Uenige om hvem som bør ta regningen for valutakrisen

NTNU må regne med økte utgifter på grunn av valutakrisen.

– Vi skal for eksempel kjøpe inn avansert lab-utstyr for å utvikle forskningslaboratoriene våre, og bruker da gjerne utenlandsk valuta. Dette medfører store ekstrakostnader for oss, fordi krona har falt så mye i verdi. Det kan gi opptil 30 prosent i ekstrakostnader, sier Bjarne Foss, prorektor for forskning ved NTNU.

Forventer bidrag fra Forskningsrådet

Universitetene konkurrerer blant annet om midler fra Forskningsrådet til slike innkjøp.

– Vi forventer at Forskningsrådet vil være fleksible og kompensere for en vesentlig del av disse ekstrakostnadene, sier Foss.

Men Forskningsrådet vil ikke det.

– Nei, det er ikke vår rolle å bære valutarisiko, sier Kristin Danielsen, områdedirektør for internasjonalisering og forskningssystemet.

– Bør vurdere å sikre valutakursen

Hun viser til at det er valutakursen ved innsending av revidert søknad som gjelder.

– Jeg forstår at NTNU kan bli litt skuffet over dette, men det er det standpunktet vi har tatt. Universiteter som kjøper utstyr må ta høyde for valutarisiko, og jeg vet at NTNU har veldig flinke folk som jobber med innkjøp og trolig er valutasikring vurdert. For større innkjøp i fremmed valuta bør man kanskje vurdere å sikre valutakursen ved kontraktinngåelse, slik at kostnadene uttrykt i norske kroner er forutsigbare? sier Danielsen.

Foss sier han på nåværende tidspunkt ikke har flere kommentarer til Forskningsrådets uttalelser.