Ukerevyen:

«Kan jeg se deg i skrittet?»

Intimgrensene forsvinner når en jobber så mye og tett sammen som gjengen i Ukerevyen. Det blir lite søvn og få studiepoeng, men veldig mye motivasjon. Slik er det å arrangere Ukas største begivenhet. 
– Når man er publikum ser man ikke alt arbeidet som ligger bak, sier de frivillige.  (Foto: Helene Mariussen)

– Når man er publikum ser man ikke alt arbeidet som ligger bak, sier de frivillige.  Foto: Helene Mariussen

Skam-skuespiller Fredrik Vildgren fra Skam øver før premieren.  (Foto: Helene Mariussen)

Skam-skuespiller Fredrik Vildgren fra Skam øver før premieren.  Foto: Helene Mariussen

Denne fredagen er det akkurat ett og et halvt år siden Guldvog ble revysjef.Hun gleder seg til premieren fredag kveld.  (Foto: Helene Mariussen)

Denne fredagen er det akkurat ett og et halvt år siden Guldvog ble revysjef.Hun gleder seg til premieren fredag kveld.  Foto: Helene Mariussen

4. Oktober har Ukereveyen premiere i Storsalen.  (Foto: Helene Mariussen)

4. Oktober har Ukereveyen premiere i Storsalen.  Foto: Helene Mariussen

Marte Guldvold og Sander Eide gleder seg til premiere. Teater og studenter har lenge gått hånd i hånd, mener skuespiller Sander Eide.  (Foto: Helene Mariussen)

Marte Guldvold og Sander Eide gleder seg til premiere. Teater og studenter har lenge gått hånd i hånd, mener skuespiller Sander Eide.  Foto: Helene Mariussen

I kulissene er det mørkt, så teknikkene må gi et tydelig «Nei» med neonlys for at folk ikke skal legge noe foran skapene.  (Foto: Helene Mariussen)

I kulissene er det mørkt, så teknikkene må gi et tydelig «Nei» med neonlys for at folk ikke skal legge noe foran skapene.  Foto: Helene Mariussen

– Her om dagen gikk det opp for oss alle at vi faktisk kommer i mål. Det var såpass mye latter og fnising at jeg tror alle fordommer mot syjentene ble oppfylt, sier Silje Marie Helgedalsrud.  (Foto: Helene Mariussen)

– Her om dagen gikk det opp for oss alle at vi faktisk kommer i mål. Det var såpass mye latter og fnising at jeg tror alle fordommer mot syjentene ble oppfylt, sier Silje Marie Helgedalsrud.  Foto: Helene Mariussen

Sygruppa har tilbrakt like mye tid sammen som en 80 prosent norsk arbeidsuke tilsier. «Det går opp, det er bare en hektisk periode når det står på.» sier de.  (Foto: Helene Mariussen)

Sygruppa har tilbrakt like mye tid sammen som en 80 prosent norsk arbeidsuke tilsier. «Det går opp, det er bare en hektisk periode når det står på.» sier de.  Foto: Helene Mariussen

– Det å kunne skape noe såpass stort sammen er fantastisk. Man føler veldig ansvar for prosjektene sine, sier sygjengen.  (Foto: Helene Mariussen)

– Det å kunne skape noe såpass stort sammen er fantastisk. Man føler veldig ansvar for prosjektene sine, sier sygjengen.  Foto: Helene Mariussen

– Vi blir så interne fordi det er ett spesielt prosjekt vi driver med, sier de frivillige i Ukerevyen  (Foto: Helene Mariussen)

– Vi blir så interne fordi det er ett spesielt prosjekt vi driver med, sier de frivillige i Ukerevyen  Foto: Helene Mariussen

Bak kulissene løper skuespillerne om hverandre.  (Foto: Helene Mariussen)

Bak kulissene løper skuespillerne om hverandre.  Foto: Helene Mariussen

– Å ta del i fellesskapet er stort og på opptakene sier mange at de vil være med bak kulissene, sier Guldvog.  (Foto: Helene Mariussen)

– Å ta del i fellesskapet er stort og på opptakene sier mange at de vil være med bak kulissene, sier Guldvog.  Foto: Helene Mariussen

– Det å ta del av Uka er også spesielt. Jeg ville få en forståelse for hele Uka, sier revysjef Guldvog.  (Foto: Helene Mariussen)

– Det å ta del av Uka er også spesielt. Jeg ville få en forståelse for hele Uka, sier revysjef Guldvog.  Foto: Helene Mariussen

Tidligere sjef for både Uka og Ukerevyen Martin Næss engasjerer seg fortsatt i festivalen.  (Foto: Helene Mariussen)

Tidligere sjef for både Uka og Ukerevyen Martin Næss engasjerer seg fortsatt i festivalen.  Foto: Helene Mariussen

Skuespillerene skifter kostymer til andre akt.  (Foto: Helene Mariussen)

Skuespillerene skifter kostymer til andre akt.  Foto: Helene Mariussen

– Med en gang jeg begynner med et prosjekt blir jeg veldig opphengt i det, og brenner for det, sier revysjefen.  (Foto: Helene Mariussen)

– Med en gang jeg begynner med et prosjekt blir jeg veldig opphengt i det, og brenner for det, sier revysjefen.  Foto: Helene Mariussen

– Det finnes også flere eksempler på at nummere som er skrevet til Ukerevyen i Trondheim settes opp i Oslo senere, forklarer han. Blant annet hadde Einar Rose en stor hit med «Det er liddeli flaut», en drikkevise som ble satt opp under Ukerevyen tidlig på 30-tallet, som i dag kanskje huskes best som en Oslo-revy sang, sier Eide.  (Foto: Helene Mariussen)

– Det finnes også flere eksempler på at nummere som er skrevet til Ukerevyen i Trondheim settes opp i Oslo senere, forklarer han. Blant annet hadde Einar Rose en stor hit med «Det er liddeli flaut», en drikkevise som ble satt opp under Ukerevyen tidlig på 30-tallet, som i dag kanskje huskes best som en Oslo-revy sang, sier Eide.  Foto: Helene Mariussen

Bak scenen er det god stemning.  (Foto: Helene Mariussen)

Bak scenen er det god stemning.  Foto: Helene Mariussen

Å være skuespiller fra på. Fra høyre kommer en pakke Paracet for å kurere dagens migrene.  (Foto: Helene Mariussen)

Å være skuespiller fra på. Fra høyre kommer en pakke Paracet for å kurere dagens migrene.  Foto: Helene Mariussen

1 / 19

– Vi kommer nok i mål, sier revysjef Marte Guldvog. 

Hun sitter på tribunen i Storsalen på Studentersamfundet, hvor skuespillere, syersker og teknikere vandrer opp og ned scenen. Et blått lys kastes på det mørke tregulvet, og noen skuespillere titter ut av en hemmelig sidedør. I kveld har Ukerevyen premiere for 50. gang.

Følg UA på Facebook, Twitter og Instagram.

LES OGSÅ: Arkitektstudentene åpnet Uka

Stort engasjement, mangel på søvn

– Vi snakker alle bare om revy og det er ikke noe annet som skjer i livene våre for tiden, ler Guldvog.

I ukene før revypremieren er det aldri rolig i Storsalen. Fra åtte om morgenen til seks om kvelden har skuespillerne øvinger, mens kulissegruppen har rommet til disposisjon de påfallende åtte timene. Det gir lydteknikerne seks arbeidstimer tilgjengelige mellom klokka to på natten og åtte om morgenen. Som revysjef må Guldvog følge opp alle ledd.

– Det har vært mange dager med kun tre og fire timers søvn, men mye kaffe og energidrikker gjør susen, sier hun. 

Ved noen tilfeller har hun ikke sovet på to døgn.

– Det handler om hva man gjør det til. Jeg kunne selvsagt valgt å balansere revy, søvn og skole bedre, men jeg har valgt å gi all tiden til revyen. 

For når man først er slukt av Uka-følelsen er det vanskelig å gi slipp på engasjementet. 

– Å ha et felles mål er veldig spesielt. Man får et uvurderlig samhold, sier hun.

«Samfundet var raka fant»

Guldvold er ikke den eneste som blir slukt av Uka. Revyhistorien kan spores tilbake lenge før navnet Uka var et tema. Allerede i 1912 satte en gruppe studenter opp revy, men innholdet var importert med et allerede skrevet manus. I 1917 begynte studentene å lage egenprodusert forestilling som ble satt opp en hel uke for å gi Studentersamfundet en større inntektskilde. 

– Man var rett og slett raka fant, sier skuespiller Sander Eide.

– Det er man fortsatt, ler Guldvog. Hele målet med Uka er jo å tjene penger.

Etter at revyen spilte en hel uke fikk konseptet navnet Uka. Revyen ble så populær at den måtte spilles enda lenger da forestillingen skulle produseres to år senere. 

– Det er faktisk kun én Ukerevy som har vart én uke, ler Eide. Til kontrast settes revyen opp i 31 forestillinger i år.

Gonoré eller Vivillé?

Det er tirsdag ettermiddag og om ikke lenge skal skuespillerene ha prøve. En gjeng på gulvet roper «Har vi et gøy Uka-navn eller??» mens resten av gjengen roper en miks av høylytte «uææææ» og «jaaaaa» og kjører jazzhender mot taket. 

– Dessverre er ikke Uka-navnet Gonoré. Det hadde vært jævlig morsomt, utbryter en skuespiller under lydtesten. 

Årets festivalnavn er riktig nok Vivillé, men revy gir rom for mye fjasing. 

– Årets innhold er fjasetid og hvordan vi nordmenn håndterer verdensproblemer. Hva gjør vi med dem? Det blir veldig mye tøysing, ler Guldvog.

Til sammen er det nesten 180 personer som er involvert i begivenheten. Blant de frivillige finnes kostymeprodusenter, lyd- og lysteknikere, band, kulisserledere, forfattergrupper, skuespillere og produksjonsapparat. Omtrent alle frivillige har noe med revyen å gjøre. Det er ikke rart at revyen kalles Ukas hjerte.

– Hva er det med revy som samler så mange?

– Å jobbe mot et felles mål tror jeg motiverer flere. Dessuten var det jo revy som startet hele Uka-festivalen i sin tid.

Fra Trondheim til Oslo

– Norsk student- og revyhistorie følger hverandre veldig tett, sier Eide. Man ser det i hele Norden: Både Sverige og Danmark har lange tradisjoner med studentrevyer.

– Det finnes også eksempler på at sanger skrevet til Trondheimsrevyene får nasjonal oppmerksomhet. «Lænsmainn i Nyork» av Gustav Lorentzen fra Ukerevyen i 1971 ble en stor radiohit, men det mest kjente eksempelet er allikevel «Det umulige er mulig». Opprinnelig var den skrevet som avslutningen til en Ukesrevy i 1997, men senere har den blitt en DDE klassiker. 

– Det er veldig gøy at ting blir tatt med videre på den måten, sier han.

Revy som nattasang

Selv har Eide vokst opp i Trondheim og Uka har dermed vært en viktig del av bybildet for han.

– For et år siden var jeg hjemme og sang på en sang mens pappa kommer inn og lurte på om det var revylåta fra Uka 1987 jeg sang på. 1987 var året han studerte, og nettopp den sangen pleide han å synge for meg ved sengekanten da jeg var liten. 

Eide er en av flere engasjerte sjeler som ikke har full studieprogresjon dette semesteret. 

– Jeg mener det er både viktig og fint å bruke tid på revy. Det gjør ingenting for meg å ha et litt lengre studieløp bare jeg får deltatt i Uka. Man lærer mye som ikke kan læres på skolebenken. 

– Det er også en del som satser på at det går bra med skippertak i november, sier Guldvog.

Selv har hun ikke vært på skolen dette semesteret, og har fått fritak fra en del obligatorisk undervisning. I november tror hun mange Uke-funker(frivillige i Uka journ.anm) kommer til å låse seg inn på lesesalene og ikke se hverandre før eksamen er over. 

– Da blir det lesning fra åtte om morgenen til ti på kvelden.

Høye ambisjoner

For to år siden ble Guldvog målrettet. Foran henne sto den daværende revysjef som fortalte varmt om hvordan det var å produsere Ukerevyen. Noe rykket i Guldvog. Hun skulle bli revysjef.

– Jeg tenkte «Det der vil jeg gjøre om to år. Det der skal bli meg.»

Hun var allerede med i Samfundets interne teater, og måtte bare søke. 

– Når revyen hadde førpremiere for Uke-funker deltes det ut en rose til hver person i salen som var involvert i revyen. 

– Å se at såpass mange var med bak kulissene var overveldende. Gleden jeg så i øynene på deltakerne var dermed avgjørende.

– Hele produksjonen inspirerte meg veldig: Alle menneskene som er en del av dette og ikke minst hvor utrolig proft det er. Uka-jubileet i 2017 gjorde produksjonen veldig ambisiøs. Da jeg så det ville jeg også ha et innblikk i en slik produksjon.

«Kan jeg se deg i skrittet?»

På Knaus står Silje Marie Helgedalsrud ved et stort bord fullt av stoff, nåler og sakser. Hun er arbeidsleder for sygruppa og har blitt boende i Trondheim et ekstra semester kun for å være med på Uka.

– Jeg må vel få meg jobb snart, sier hun.

Hun stiller seg bak at det er fantastisk å produsere noe stort i fellesskap.

– Det er veldig gøy å starte med et tre meter langt stoff og se at det tar form til noe som sitter kjempegodt på en skuespiller. Det ligger så mye tid i hvert eneste plagg. Å se det ferdige resultatet på scenen gir meg tårer i øynene, sier hun.

Sygjengen har vært samlet minst 32 timer i uka siden 10. august. Det gir flere nære relasjoner. Noen ganger mister samtalen alle hemninger. Under prøving av kostymer kan det være helt normalt å spørre skuespillerne om man kan se dem i skrittet, ler studentene. 

– Det blir få intimgrenser etter hvert, smiler syerskene Bettina Pedersen Bye og Kari Stan Faugstad.

Noen dager er mer kaotiske enn andre. Jentene kan jobbe en hel dag med å sy sammen et plagg som plutselig ikke passer. Da må man sprette opp alle sømmer og starte fra bunnen. 

– Det kan være ekstremt demotiverende. Vi har dager med tårer hvor folk vil gi opp plaggene sine, men på en eller annen måte løser det seg.

Ikke bare bare med 100 år gammel tradisjon

Guldvold rusler tilbake i Storsalen. Skuespillerne har startet øvingen av andre akt. Guldvold virker spent. Det er ikke lenge til premiere.

– For ett år siden var jeg enda mer spent. Hvordan skal vi komme fram til resultatet?

– Hvilke utfordringer har dere møtt på?

– Det som gjør meg mest nervøs er at dette er en såpass lang tradisjon. Å samle alle disse tradisjonene og gjøre alle tidligere frivillige fornøyde er vanskelig. Man vil jo gjerne også gjøre noe nytt og kan dermed møte på utsagn som «men sånn gjorde vi det i fjor», sier hun.

Denne fredagen er det akkurat ett og et halvt år siden Guldvog ble revysjef. Det kan bli en god dag for å vise fram produktet hun har brukt så mye energi på. Forhåpentligvis får hun også sove med god samvittighet.

UA vil gjerne ha dine kommentarer. Kommentarer fra anonymiserte brukere og kommentarer med personangrep vil bli slettet. Kommentarer som inneholder lenker må godkjennes manuelt. Det kan derfor ta noe tid før slike kommentarer dukker opp i kommentarfeltet.
comments powered by Disqus
Siste fra forsiden

Aalborg-rektor trekker NTNU-søknad

Mener offentliggjøringen av hans søknad har ført til stor uro i organisasjonen ved Aalborg Universitet.

Kvantefysikk:

Hevder å ha gjort stort data-gjennombrudd

Googles forskerne sier de har fullført en utregning som en tradisjonell superdatamaskin ville brukt tusener av år på, på kun noen få minutter.

Ytring:

Regjeringen har overkjørt autonomien til både UiT og Politihøgskolen

Så var to katter ute av sekken: Regjeringen har overkjørt autonomien til både Universitetet i Tromsø og Politihøgskolen, og Nord universitet har lagt frem planene for hvordan de vil satse på Helgeland.