Stor interesse for å forske på korona

Over hundre forskningsmiljøer har meldt sin interesse for Forskningsrådets hasteutlysning til koronaforskning.
Søknadsfristen er 31. mars. Kun de som nå har meldt sin interesse, kan søke. 
        
            (Foto: Alissa Eckert, MS; Dan Higgins, MAM)

Søknadsfristen er 31. mars. Kun de som nå har meldt sin interesse, kan søke.  Foto: Alissa Eckert, MS; Dan Higgins, MAM

I en hasteutlysning har Forskningsrådet satt av inntil 30 millioner kroner til forskning på spørsmål som er relevante for å håndtere koronavirusutbruddet. 114 fagmiljøer over hele landet har meldt sin interesse for å levere søknad 31. mars, skriver Forskningsrådet i en pressemelding.

Skissene som er levert inn kommer fra en rekke institusjoner over hele landet og er innenfor mange ulike fagdisipliner. Nær 60 av skissene kommer fra universitetene, 20 kommer fra forskningsinstituttene og 30 fra helseforetakene. Næringslivet er også koblet på i flere av skissene.

Alle som har levert skisse vil få en tilbakemelding i løpet av få dager. Frist for å sende inn full søknad er 31. mars.

–  Forskningen skal bidra til å evaluere behandling og gi systematisk kunnskap om spredningen og effektene av viruset. Det er lovende å se så at så mange, sterke, norske forskningsmiljøer har meldt sin interesse, sier helse- og omsorgsminister Bent Høie.

– Jeg tror det vil komme mye god og nyttig forskning ut av disse midlene, men dessverre er det også trolig mange relevante prosjekter med høy kvalitet som vil få avslag. Vi vil sammen med norske myndigheter se på mulige tilleggsmidler for å kunne finansiere flere av prosjektene som har høy vitenskapelige kvalitet og åpenbart stor relevans i dagens situasjon, sier administrerende direktør i Forskningsrådet John-Arne Røttingen.

Forskningsrådet vil behandle søknadene så raskt som praktisk mulig slik at de som har søkt kan få svar rett over påske.

Tiden er knapp

Det er viktig å starte forskningen mens epidemien fortsatt er i en tidlig fase, og tidsplanen er stram.  

– Vi mangler fortsatt mye kunnskap om koronaviruset, sier Røttingen. Vi vet blant annet ikke hvor smittsomt viruset egentlig er, hva som bidrar til spredning, hvilke risikofaktorer som påvirker spredning og sykelighet og hvor alvorlig infeksjonen er. Vi trenger forskning som kan hjelpe oss å forstå viruset og evaluere effektene av ulike behandlingstiltak. Mye av dette bør vi også gjøre i internasjonalt samarbeid. Men vi ønsker også forskning på bredere samfunnsaspekter. Det er viktig å komme i gang med intervjuer og datainnsamling mens krisen pågår. Det er mye vi kan lære nå slik at vi er bedre rustet neste gang et virus bryter ut, sier Røttingen.

UA vil gjerne ha dine kommentarer. Kommentarer fra anonymiserte brukere og kommentarer med personangrep vil bli slettet. Kommentarer som inneholder lenker må godkjennes manuelt. Det kan derfor ta noe tid før slike kommentarer dukker opp i kommentarfeltet.
comments powered by Disqus
Siste fra forsiden

Disputerer om erfaringene med å sitte ni år i fengsel

Han satt over ni år i fengsel. 26. august disputerer Andreas Ribe-Nyhus med avhandlinga «Indre og ytre soning».

Syv av åtte fakultet har ikke planer om ekstra koronatiltak

Torsdag ble det kjent at et fakultet ved NTNU har innført innreisekarantene for ansatte. De øvrige fakultetene forholder seg foreløpig til NTNU og myndighetene sine retningslinjer.

At «tyskervitsen» ble en sak, er problematisk på mange måter

Når folkeskikk settes opp mot ytringsfrihet, ender vi med at bare ufarlige utsagn kan fremmes.

Anbefaler munnbind i enkelte situasjoner

Helsedirektoratet ønsker nå bruk av munnbind enkelte steder og i enkelte situasjoner.