Viktig at lederne tar ansvar for sine ansattes psykiske helse

HMS-sjef Hilde Apneseth er litt bekymret for de NTNU-ansatte. – Det er veldig viktig at lederne følger dem godt opp i denne tiden, sier Apneseth.

Hilde Apneseth, leder HMS-avdelingen
Publisert

I disse dager sitter omtrent alle NTNU-ansatte på hjemmekontor. Det er en annen hverdag, uten et sosialt arbeidsmiljø å støtte seg på.

– Vi er opptatt av dette, og jeg er litt bekymret for de ansatte. Altså, jeg tror veldig mange takler det fint. Men det er utrolig viktig at vi fanger opp de som har det dårlig nå, sier Hilde Apneseth, seksjonssjef ved HMS-seksjonen.

Problemer med hjemmekontorsituasjonen kan være ensomhet, manglende motivasjon eller vanskeligheter med å konsentrere seg.

– Det er også slik at det kan være verre å ha for lite å gjøre, enn for mye. Et annet poeng er at det er mye fokus på småbarnsforeldre, og stresset det medfører å ha barna hjemme nå. Men det kan være minst like vanskelig å være enslig og aleneboende i en situasjon som denne, ensomheten kan bli påtrengende når man ikke kommer seg ut og får møtt sine kolleger, sier Apneseth.

Ledernes ansvar

Ansatte som har det vanskelig, har anledning til å ta kontakt med bedriftshelsetjenesten for å få noen å prate med. Men ifølge Apneseth er det ikke veldig mange som gjør det.

– Noen tar kontakt med oss, men vi har kapasitet til å ta imot flere samtaler. Men det er nok slik at det oppleves som et stort skritt å ta kontakt med noen man ikke kjenner, sier hun.

Bedriftshelsetjenesten hadde også påskeåpen telefon, men fikk svært få henvendelser. Hun understreker at det først og fremst er ledernes ansvar å passe på at de ansatte har det bra nå.

– For å støtte lederne i dette arbeidet, har vi lagt ut mange gode råd på infosiden om koronaviruset på NTNUs intranett, sier Apneseth.

Her er det en egen fane som heter Psykososial omsorg- hvordan ivareta ansatte.

– Jeg forventer jo at alle ledere leser de rådene vi kommer med, og følger opp sine ansatte godt. Men det er klart at ledere har ulike styrker, og noen er nok flinkere enn andre, sier Apneseth.

Blant rådene til lederne er blant annet å ringe ansatte jevnlig, isteden for å sende mail. Se flere råd i faktaboksen.

På siden ligger det også konkrete råd om egenomsorg rettet mot ansatte som har hjemmekontor.

– Ingen unnskyldning å ha mange ansatte

Apneseth mener at ledere som har ansvar for mange ansatte, likevel må følge hver enkelt tett.

– Noen kan ha ansvar for 80-100 ansatte, men det er ingen unnskyldning for ikke å følge dem opp. Leder har ansvaret, men det kan være hensiktsmessig å bruke for eksempel gruppeledere til å sørge for den tette oppfølgingen av hver enkelt, sier Apneseth.

Kollegafellesskapet er også viktig, påpeker hun.

– Mange er kjempeflinke til å arrangere sosiale treff over nett, og til å ringe hverandre. Generelt må jeg si at de ansatte har vært veldig flinke til å omstille seg til hjemmekontorsituasjonen, sier hun.

Uvissheten

Imidlertid begynner situasjonen nå å trekke ut i langdrag. NTNUs ansatte har sittet på hjemmekontor siden 12. mars, og hvor lenge de skal fortsette med det, er uvisst.

– Vi er klar over at det er vanskelig med så mye usikkerhet. Til å begynne med var alle i en mobiliseringsfase, vi skulle gjøre en innsats. Etter hvert går lufta ut av ballongen, og det kan bli vanskeligere å holde motivasjonen oppe. Det er jo sannsynlig at hjemmekontor-situasjonen vil vare en stund, sier Apneseth.

– Får dere vite det dersom et økende antall av de ansatte begynner å slite psykisk?

– Ja, vi har jevnlige møter med dekaner, med HR og med HMS, og vi vil få signaler. Men det er som sagt veldig viktig at lederne fanger opp dette, sier Apneseth.

Ett av tiltakene NTNU planlegger, er et webinar for ledere torsdag 23. april kl 14.

– Her ønsker vi å gi gode råd om hvordan de kan hjelpe sine ansatte, og dele erfaringer. Detaljene er ennå ikke klare, men vi håper at det kan bidra til å hjelpe ledere og ansatte, sier Apneseth.

Usikkerheten det verste

Professor Roger Hagen ved Institutt for psykologi, NTNU, sier usikkerheten ved situasjonen kan være det verste for mange.

– Jeg tror mange føler på en frustrasjon nå. Det er ingen vanlig hverdag mer. Vi kan ikke spille fotball, det blir ikke 17. mai-feiring, ingen kino. Og dette er ikke en eksil vi har valgt selv. I tillegg vet vi ikke hvor lenge det varer, sier Hagen.

Han mener at vi ikke kan fortsette med isolasjonen i all evighet.

– I begynnelsen hadde vi en dugnadsfølelse. Men ved en dugnad blir man ferdig med jobben, og får en god følelse. Her finnes det ingen sluttdato, og da oppstår det etterhvert en trøtthet. Det er begrenset hvor lenge mennesker orker så strenge tiltak og isolasjon, sier Hagen.

Hjemmekontor- greit for de introverte

Han mener det vil være ulikt hvor godt folk takler selve hjemmekontortilværelsen.

– For introverte er det sikkert helt fint. Vi ved universitetet har også tidligere hatt hjemmekontor iblant for å være effektive og slippe avbrytelser, men det er noe annet når det er pålagt - da savner man de sosiale møtene og praten, sier han.

Hagen mener mange med hjemmekontor nok har slitt med å kombinere barnepass med jobbhverdag.

– Da handler det mest om å overleve. Jeg tror nok ganske mange i Norge trekker et lettelsens sukk nå når barnehager og skoler åpner igjen, sier Hagen.