Økonomer starter nettsted for å bidra til uavhengige analyser og diskusjoner

- Nå er det viktig med balanserte analyser fra samfunnsøkonomer som ikke representerer særinteresser, sier NTNUs Ragnar Torvik, som er en av initiativtakerne.

Vil fremme uavhengige økonomiske analyser: Ragnar Torvik er professor i samfunnsøkonomi ved NTNU.
Publisert Sist oppdatert

Sammen med ti andre samfunnsøkonomer har han tatt initiativ til en åpen plattform for koordinering, diskusjon og formidling av uavhengige analyser av koronakrisen.

Torvik lister opp tre grunner for at det er behov for et slikt nettsted.

Den ene er at økonomer til vanlig er veldig involvert i politikkutforming. Da handler det gjerne om utredninger og arbeid i utvalg, altså noe som strekker seg over tid. Nå ser samfunnsøkonomene at det haster og at det er behov for raskere analyser.

- Vi vil stimulere til at økonomene skal bidra til gode analyser nå, slik at politikerne har bakgrunn for å ta gode beslutninger, sier Torvik.

Han understreker at initiativet fra økonomene ikke skyldes at de har et bestemt syn på det som nå skjer.

Rentekutt og egeninteresse

Den andre grunnen er at det er viktig å ha uavhengige økonomer som også bidrar med analyser. Mediebildet er ofte dominert av økonomer som ikke er uavhengige, mener Torvik, og viser til den første tiltakspakka som kom 13.mars.

- Da sa en del sjeføkonomer i bankene at tiltakspakka var for liten, noe jeg tror de fleste var enige i. Mange uavhengige økonomer sa i tillegg at de private bankenes oppfølging av rentekuttet var for lite og kom for seint. Ingen økonomer i bankene kommenterte dette, sier han.

Seinere snudde bankene og kuttet renta likevel. Ifølge Torvik skjedde dette på bakgrunn av at uavhengige økonomer og folk reagerte på at det tok så lang tid å få ned renta.

Ragnar Torvik og Hilde C. Bjørnland var to av samfunnsøkonomene som tok til orde for at bankene burde følge opp sentralbankens rentekutt raskere og kraftigere. Sjefsøkonomene utalte seg ikke om egne arbeidsgiveres rentekutt, men var mest opptatt av at myndighetenes tiltakspakker skulle være større.

Hvem tar støyten?

Den tredje grunnen er at de håper nettstedet blir et nyttig og lett tilgjengelig sted for både journalister, myndigheter, embetsverk og den nyopprettede ekspertkommisjonen om Covid-19. 

Én av analysene på nettstedet har allerede fått mediedekning. Dagbladet skrev søndag om undersøkelsen: « Hvem tar støyten? Arbeidsmarkedet under korona-krisen» av Bernt Bratsberg, Simen Markussen, Knut Røed og Oddbjørn Raaum ved Frisch-senteret og Trond Vigtel fra Statistisk sentralbyrå og Gaute Eielsen fra Nav.

De har sett på hvordan lønnstakere, dagpengesøkere, familier og bedrifter blir rammet av den unntakstilstanden som nå råder. For lønnstakere kom de fram til at alle lag av befolkninga er berørt, men at noen er mer rammet enn andre:

- Risikoen for oppsigelse eller permittering er klart større for arbeidstakere med lav inntekt, lav utdanning, og lavinntekts familiebakgrunn.

* Yrke og bransje viktig: Ikke-samfunnskritiske jobber som innebærer fysisk kontakt med andre, er mest utsatt for permittering.

* Kvinner er mer utsatt enn menn.

* Unge er mer utsatt enn eldre.

* Innvandrere er mer utsatt enn norskfødte.

Ønsker bidrag

Ønskede bidrag til nettstedet er:

- Analyser av Covid-19s effekt på økonomien, inkludert helse

- Analyser av økonomiske politiske svar på Covid-19

- Diskusjon om prinsipper og statistikk som trengs for evaluering av politikken.

Bidrag kan sendes til oslomacrogroup@gmail.com

I tillegg til Ragnar Torvik står følgende samfunnsøkonomer bak dette initiativet:

Annette Alstadsæter (NMBU), Torfinn Harding (UiS), Edwin Leuven (UiO), Kjell Erik Lommerud (UiB), Katrine Løken (NHH), Gisle Natvik (BI), Oddbjørn Raaum (Frischsenteret), Kjell Gunnar Salvanes (NHH), Kjetil Storesletten (UiO) og Fredrik Wulfsberg (Oslomet).