- Du må tåle at det går til helvete

Prisen deles ut under universitetsdebatten i Arendal torsdag.

Forskningsrådets innovasjonspris er på 500 000 kroner, og gis årlig til en virksomhet eller person som «har utmerket seg med eksepsjonelt god utnyttelse av forskningsresultater og på den måten skapt forskningsbasert innovasjon.»

I begrunnelsen skriver juryen: «Asgeir J. Sørensen er nær en institusjon innenfor havteknologifeltet. Han kom fra industrien til akademia og leder SFFen AMOS – Autonome marine operasjoner og systemer ved NTNU. Sørensen er topp forsker, beskattet foreleser, driver frem talenter og innovasjoner, har et stort nasjonalt og internasjonalt nettverk og er tett på den maritime industrien og annet norsk næringsliv.»

- Vi var tidlig ute

Da Universitetsavisa intervjuet prisvinneren noen timer før han gikk på scenen for å ta imot den, var professoren mest opptatt av å fortelle at prisen er en velfortjent oppmerksomhet til hele senteret.

- Det er ikke bare meg, men hele teamet – og ledelsen ved NTNU, dette har pågått gjennom to rektorperioder.

- Likevel: Hvorfor fikk dere prisen?

- Jeg tror Forskningsrådet denne gangen ønske å vise spennet og betydningen av å drive forskning, og at er med å gi noe unikt som kan brukes i verdiskaping. Det er dette vi har vist i Amos. Vi var ekstremt tidlig ute i å se de trendene i samfunnet som går på digitalisering, autonomi, kunstig intelligens og hvordan dette skal kobles inn mot olje gass, fiskeri, offshore vind og mer til.

Publisering er ikke nok

Det er ikke nok for Sørensen å publisere.

- Der hvor vi ser at det er teknologi som skal ut i et marked, går vi for det. Vi driver med grunnleggende, nysgjerrighetsdrevet forskning, samtidig som vi setter rakettfart når vi ser kommersielt potensiale.

Budskapet er: Satser du massivt, kan du skape verdier.

- Samtidig går vi inn i globale spørsmål som energi, mineraler, klima, miljø.

For Sørensen er dette også et samvittighetsspørsmål.

- Jeg har vært grunder, og vært i industrien i 10 år. Når jeg ser at omstilling er nødvendig, og ser potensialet i de sakene vi driver med, er det om å gjøre å få det ut.

Dette kan flere enn Amos gjøre, understreker prisvinneren.

Hvordan gjøre verden bedre

NTNU har en visjon om kunnskap som gjør verden bedre. Når vi spør ham hvordan han kan gjøre verden bedre, kommer Sørensen med en interessant opplysning:

- Jeg var med på å formulere visjonen om Kunnskap for en bedre verden. Hva jeg kan gjøre for det? Jeg kommer ikke til å rikke en tomme på det jeg har holdt på med ved NTNU.

- Hva er det?

- Det er å satse på forskning naturligvis, og på utdanning av mastere og PhD-er på høyt nivå, det er å bringe inn kunnskap inn i næringslivet der det er nødvendig.

Så legger han straks til at det er ikke all kunnskap som skal kommersialiseres her og nå, men som det må jobbes videre med både i 10 og 20 år.

- Ok om det går på rattataen

- Det har vært mye snakk om barrierer mot innovasjon når man har debattert forskning her i Arendal. Hva mener du er den store barrieren?

- I Amos etablerte vi Amos School of Innovation. Vi har en kultur, en aksept, for at ting går til helvete, at det går på rattataen. Du må tåle og tape, og komme tilbake. Det er det ene. Det andre er at du må tåle å vinne, å bli eksponert og dermed omdiskutert. Det ser man der det blir fokusert på hvor mye du har tjent.

- Er det viktigst for deg å bli rik? Eller berømt? Eller publisere mest mulig? Eller noe annet?

- Det viktigste er å ha betydning. Å gjøre en forskjell. Å skape kunnskap for en bedre verden.

Imponert rektor

Det er en underdrivelse at vi møter en fornøyd rektor når Gunnar Bovim blir spurt om hva han vil si til pristildelingen.

- Imponerende. Strålende. Velfortjent. Så er det interessant at prisen tildeles utelukkende basert på kvalitetskriterier.

- Hva kan du og NTNU lære av tildelingen?

- Sørensen og Amos har gjort noe vi ellers ved universitetet satser hardt på, han henter ressurser fra et mangfold av steder og anvender dem på noen få problemstillinger. Det handler om fokus. Her er det mye å hente.