"Departementet overkjører NTNU"

- NTNU er blitt en brikke i et politisk spill, framholder fire styrerepresentanter i dette innlegget, hvor de går inn for å legge samlingstanken død, og i stedet satse hardt på Dragvoll.

Publisert Sist oppdatert

NTNU har siden vedtaket om to-campusløsning i 2006 hatt nybygg på Dragvoll øverst på sin prioriteringsliste for byggeprosjekter. Dette har, til tross for tallrike møter med statlige myndigheter, ikke latt seg realisere. NTNU har i stedet blitt en brikke i et politisk spill der vårt ønske om en videre utbygging på Dragvoll er i konflikt med lokale og regionale politikeres ambisjoner om byutvikling.

Resultatet er at Kunnskapsdepartementet (KD) systematisk har neglisjert NTNUs vedtak om en to-campusløsning. Vi beklager sterkt den mangelen på handlingsrom og forringelse av læringsmiljø dette har skapt for NTNU.

Plassmangel

I mellomtiden har plassmangelen på Dragvoll, der halvparten av NTNUs drøye 20 000 studenter hører til, blitt stadig mer prekær. Store plasttelt har blitt benyttet for å ta imot nye studenter. Kinosaler, klasserom ved byens skoler og hotell er brukt som provisoriske forelesningslokaler. I tillegg havner et betydelig antall studenter fra Dragvoll i tidsklemma fordi de følger forelesninger i humanistiske og samfunnsvitenskapelige fag på Gløshaugen der det fortsatt er ledig kapasitet. For å få kabalen til å gå opp, kjører en rekke forelesere dobbelttimer uten pause for at lærerstudenter og andre skal rekke opp til Dragvoll til neste forelesning.

Kan ikke fortsette

Slik kan det ikke fortsette. Det var også grunnen til at NTNUs styre på sitt møte 10. oktober 2012 signaliserte et klart ønske om å få en snarlig politisk avklaring på den låste situasjonen som vi har havnet i. For å få fremdrift i campussaken, åpnet vi i oktobermøtet også for å få en prinsipiell avklaring på om samlokalisering kan være en mulig vei å gå. KDs svar gir intet håp om en snarlig løsning.

I stedet ledes vi inn i nye utredninger og konsekvensutredninger. Dette slukker håpet om en snarlig løsning på de plassproblemene vi har. Det har vi vanskelig for å akseptere.

Vei ut av uføret

Utfordringen vår er å finne en vei ut av det uføret politikerne har ført NTNU inn i. Dersom NTNU velger å følge KDs krav om en ny konseptvalgutredning (KVU), har det følgende konsekvenser:

• Et første nybygg vil tidligst kunne stå ferdig i 2020. Dette skyldes tidsforbruket i statens utredningsreglement (KVU, KS1, KS2) samt prosjekterings- og byggetid.

• Gevinsten ved et eventuelt salg av Dragvoll havner i statskassen og står ikke til disposisjon for nybygg. Salget vil imidlertid kunne åpne for at NTNU kan ”kjøpe” seg plasser framover i køen av statlige utbyggingsprosjekter. Samtidig vil NTNUs planer fremdeles prioriteres opp mot andre nybygg i universitets- og høyskolesektoren i de årlige budsjettprosessene.

• Ingen av de fem forutsetningene som styret la til grunn for en videre utredning i sitt vedtak 10. oktober 2012 er oppfylt. KD inviterer dermed ikke til en god prosess for NTNUs framtidige utvikling.

10-15 år i kø

Et realistisk scenario, dersom samlokalisering vedtas, er dermed at «Dragvoll» etableres med betydelig mindre arealer enn i dag i nærheten av Gløshaugen. Dette vil ta 10-15 år. Årsaken er enkelt sagt bygningskø-prioriteringer og økonomi. Samtidig vil NTNU ha gitt fra seg en betydelig bygningsmasse og arealer på Dragvoll.

Tilliten til KD bør være lav

NTNUs tillit til KD i denne saken bør, slik vi ser det, være lav. På styremøtet i neste uke vil vi derfor være særlig opptatt av følgende:

Rektors notat til behandling i Styret førstkommende onsdag

1) Det er uaktuelt for NTNU å bruke særlig med ressurser på nye utredninger. Ett alternativ er å stå på styrevedtaket fra 10. oktober 2012. Det betyr at KD avlyser utredningen samtidig som vi ber departementet om å detaljprosjektere et nybygg på Dragvoll.

2) Det haster med å finne konkrete løsninger for de studenter som starter semestrene med forelesninger i telt, på kino eller hotell, eller de som farter i skytteltrafikk mellom Dragvoll og Gløshaugen for å rekke forelesningene sine. Dette rammer læringsmiljøet og går ut over utdanningskvaliteten til våre studenter.