Eivind vil ha slutt på kjent Samfundet-tradisjon

Lederen av Studentersamfundet støtter forslaget, men vil ikke legge press på medlemmene.

Samfundet bør leve opp til sitt rykte som Norges frieste talerstol, og å fjerne tradisjonen med å presentere seg som medlem vil bidra, mener Eivind Rindal.
Publisert

I 2010, under Studentersamfundets 100-årsfeiring, gikk æresgjest Kronprins Haakon opp på talerstolen i Storsalen, og begynte talen med å si: “Ærede Storsal, mitt navn er Haakon og jeg er medlem”. Ordene fikk en voldsom applaus fra Samfundets medlemmer som var til stede i salen.

I flere år før denne markeringen har det vært tradisjon for medlemmer av Samfundet å introdusere seg med navn og titulere seg som medlem før de holder sitt innlegg. Tradisjonen blir fortsatt praktisert i dag, og nå ønsker Eivind Rindal at tradisjonen legges vekk.

– Hele denne greia med å titulere seg som medlem før man holder innlegg startet før min tid. Visstnok oppsto det en gang på 90- eller tidlig 2000-tallet hvor medlemstallet og oppslutningen på samfundsmøtene var mer laber enn i dag, og hvor man ville gjøre det mer stas for personer å være medlem, sier han.

Han er selv medlem av Studentersamfundet, og sitter for tiden i Rådet, som har som oppgave å kontrollere at Samfundets økonomi styres i henhold til de interne lovene. Under festmøte i Storsalen den 8. februar holdt han et innlegg hvor han ba folk tone ned denne tradisjonen.

– Motivasjonen min bak forslaget er at jeg vil tydeliggjøre debatten under disse møtene. At man introduserer seg som medlem tar fokuset litt vekk fra innholdet i innleggene man presenterer. Debattklimaet i Norge i dag viser at man heller diskuterer i lukkede fora enn å diskutere sammen face-to-face, forteller Rindal, som mener Samfundet bør leve opp til sitt rykte som Norges frieste talerstol, og tilrettelegge for at alle føler seg velkomne til å delta i debattene.

Mener alle må ta ansvar

Samfundet har en jevn gjennomstrømning av medlemmer, og Rindal mener at om noe praktiseres i kun noen få år så oppleves det plutselig som en tradisjon som har vært der siden starten. Noe som igjen kan gjøre det litt nifst for utenforstående å ta ordet.

– Man ser ofte at de som føler seg forpliktet til å nevne at de ikke er medlemmer blir litt flakkende i blikket og virker nervøs når de står på talerstolen. Selv om oppslutningen på samfundsmøtene er mye bedre enn for noen år siden, så synes jeg ikke antall personer som går opp på talerstolen hvert møte har vokst noe særlig.

Rindal har fått noen positive tilbakemeldinger etterpå, men melder samtidig om at det har skjedd lite endring i praksis. Han sier at alle møtedeltakere på Samfundet må bidra til å tilrettelegge for mer åpen debatt under arrangementer, samtidig som samfundsstyret må ta sin del av oppgaven.

– Det er klart styret som har ansvar for møtene har et ansvar oppi alt dette, men jeg mener det hovedsakelig er vi alle som deltar på møtene som har et kollektivt ansvar. Vi må alle sammen være bevisst på hva vi gjør og sier.

Leder av Samfundet: – Enig

Samfundets leder, Frida Jerve, stiller seg bak forslaget fra Eivind Rindal.

– Når alle gjentar den samme strofen når de introduserer seg på talerstolen så kan det lett virke som at det å delta i debatten virker veldig strengt. Man blir nervøs for å si noe feil, og det blir mer et hinder for å delta enn en tradisjon man setter pris på. Det er flott at Rindal, som taler så mye under møtene selv, trekker fram denne saken, sier hun.

Jerve gikk selv til valg på at Samfundet burde virke mer åpen under samfundsmøtene, men hun vil likevel påpeke at de ikke kan forby folk fra å si “... og jeg er medlem”.

– Vi kan ikke hindre medlemmer fra å introdusere seg som medlemmer, men vi kommer til å opplyse om at det ikke er nødvendig å si for å kunne holde innlegg under samfundsmøtene. 

Hun opplyser om at styret jobber med å bryte ned den litt vel formelle tonen som i dag preger debattene i Storsalen. 

– Vi tester for eksempel ut en løsning med "vandrende mikrofon", hvor personer kan stille spørsmål fra hvor de sitter i salen, og ikke trenger å gå opp til talerstolen. Dette prosjektet er fortsatt under arbeid, siden de tekniske løsningene under samfundsmøtene ikke helt tillater det ennå.

Vil ha lavere terskel for å tale

Torsdag 27. februar skal den neste samfundslederen for studieåret 2020-2021 velges i Storsalen, og et nytt styre vil settes sammen utover vårsemesteret. Jerve sier det blir opp til det nye styret hvordan de vil behandle saken videre.

– Vi kommer til å introdusere dem om denne problemstillingen og gjøre de bevisste på det, så får de ta egne avgjørelser selv på hva de vil gjøre videre. Det er ikke opp til oss å bestemme hvordan det neste styret skal håndtere saker.

Rindal kommer selv til å være til stede under valget, og legger ikke skjul på at denne problemstillingen kan bli et tema under utspørringen.

– Jeg ønsker at terskelen for å tale foran Storsalen skal bli mer åpen enn det føles for mange i dag. Derfor ønsker jeg å stille spørsmål til lederkandidatene nå på torsdag om hvordan de vil løse det. Mitt håp er at man kan arrangere noen møter uten særlig tematisk innhold, men at mikrofonen skal være åpen for alle som vil si noe.