Studentbudsjett:

Nesten 200 000 nordmenn følger med på hva Karen lager til middag

Student Karen Elene Thorsen bruker kun 400 kroner på mat i uka. I juni lærte hun kunnskapsminister Iselin Nybø at det er lurt å kjøpe grønnsaker som ser rare ut.
– Etter å ha knekt koden tenkte jeg at jeg ikke kunne være den eneste i denne situasjonen. Kanskje flere kunne få bruk for metoden min? tenkte Thorsen. 
        
            (Foto: Helene Mariussen)

– Etter å ha knekt koden tenkte jeg at jeg ikke kunne være den eneste i denne situasjonen. Kanskje flere kunne få bruk for metoden min? tenkte Thorsen.  Foto: Helene Mariussen

– Jeg har vel blitt en matsvinn- og sparedronning, ler Thorsen.

Mandag holdt hun foredrag for et knippe studenter som kunne trenge hennes veiledning. Hun sitter i sofaen på Klubben på Studentersamfundet med et lass av kokebøker bak seg. På to år har Thorsen klart å få 180 000 følgere på Instagramkontoen Fattig student, som oppdateres på hva hun handler inn hver uke. Nå har hun fått sin egen serie på VG-TV, reiser landet rundt for å holde foredrag og har tatt permisjon fra studiene for å kunne jobbe som matinfluencer på heltid.

– Plutselig var jeg på God morgen Norge og plutselig skrev jeg bok. Det er rart at en liten hobby som er til for gøy kan bli til noe så stort, sier Thorsen, som tar en bachelor i livsstilsendring og folkehelse ved Høyskolen Kristiania i Oslo.

Fra shopping og champagne til havregrøt

Selv om det kan se ut som Thorsen har stålkontroll, har det ikke alltid vært sånn. Etter videregående flyttet hun seks måneder til New York hvor lommeboken fikk en støkk.

– Jeg shoppet, levde livet og dro på dyre restauranter. Jeg var overhodet ikke god på å beregne budsjett, og måtte leve de siste ukene på havregrøt, sier hun.

Da hun kom hjem til Norge for å studere i Bergen hadde hun blitt bitt av reisebasillen og ville få seg deltidsjobb ved siden av studiene for å spare penger til neste reise. Det var lettere tenkt enn gjort.

– Jeg var ikke veldig flink med pengene og fikk heller ikke jobb med en gang. Dermed måtte jeg spare av stipendet.

Thorsen fant fort ut at mat var et område der det var mulig å spare mye penger, bare man planla godt. 

– Etter å ha knekt koden tenkte jeg at jeg ikke kunne være den eneste i denne situasjonen. Kanskje flere kunne få bruk for metoden min?

– Etter det første året hadde jeg klart å spare nok penger til å reise en måned i Sør-Amerika! 
        
            (Foto: Helene Mariussen)

– Etter det første året hadde jeg klart å spare nok penger til å reise en måned i Sør-Amerika!  Foto: Helene Mariussen

 

Fra mamma til Internett

Da Thorsen først skulle opprette kontoen var hun usikker. 

– Du vet de folka som sier at de skal bli artister, men ikke kan synge? Jeg var livredd for at konseptet skulle være teit, og startet dermed kontoen anonymt, ler Thorsen.

Plutselig begynte hun å få mange følgere. Det ble også mange spørsmål i meldingsinboksen.

– Hva spør studentene om?

– Alt mulig. Jeg kan til og med få spørsmål om hvor lenge man skal koke poteter. Det er sikkert mange som alltid har fått middagen servert av foreldrene, og ikke har prøvd seg på kjøkkenet før de flyttet hjemmefra. Inboksen min er helt sprengt, så nå har jeg ikke lenger nok timer i døgnet til å svare alle, men jeg prøver å lese det som kommer inn.

– Jeg har nesten blitt alle studenters matmor liksom, smiler hun.

Fra Instagram til Stortingsmiddag

I juni fikk Thorsen en noe uforutsett henvendelse. Kunnskapsminister Iselin Nybø ba henne om hjelp da hun selv skulle leve én uke på studentbudsjett.

– Jeg fikk spørsmål om jeg ville være med henne og handle maten for uka. Hun har et hektisk liv og tar gjerne en Toro-suppe spontant når hun er sulten.

LES OGSÅ: Nybø skal leve på studentbudsjett

Følg UA på Facebook, Twitter og Instagram.

Oppdraget innebar en tur på butikken med godt planlagt liste.

– Jeg tror jeg fikk rundt 15 minutter med henne på butikken. Hun har jo dessuten aldri tid til å lage mat, så det vi fant fram til måtte være kjapt og billig, forteller Thorsen.

Blant annet lærte Thorsen kunnskapsministeren at man bør kjøpe grønnsaker som ser rare ut, for eksempel bananer som er blitt litt brune.

– Da kan man få dem til halve prisen. Jeg tror Nybø innså at hun burde planlegge før hun drar på butikken, og ikke være så kresen på hvordan gulrøttene ser ut.

– Hvorfor spurte hun nettopp deg?

– Jeg er jo en som studentene henter tips fra, så når hun selv skulle leve som student, var det vel naturlig.

Etter stuntet ble Thorsen invitert på middag på Stortinget. Den middagen har hun ennå ikke innkassert.

– Hun inviterte meg faktisk til statsrådsmiddag! Det hadde jeg glemt. Jeg må sende henne en melding og minne henne på det. 

Slik får man det til

Thorsen bruker omlag 400 kroner på mat i uka, mens en gjennomsnittlig student bruker rundt 800 kroner.

– Hemmeligheten er bare at jeg bruker absolutt alt jeg kjøper inn. Å ha en plan for innkjøpene gjør at man kaster mindre mat og dermed bruker mindre penger, forklarer hun.

Før man starter på handlelista råder Thorsen til å skrive ned ukas første middag man har lyst på. Når du har denne idéen klar, må du til neste rett lage noe som har noenlunde de samme ingrediensene som første middag, samtidig som du kan legge til et par ingredienser. Dette gjentas også ved middag nummer tre. Etter å ha fått en god lengde på handlelista må du ved fjerde og siste middag kun bruke ingredienser som er igjen fra de tre tidligere måltidene. 

– Én uke startet jeg med å ha lyst på taco. Det ble til tex-mex burger dagen etter og chili sin carne senere i uka (vegetargryte). Ved siste middag lagde jeg restenachos av gryten, strødde ost over og puttet den i ovnen. 

– Men spiser du bare fire middager i uka?

– Det er det mange som spør om! Se for deg din egen uke: én kveld er du kanskje invitert på tacofredag, en annen orker du ikke ingenting og spiser brødskiver, en tredje kveld spiser man rester. Hvis jeg lager pizzasnurrer en dag kan jeg ikke spise alle 20 på en kveld, liksom.

– Dessuten finner du alltid noe i fryseren, kjøle- eller kjøkkenskapet som kan anvendes, sier Thorsen.

Hun mener matbutikken er et hav av fristelser hvor man kan gå på mange smeller. 

– Handle derfor så få ganger som mulig i løpet av uka, og gå aldri på butikken når du er sulten.

Mandag hadde Thorsen foredrag for studenter som var nysgjerrige på hvordan de kan spare penger og tid på mat. 
        
            (Foto: Helene Mariussen)

Mandag hadde Thorsen foredrag for studenter som var nysgjerrige på hvordan de kan spare penger og tid på mat.  Foto: Helene Mariussen

 

Hjerte for miljøet

Etter å ha blitt rutinert på matbudsjett, har Thorsen blitt mer bevisst på miljøet. 

– Jeg har innsett hvor mye matsvinn påvirker miljøet. Alt startet med at jeg skulle spare penger, men det har endt opp med at jeg ønsker å være med i kampen mot matsvinn, sier hun.

Thorsen innså hvor mye mat hun selv kastet. Hvor mye ville det utgjøre hvis alle verdensborgerne kastet like mye mat som henne?

– Forestill deg CO2-utslippene som fører med den pakka gulrøtter du kjøper. De er dratt opp av jorda, kjørt langt i trailer, pakket inn i plast og sendt til grossister før de sendes til butikken. Så havner de i søppelkassen din. Det er så lett å gjøre noe med, men vi er så privilegerte, sier Thorsen.

Vi kaster nesten 400 000 tonn spiselig mat i Norge hvert år.

– Dette er 42 kilo per nordmann - svimlende høye tall. Det er faktisk forbrukeren som holder tallet oppe. Det er vi som kaster mest.

Hun forteller at det finnes en skjønnhetskonkurranse for frukt og grønt. Alt blir klassifisert i tre klasser, hvor det som heter «klasse ekstra» er frukt og grønt med samme farge, de er symmetriske og ser helt like ut. 

– Klasse 1 og 2 er de grønnsakene hvor noen er korte, veldig lange, tynne, tykke og med skjønnhetsflekker. Når de ser litt mindre pene ut, selges de billigere selv om de kommer fra akkurat samme åker, fordi vi forbrukere er så kresne! Vi vil alltid ha det perfekte.

Lavterskel matblogg

Studentene Hanna Sletta (21) og Ane Løtveit (21) er begge stor fan av Instagramkontoen Fattig student. 

– Vi har fulgt henne siden vi begynte å studere for ett år siden, sier de.

På Instagramkontoen henter jentene inspirasjon, og de har prøvd flere av rettene.

– Det er vanskelig å komme på egne middager. Jeg liker spesielt godt at hun anvender varer det er lett å få tak i. Man kan kjøpe alt på Rema 1000. Det gjør det mer tilgjengelig, sier Sletta.

– Det er også lett å relatere seg til henne fordi hun er på samme alder som oss. Andre matbloggere har mer tid og penger til å lage avanserte retter, mens Fattig student er mer lavterskel, sier Løtveit.

– Jeg er inspirert! Fikk veldig lyst på pizzasnurrene hun nettopp viste fram, ler de.

– Hvor mye penger bruker dere selv på mat hver uke?

– Jeg tror jeg bruker i underkant av 500 kroner. Dessuten er jeg veldig nøye på å sjekke kiloprisene, så jeg bruker lang tid på butikken, sier Sletta.

Moderniserer gamle skikker

– Det jeg gjør er ikke nødvendigvis så revolusjonerende. Jeg var veldig kry over å ha lagd rislapper ut av kokt ris jeg hadde i kjøleskapet og fortalte det til mormor. Hun kunne fortelle meg at hun gjorde akkurat det samme i gamle dager, da man måtte vri og vende på hver eneste matvare for at hele familien skulle bli mett, sier Thorsen.

– Det her er egentlig bare en modernisering av den gamle måten å leve på.

UA vil gjerne ha dine kommentarer. Kommentarer fra anonymiserte brukere og kommentarer med personangrep vil bli slettet. Kommentarer som inneholder lenker må godkjennes manuelt. Det kan derfor ta noe tid før slike kommentarer dukker opp i kommentarfeltet.
comments powered by Disqus
Siste fra forsiden

Ytring:

Mens vi venter på campus – og ny rektor

Tidligere ansattrepresentant i NTNUs styre, Helge Holden, forsøker i et innlegg i Universitetsavisa 15.11 å forsvare beslutningen som han var med på, om å samle NTNU Trondheim på Gløshaugen. Argumentene hans er lite overbevisende, skriver professor Knut H. Sørensen i denne ytringen.

Norske elever får en mer praktisk skole

Fagene blir mer praktiske og utforskende, og det blir mer læring gjennom lek for de yngste barna i de nye læreplanene for grunnskolen og videregående skole.

Hun er valgt til ny leder av Studenttinget NTNU

- Vi må bruke mye tid på campusutvikling fremover, sier Åste Solheim Hagerup. Hun tar over stafettpinnen som leder av Studenttinget NTNU etter Cecilie Bjørnsdotter Raustein fra nyttår.

Gjesteskribenten:

Campussamling til besvær

Det er viktig å holde trykket oppe for å sikre at regjeringen bevilger de store beløpene. Både campusen på Gløshaugen og Ocean Space Centre må bli realisert.