Dekanenes sylskarpe retorikk om bygging i Høyskoleparken

Der er litt kjipt for stolte Trondheimspatrioter å måtte vise til Bergen som et forbilde for innovasjon og byutvikling! Men når to respekterte dekaner i sin kronikk i Adressa 28.2.2019, misbruker andres ideer og begrepsbruk, da har vi byplanleggere ikke noe valg. Begrepet « økosystem for innovasjon» er nytt for oss, og i ren nysgjerrighet gjorde vi et google-søk. Da dukket bydelen Marinholmen opp, «en av syv forsknings- og næringsklynger i Bergen, i gangavstand fra hverandre, gjennom parken eller over broen».

I kronikken oppgis ingen kilder, men disse nettsidene kan ha inspirert. Marineholmen beskrives som «innovasjonsbydelen» med et «økosystem for innovasjon», og med «innovasjonsløype» som arrangement. Og her gis innhold til begrepene, noe som er fraværende i nevnte kronikk. Marineholmen tar aktivt ansvar som aktør for bærekraftig byutvikling. De sier: Gjennom generøse, offentlige møteplasser, skal innovasjonsbydelen gjøre det enklere å bli inspirert, utveksle tanker og ideer, knytte kontakter med nye mennesker og miljøer – ansikt til ansikt. Vi kaller dette for et økosystem for innovasjon. … Innovasjon dyrkes ikke fram i et drivhus, den utvikles i et økosystem.

Et annet framtidsretta byutviklingsgrep i Bergen er Nygårdsparken. Kommune har pusset opp parken for over 25 millioner, og Nygårdsparken er nå et levende glansbilde mellom universitetet (UiB) og Marineholmen. Her er det aktiviteter året rundt, med POP-lab, sjakklubb og aktiviteter for barn og unge. UiBs rektor Dag Rune Olsen har støttet og gledet seg over forskjønning av parken, og har ingen planer om å bygge der. UiB vil bidra til at parken blir et attraktivt sted for rekreasjon for alle, sier rektor. Marineholmen er nabo til parken og sier; Med Nygårdsparken som inspirasjonskilde utvikles grøntområder og åpne plasser. Store, grønne lunger er ettertraktede goder i et sentrumsmiljø.

Det finnes byggeklare tomter

Det er ingen tvil om at Trondheims politikere ønsker at NTNU skal være et attraktivt universitet i verdensklasse, en innovativ arbeidsplass og en stolthet for byen. Nevnte kronikk gir inntrykk av at en « innovasjonsløype» betinger en utbygging i parken, og at det å bygge i parken er « viktig for at NTNU skal kunne svare på samfunnets forventninger knyttet til innovasjon og entreprenørskap». Flere dekaner fra NTNU har skrevet kronikker i Adressa i det siste. Her kan en få inntrykk av at dersom politikerne ikke vedtar Planprogrammet med campusprosjektet sine føringer for videre utvikling, så får ikke NTNU gjennomført sitt samfunnsoppdrag. Og at det vil være de sittende politikerne sin skyld om NTNU ikke når sitt mål og får samla campus. Som erfarne avislesere håper vi Trondheims politikere ser like godt som oss at dette er sylskarp retorikk, og ikke noe som er basert på objektivt kunnskapsgrunnlag. På Elgeseter finnes byggeklare tomter til flere titusen kvadratmeter utdanningsformål, der både NTNU og deres samarbeidspartnere er ønsket velkommen. Flere tomter er mindre enn 150 meter unna, ca. 3 minutters gange fra Handelshøyskolen. Og NTNU samarbeider godt med kunnskaps- og innovasjonsmiljøet som Kjeldsberg har bygget opp på Sluppen, selv om det er hele 2 km unna.

For oss byplanleggere er det lett å være enig i at «samling av campus» er en god ide. Det er derimot svært vanskelig å forstå at « geografisk nærhet» og « forflytning under tak» er avgjørende kriterier for om « utvikling av sterke fagmiljøer og utveksling av kunnskap» skal lykkes. Hva da med deres egne «satellitter» i Ålesund og på Gjøvik? Kan en analogi her være et kjøpesenter, at for å få en god handelsnæring, må alle butikker samles under ett tak? Da får vi et kjøpesenter. Men det er vel ikke på kjøpesentrene vi finner haute couture? Det får vi med mangfold, som nisjebutikker, verksteder og småproduksjon, der også skoler og boliger ligger side om side med historiske parker og bygater. Det er slik byer alltid har vært, og det er slike bymiljø som er bærekraftig over tid, og som er attraktive og innovative.

Som byplanleggere er det heller ikke til å forstå at et nytt bygg i en populær park kan « bidra til å åpne campus og til å berike den totale opplevelsen av området». Det å ta vare på, utvikle og drifte en sørvestvendt park med 20 ulike tresorter og spektakulære sceneskift i lys og farger gjennom året, vil være et sikrere « ansiktsløft» for bydelen Elgeseter enn en ny bygning midt i parken. Amerikanske Apple Park campus har 6000 trær fordi det å være ute i naturen bedrer kognisjon og kreativ tenkning. «Klyngen» ved Hestehagen, uten bygg i parken, vil med Handelshøyskolen og nytt bygg på parkeringsplassen, kunne romme ca. 38 000 kvm universitetsareal (kilde; Statsbygg). Det er omtrent som hele klyngen fra Samfundet til Grensen.

Planprogrammet viser at NTNU har nok areal for å samle campus, og det finnes andre tilgjengelige tomter enn park. Vestskråningen i Høyskoleparken er et byrom for 40 000 studenter og ansatte, og 5 000 beboere på Elgeseter. Vestskråningen som park kan være en selvfølgelig del av et «økosystem for innovasjon» og en forutsetning for «innovasjonsbydelen» på Elgeseter med «innovasjonsløype» mellom Teknobyen og Gløshaugen, slik Marineholmen bruker begrepene. Byutvikling handler om verdivalg, noe må prioriteres foran noe annet. Det er den store utfordringen for Trondheims politikere nå. Bergen har gjort sine valg. Hvilke verdier vil veie tyngst på vektskåla i Trondheim?

Marineholmen siterer; « There are always more smart people outside your company than within.» (Bill Joy, Sun Microsystems)