Store forskjeller mellom fakulteter:
SU gir bokstavkarakterer til nesten alle studentene
NTNU har besluttet å endre 370 emner hvor det avlegges eksamen denne våren fra bokstavkarakter til enten bestått eller ikke bestått. Ved Fakultet for samfunns- og utdanningsvitenskap (SU) endrer de bare tre emner.
- Det viktigste har vært å sikre muligheten for gjennomføring av alle eksamener digitalt, prodekan for utdanning ved SU-fakultetet, Tine Arntzen Hestbek
NTNU
Prodekan for utdanning ved SU, Tine Arntzen Hestbek, sier endring fra bokstavkarakterer til bestått eller ikke bestått ikke har vært en stor problemstilling for dem.
- Da NTNU åpnet for en begrenset endring av vurderingsordninger, altså fra skriftlig eller muntlig til hjemmeeksamen, gikk det først ut beskjed om at det ikke var mulig å endre karakterskala. Denne beskjeden gikk ut til våre fagmiljøer, som straks begynte å gjennomgå de aktuelle vurderingsordningene. På dette tidspunktet var det ikke avklart at eksamener med fysisk oppmøte kom til å bli avlyst, og det var mange uavklarheter til gjennomføring av digital eksamen. Situasjonen har forståelig nok vært uoversiktlig, og det viktigste har vært å sikre muligheten for gjennomføring av alle eksamener digitalt, sier Hestbek.
LES OGSÅ: 370 emner endres til bestått/ikke bestått
Ulike meninger på fakultetet
Prodekanen forteller at fakultetet er klar over at det er ulike meninger blant studentene, samt noen faglærere, og vil understreke at målet er å tilrettelegge på en best mulig måte slik at bruk av vedtatte karakterskala ikke skal oppleves som problematisk.
- For SU er det viktig å presisere at UH-lovens karakterskala bestått eller ikke bestått er en selvstendig vurdering uten sammenheng med den graderte skalaen med bokstavkarakter. Karakteren fastsettes ved å vurdere besvarelsen eller presentasjonen i forhold til beskrivelsen av det ideelle læringsutbyttet for emnet, sier Hestbek.
Hun forteller at fakultetene som benytter denne skalaen må utarbeide fagspesifikke beskrivelser av vurderingskriteriene.
- Den graderte karakterskalaen med fem trinn fra A til E for bestått og F for ikke bestått gir god mulighet til å synliggjøre graden av måloppnåelse i forhold til læringsutbyttebeskrivelsen for emnet. For eksempel indikerer de to svakeste ståkarakterene at «kandidaten viser liten vurderingsevne og selvstendighet» og at «prestasjonen har noen vesentlige mangler», sier Hestbek.
Hun sier videre at karakterskalaen bestått eller ikke bestått derimot ikke gir mulighet til å synliggjøre at en ståkarakter i realiteten kan uttrykke en forholdsvis svak eller høy måloppnåelse.
Flere problemstillinger ved endring
- I de tilfellene der karaktersettingen må begrunnes ved klage, må begrunnelsen vare kvalitativ og ikke vise til den graderte skalaen med bokstavkarakter. Begrunnelsen skal forankres i beskrivelsen av ideelt læringsutbytte for det aktuelle emnet, og forklare hvorfor måloppnåelsen ikke er tilstrekkelig for karakteren bestått, sier prodekanen.
Det er også en del andre problemstillinger knyttet til endring av karakterskala, ifølge Hestbek. Hun nevner at studenter ikke får gjennomsnittskarakter i graden, at emnene som avlegges i vår ikke kan inngå i beregning av karaktersnitt eller at studenter som tar gjentak, for eksempel for å komme inn på master, ikke får forbedret karaktersnittet.
Slik er fordelingen av emner hvor det endres fra bokstavkarakter til bestått eller ikke bestått:
Det humanistiske fakultet (HF): 13 emner
Fakultet for ingeniørvitenskap (IV): 84 emner
Fakultet for informasjonsteknologi og elektroteknikk: 194 emner
Fakultet for medisin og helsevitenskap (MH): 6 emner
Fakultet for økonomi (ØK): 13 emner
Fakultet for naturvitenskap (NV): 52 emner
Fakultet for arkitektur og design (AD): 5 emner
Fakultet for samfunns- og utdanningsvitenskap (SU): 3 emner
- Kan like gjerne jukse seg til bestått som til en karakter
SU-fakultetets fokus er nå å tilrettelegge for at studentene skal få best mulig undervisning fram til eksamen. Hestbek skryter av institutt og faglærere og sier de gjør en formidabel jobb for å bidra til at studentene skal få et godt læringsutbytte og få gjennomført sine eksamener.
- Alle skoleeksamener har blitt endret til hjemmeeksamen eller oppgave. Det samme gjelder eksamener knyttet til ekskursjoner og lignende. De fleste planlagte muntlige eksamener er blitt omgjort som følge av studentenes og faglæreres arbeidssituasjon med hjemmekontor og omsorg for barn, og med uvissheten om hvor mange som kan bli syke. Å endre eksamensform fra skriftlig til muntlig anbefales ikke, gitt de samme årsaker. Studentene har som kjent ikke klagerett på muntlig eksamen. Det er kun ved formelle feil, og gitt situasjonen mener vi dette ikke vil være optimalt, sier Hestbek.
- Frykter dere juks?
- Det har ikke vært noe utbredt tema i omlegging av vurderingsordninger. SU har mange emner og mange ulike vurderingsformer, og vi anvender erfaringer når vi nå særskilt endrer skoleeksamener. Ved omlegging til hjemmeeksamen forutsettes det at også eksamensoppgaven tilpasses til dette formatet.
Prodekanen sier dette er krevende og utfordrer fagmiljøene. Samtidig melder alle institutt om utstrakt faglig samarbeid om både undervisning og vurdering, ifølge Hestbek.
- Vi har samtidig forståelse for at andre fakultet gjør andre vurderinger ut fra fagenes egenart og eventuelt juks, men vi ser ikke at en overgang til bestått eller ikke bestått løser denne utfordringen. En student kan like gjerne jukse seg til bestått som til en karakter, sier hun.
Les alle UAs saker om koronaviruset her.
Følg UA på Facebook, Twitter og Instagram.
