Ytring:

Klart for neste steg i havrommet

Når en førsteamanuensis i anvendt etikk overtar roret til NTNU Havrom etter en robotprofessor, viser det at vi har lykkes med tverrfagligheten i denne satsingen. Vårt felles mål er ansvarlighet i utviklingen og forvaltningen av havrommet.
En ansvarlig teknologiutvikling krever tverrfaglighet. At vi snakker med hverandre selv om vi ikke umiddelbart forstår det de andre holder på med. 
        
            (Foto: Privat)

En ansvarlig teknologiutvikling krever tverrfaglighet. At vi snakker med hverandre selv om vi ikke umiddelbart forstår det de andre holder på med.  Foto: Privat

NTNU Havrom har forsterket interessen for havvitenskap og –teknologi og for kunst, humaniora og samfunnsvitenskap knyttet til det blå elementet . Vi har siden etableringen i 2014 bygd et bredt lag internt som har gjort oss alle bedre.

Når 70 prosent av kloden er dekket av hav, så er det åpenbart at mulighetene er enorme, det samme er utfordringene. Norge har med sine lange tradisjoner både som fiskeri- og sjøfartsnasjon tatt mål av seg til å spille en internasjonal rolle. Det gir oppdrag og retning også til kunnskapsmiljøene. Klima- og miljøutfordringene kaller på handling, men de kaller også på omtanke.

Vi blir bedre sammen

Når NTNU som en av få universiteter/forskningsinstitusjoner ble invitert til regjeringens havkonferanse (Our Ocean) i oktober, tolker vi det som at satsingen har blitt sett og verdsatt. Vi har tatt en posisjon. Den skal vi videreutvikle.

Ingrid har så ofte hun har kunnet understreket hvor heldige vi er som har havet. Vi er også privilegerte som evner å utvikle kunnskap slik at vi kan forvalte ressursene havet byr på. Derfor har NTNU Havrom satt gruvedrift på havbunnen på agendaen. Vi har blant annet sett på muligheter for å lokalisere forekomster og hente ut mineraler fra havbunnen og på risikoen for å skade sårbare økosystemer i havet.

Fremtidens matfat

Det er utallige måter vi kan leve av havet på også i framtiden. Vi skal fortsette å høste og dyrke, nyte og eksportere god norsk sjømat. For å få til dette, og for å sikre bærekraft for verden og sunnhet for den enkelte, må vi utvikle vår kunnskap og teknologi på en rekke områder Det er begrensede muligheter for å øke jordbruk og annen landbasert matproduksjon på en bærekraftig måte, men det er også store miljøutfordringer knyttet til vekst innen sjømatproduksjon. Vi må derfor strebe mot å bli enda flinkere til å utnytte og ta vare på de dyrebare marine ressursene våre i fremtiden.

Finn grønne løsninger

Nordmenn elsker elbiler, men vi er også i førersetet når det gjelder å utvikle miljøvennlige løsninger for sjøtransport. Hydrogen, gass, batteridrift. Kai-anlegg langs kysten bygges stadig om for å kunne håndtere teknologiske og miljømessige nyvinninger. Offentlige etater bestiller. Redere og transportører utvikler og leverer nye teknologiske løsninger i samarbeid med kunnskapsmiljøene. Bærekraft gir konkurransekraft. Grønnere løsninger finnes og NTNU er med å skape dem.

Nye tanker

En ansvarlig teknologiutvikling krever tverrfaglighet. At vi snakker med hverandre selv om vi ikke umiddelbart forstår det de andre holder på med. Det handler ikke bare om vitenskapelig kunnskap, men om verdier og endring av verdier, hvilken kunnskap vi er mottagelig for. Historien og måten vi ser havet på gjennom media, kunst og litteratur kan gi verdifulle innspill til den videre utviklingen og forvaltningen av havrommet.

Denne type tankesett har Siri og mange av hennes kolleger utfordret teknologene i NTNU Havrom med. Det skal det ikke bli mindre av med Siri som ny kaptein.

Nye innfallsvinkler

Kunstens rolle i NTNU Havrom har tilført tverrfagligheten nye dimensjoner. Når en av verdens store kunstsamlere kom til Ocean Week i 2019, berørte det oss alle.  Francesca Thyssen-Bornemisza bruker kunst og andre sterke virkemidler til å si oss noe viktig om hav og ansvarlighet. Både innholdet, framstillingsmåten og kraften i hennes presentasjon gjorde det mer enn tydelig at mangfold er viktig for å styrke vår kunnskap og vårt engasjement for havet.

Vi ser med forventing fram mot neste steg i havrommet. Viktige områder for utvikling er robotisering, automatisering og andre måter å bevege oss i og på havet, nye marine bioressurser og nye måter å gjøre bruk av energi fra vind og bølger. Store utfordringer som klimaendringer, forsuring og forurensing av havet må adresseres. Vi skal utvikle vår kunnskap om et Arktis i endring. Vi skal lære av de mange generasjonene og samfunnene som lever nært havet og ta vare på de gode tradisjonene for å forvalte ressursene og kunnskapen.

Muligheter, ansvar, begeistring og refleksjon

Som dekan på Fakultet for informasjonsteknologi og elektroteknikk vil Ingrid fortsatt jobbe med havrommet og faglig utvikling i blå sektor. Ikke minst vil behovet for IKT-løsninger bli stadig viktigere.

Lederskapet for satsingsområdet er nå i Siri Granum Carsons hender.  Jobb nummer én blir å videreføre samarbeidet med alle de engasjerte og dyktige forskerne knyttet til NTNU Havrom, og å knytte til oss enda flere innsiktsfulle og begeistrede stemmer og hender. Vi skal bygge kunnskap og teknologi til det beste for havet og for samfunnet.  Ansvarlig bruk av havrommet blir svært viktig fremover.



UA vil gjerne ha dine kommentarer. Kommentarer fra anonymiserte brukere og kommentarer med personangrep vil bli slettet. Kommentarer som inneholder lenker må godkjennes manuelt. Det kan derfor ta noe tid før slike kommentarer dukker opp i kommentarfeltet.
comments powered by Disqus
Siste fra forsiden

NTNU vil kvitte seg med Kongsvoll vokterbolig

Mange ansatte og studenter har feriert eller brukt vokterboligen i faglig sammenheng. Nå vil NTNU avhende eiendommen.

- Vi må slutte å kjefte på hverandre

- Det er urettferdig å snakke om «studentene» som om alle norske studenter har sittet i Frognerparken, sier Henrik Asheim.

Flere institusjoner avlyser fadderarrangementer

Linjeforening ved NTNU kjører digital fadderuke ut denne uken etter mistanke om smitte. Fadderuken i ved Universitetet i Bergen (UiB) velger å droppe fadderarrangement på kveldstid.