en utfordrende nøtt for NTNU.

Med et forbehold om at ikke alle fasetter av saken er kjent i offentligheten, fremstår det som underlig at NTNU sin løsning på denne utfordringen har blitt å fjerne utfordringen igjennom å tvangsmessig omplassere kritikeren.


Som eksemplene over viser, kan det synes som om NTNU i mange tilfeller enten sørger for å fjerne utfordringene så raskt som mulig (helst før de kan problematiseres), eller avviser alle innsigelser mot allerede igangsatte prosesser. Er det da sannferdig å forsøke å selge inn en historie om at NTNU ønsker å bli utfordret?

En risiko ved å utfordre en bulldoser, er å bli overkjørt og dermed bli flatbanket i prosessen.

En risiko ved å utfordre en bulldoser, er å bli overkjørt og dermed bli flatbanket

Relaterte artikler

«Challenge everything» utfordres

«Uvanlig klønete kampanje?» - Det er slik verdier utfordres

- Uvanlig klønete, er professor Asbjørn Dyrendals karakteristikk av reklamekampanjen Challenge Everything. – Vrang lesing, svarer prorektor Bjarne Foss.

Rektor på oppløpsiden:

Hvem utfordrer denne mannen?

Gunnar Bovim har mye han vil utrette som rektor. Han er et drøyt år inne i sin andre og siste periode, og har 3 år på seg. Bovim har tenkt å bruke tiden godt. Hvem utfordrer denne mannen?

NTNU: Helt tilfeldig at kampanjen startet på UiOs årsfest

På Blindern t-banestasjon er NTNU det mest synlige universitetet. NTNU-prorektor Bjarne Foss forklarer hvorfor.

UA vil gjerne ha dine kommentarer. Kommentarer fra anonymiserte brukere og kommentarer med personangrep vil bli slettet. Kommentarer som inneholder lenker må godkjennes manuelt. Det kan derfor ta noe tid før slike kommentarer dukker opp i kommentarfeltet.
comments powered by Disqus
Siste fra forsiden

NTNUs ledersamling:

Koselig med NTNU

Oppdal: Slik ser det ut når alt som kan krype og gå av NTNU-ledere drar ut på tur. Så langt har ingen vært sur.

Ytring:

Gi Nord universitet tid!

- Ingen kan vel ha trodd at den endringsprosessen vi må igjennom, kan skje i løpet av noen få år, skriver Nord-professor Hilde Gunn Slottemo i denne ytringen.

Internasjonalisering:

- Gå for de lavthengende fruktene

Hvordan bli mer internasjonal? Konkret: tilby etterutdanning i Norden. Grunnleggende: Professorene må bli internasjonale i sine hjerter.

- Universitetene er viktige for å motvirke polarisering

- Universitetene er en stabiliserende kraft i en omskiftelig verden, sa Jonas Gahr Støre da han talte til NTNU ledersamling.