Ytring:

NTNU må møte felles standarder

Forrige uke ble studentene i Gjøvik møtt med avstengt dør til treningslokalene til Sit på campus. Lokalene hadde blitt stengt av NTNU uten forvarsel til hverken Sit eller studentene, skriver Nina Salvesen og Åste Hagerup.

Publisert Sist oppdatert

Treningsarealene i Gjøvik har lenge vært problematiske. De befinner seg i en gammel kjeller i Ametyst-bygget, uten ordentlige garderober eller dusjer, i et areal som ikke er bygd eller regulert for aktivitet. De siste månedene har NTNU drevet renoveringsarbeid i nærliggende lokaler, og i den forbindelse skrudd av ventilasjonsanlegget. Inneklimaet har vært på grensen til helsefarlige og luften har vært så dårlig at Sit har sett seg nødt til å stenge kondisjonsrommet og uttalt at man kun kan trene der på eget ansvar. I utgangen av forrige uke stengte NTNU kondisjonslokalet igjen, uten forvarsel eller begrunnelse til hverken Sit, som driver lokalet, eller til studentene som bruker det. Her forventer vi bedre.

Hvis NTNU skal fortsette å delegere ansvaret for studentvelferden til samskipnaden så må begge aktørene kommunisere og samarbeide bedre. Det ble før jul forsikret om at stenging skulle bli varslet på forhånd under prosjektperioden, og at alternativt treningsrom skulle fremskaffes. Det har ikke skjedd. Å være en utdanningsinstitusjon innebærer ikke kun å drive undervisning, men det følger et visst ansvar og andre oppgaver som konsekvens. Om NTNU ønsker å ha med Gjøvik i sin portefølje, er de nødt til å også prioritere funksjoner som gjør at det følger standarden til resten av NTNU. 

Egnede arealer for aktivitet i nærheten til campus er en viktig forutsetning for et godt læringsmiljø og studentenes velferd. I Trondheim hadde man aldri funnet seg i en slik standard på fasilitetene, eller at de stenges ned uten forvarsel. Så hvorfor skal vi finne oss i det når det skjer i Gjøvik? NTNU og Sit er nødt til å prioritere funksjoner som gjør det mulig for Gjøvik-studentene å få det samme tilbudet og standarden som resten av NTNUs studenter. Det er kamp om arealene i alle NTNUs studiebyer, men arealer knyttet til studentvelferd og -frivillighet kan ikke komme nederst på prioriteringslisten. Slike funksjoner er like nødvendige som gode læringsareal for å skape et godt universitet med et godt omdømme, så studentens velferd bør være langt oppe på agendaen til universitetet. Dette gjelder spesielt for Gjøvik og Ålesund som ennå tilpasser seg til fusjonen. 

NTNU og samskipnaden må snakke bedre sammen. NTNU har ikke lagt til rette for gode nok lokaler som Sit kan bruke til sine velferdstilbud. Mindre tiltak som NTNU enkelt kan få til er god ventilasjon og tilstrekkelig med garderobefasiliteter, og her må Sit være tydeligere på kravene. Sit har latt det eksisterende treningstilbudet forfalle uten synlige grep for å forbedre situasjonen. Studentene ved NTNU betaler semesteravgift for å få et godt og likeverdig velferdstilbud, og de har betalt medlemsavgift for å trene hos Sit. Det minste man da kan forvente er åpne lokaler med ventilasjon og fungerende garderober.