Sammenslåing for fremtiden

"Der det innad i Trondheim kan lønne seg å samles geografisk, er akkurat plasseringen til Høgskolen i Ålesund og Høgskolen i Gjøvik deres styrke", skriver Elise Landsem og Christian Tangene i dette innlegget, hvor de redegjør for sin stemmegiving i styret.
Elise Landsem og Kristian Tangene representerer studenene i NTNUs styre. De stemte for storfusjon, og forklarer hvorfor i dette innlegget.
(Foto: STUDENTTINGET)

Elise Landsem og Kristian Tangene representerer studenene i NTNUs styre. De stemte for storfusjon, og forklarer hvorfor i dette innlegget. Foto: STUDENTTINGET

Onsdag 28. januar gikk NTNU-styret inn for en fusjon med Høgskolen i Sør-Trøndelag, Høgskolen i Gjøvik og Høgskolen i Ålesund, med 6 stemmer mot 5. Vi tror dette er et valg som vil ha stor betydning for fremtiden til universitetet og norsk utdanning generelt. En sammenslåing bare i navnet skaper ikke et bedre universitet, og mange har uttrykt skepsis til om dette er riktig retning. Denne saken er også så kompleks at det går ikke an å si med sikkerhet hva som er riktig. Vi vil allikevel gjerne gjøre kort rede for de mulighetene ved en storfusjon som gjorde at vi studentvalgte i universitetsstyret stemte for denne løsningen.

NTNUs strategi “Kunnskap for en Bedre Verden” fungerer som styrets kompass i viktige beslutninger. Innledningen lyder som følger:

“NTNU skal legge premisser for kunnskapsutviklingen og skape verdier – økonomisk, kulturelt og sosialt. Vi skal utnytte vår teknisk-naturvitenskapelige hovedprofil, faglige bredde og tverrfaglige kompetanse til å møte de store, sammensatte utfordringene Norge og verdenssamfunnet står overfor.”

Vår vurdering er at NTNU øker sjansene for å oppnå disse målene gjennom en fusjon med HiST, HiG og HiÅ. I fusjon med HiST vil økt samarbeid mellom handelshøyskolen og NTNUs miljøer innen industriell økonomi og samfunnsøkonomi etablere oss som et av de sterkeste økonomimiljøene i Norge. Bedre integrering av lærerutdanningen vil være viktig for å sørge for et helhetlig utdanningsløp fra grunnskole til videregående, og berede grunnen for regjeringens krav om femårig lærerutdanning. Vårt nasjonale mandat innen teknologi vil styrkes ved at vi får inn treårige ingeniørbachelorgrader slik våre partnerinstitusjoner i Nordic 5-tech har.

Det vil også gjøre det lettere å rendyrke forskjellen mellom en praktisk og teoretisk ingeniørutdannelse. Til sist vil et felles helsefakultet legge til rette for at alt helsepersonell lærer seg god felles kommunikasjon og forståelse av hverandres roller allerede før de kommer ut i arbeidslivet. Slike tiltak for bedre helsetjenester er ekstremt viktige i en nær forestående fremtid der det vil bli stilt økende krav til kompetent helsepersonell som følge av eldrebølgen. I tillegg til disse fordelene vil også en enhetlig institusjon i Trondheim gjøre det mulig å skape ikke bare Norges, men Nordens beste studieby. I stedet for å konkurrere om midler fra Kunnskapsdepartementet til campusutvikling kan HiST og NTNU stille samlede krav og på sikt skape en felles studentidentitet.

Der det innad i Trondheim kan lønne seg å samles geografisk, er akkurat plasseringen til Høgskolen i Ålesund og Høgskolen i Gjøvik deres styrke. Disse to høgskolene har en tilknytning til det lokale næringslivet som sikrer at forskningen blir gjort i tråd med behovene som finnes utenfor akademia. For Høgskolen i Ålesund har dette skapt sterke fagmiljøer innen maritim teknologi, imens Gjøvik er blant de fremste i verden innen informasjonssikkerhet.

Selv om hovedbegrunnelsen for en fusjon med disse to høgskolene er næringstilknytning og noen sterke teknologiske forskningsmiljøer, vil det utdanningsmessig være fordeler med en økt studentmobilitet, som gir muligheter for mer næringslivsrettede masteroppgaver for NTNUs studenter. Alt i alt mener vi at alternativet med en storfusjon innebærer alle fordelene som finnes i en lokal fusjon, samt de tilleggspunktene som er skissert ovenfor. De ekstra utfordringene ved en større fusjon oppveies etter vår mening av de mulige gevinstene. Derfor stemte vi for denne satelittløsningen fremfor alternativet som bare inkluderte en fusjon med HiST.

For å gjøre de potensielle fusjonsfordelene til en realitet i tiden fremover er en god sammenslåingsprosess ekstremt viktig. Alle medlemmene i NTNU-styret er klar over at fusjoner er krevende målt i både tid, lederfokus og andre ressurser. Helt essensielt er det da at de som har ansvaret for å gjøre omstillingene er motiverte.

For vår del var det derfor fantastisk å delta på NTNU sitt lederseminar i Oppdal, i dagene før styrevedtaket. Her var nøkkelpersonene for en vellykket fusjonsprosess - dekaner og instituttledere - samstemte om  at de så mulighetene for å gjøre NTNU enda bedre, uavhengig av hvilket alternativ styret innstilte på. Dette optimistiske fokuset på kontinuerlig utvikling må vi ta med oss i prosessen fremover, og kombinere med et kritisk blikk for hva som skaper utdannings- og forskningskvalitet. Som det ble sagt på lederseminaret på Oppdal: det NTNU vil, det får vi til.

UA vil gjerne ha dine kommentarer. Kommentarer fra anonymiserte brukere og kommentarer med personangrep vil bli slettet.
comments powered by Disqus
Siste fra forsiden

Universitetsavisa ansetter journalist

UA lyser ut en hundre prosents stilling som digital nyhetsreporter.

Konflikten ved IHS:

- Fare for utvikling av fryktkultur

- Ledelsen må ta dette på stort alvor, formaner tre professorer ved Institutt for historiske studier. De advarer mot utvikling av fryktkultur ved instituttet.

Ytring:

NTNU styres ikke etter omdømmemålinger

«Vi må være innstilt på at vi også i fremtiden vil få nye bestillinger fra verden rundt oss», skriver rektor Gunnar Bovim i en kommentar til ytringen fra Ronny Kjelsberg og Arve Hjelseth.

Bitter konflikt ved IHS:

Beskylder ledelsen for «illegitim maktbruk»

Professor Kristian Steinnes er sentrum i en bitter konflikt ved Institutt for historiske studier (IHS). Et varsel om flytting av ham får en gruppe kolleger til å reagere skarpt. – Et uventet og hardt slag, sier Kristian Steinnes om flyttevarselet.